Noen alenemødre (eller andre) her med lederstilling?

[Espoir]

Er det stress? Skal på jobbintervju, er alene m tre barn (fra 7-18 år). Er litt usikker på om der kan bli for mye og gå veldig ut over tiden med barna.

Hva er dine erfaringer?

[Anonym bruker]

Kommer vel helt an på hva du skal jobbe med? Der jeg jobber er det mer enn nok stress uten lederstilling ... Du må vel regne med å ta kvelder og helger til hjelp, så hvis du er villig til det er det vel greit. Blir jo til at du må jobbe mye over 100 % stilling.

[Espoir]

Det er i det offentlige. jobben jeg har nå er ikke noe stress, veldig selvsgendig. men lite utfordrende. I den andee jobben vil jeg tjene mer enn 50 % mer enn jeg tjener nå. Kommer godt med når man rr aleneforsørger, men det jo andre ting i livet som også teller, f.eks tid og overskudd til barna.

Hi

 

[Anonym bruker]

Det spørs jo helt på bedriften, men ofte så innebærer en lederstilling mye mer enn 100% ja. Jeg gruer meg til jeg skal tilbake til min, og jeg har bare ett barn (i permisjon nå).

[Espoir]

Takk fie kommenrarer. Andre, kanskje noen flere med lederjobber? Hører gjerne deres erfaringer?

[Anonym bruker]

Jeg har hatt , men det ble for travelt med 3 skolebarn og hus og hjem og ta vare på i tillegg.

 

Drev for meg selv og hadde minimum 15 timers jobbdag, la ned driften og omskolerer meg nå til å få en stilling som er godt betalt med mindre jobbing.

 

Men det kommer jo mye an på hvor mye hjelp du får fra far og andre i slekta, hvor godt det kommer til å gå. Jeg hadde bare meg selv, og rakk ikke over alt som skulle gjøres uten å være oppe døgnet rundt

 

Men du kan jo alltids prøve, og lykke til!

[Espoir]

Jeg er enke, så har ingen hjelp fra rar. mne jeg har au pair, og de to eldste er jo 14 og 18.

[Anonym bruker]

Jeg har hatt, men måtte si den fra meg siden det ble altfor mye for meg.

 

Selv om jeg hadde faste arbeidstider ble det ofte mer enn 100% prosent, ble sittende på søndager med vaktlister, budsjetter o.l. I perioder med mye å gjøre på jobb hadde jeg veldig dårlig samvittighet når jeg gikk hjem kl fire, og ble jeg på jobb hadde jeg dårlig samvittighet for de hjemme.

 

Følte ikke jeg strakk til noe sted, hverken hjemme eller på jobb.

 

Jeg fant ut at denne perioden av livet med barn trenger jeg en jobb jeg kan komme på om morgenen, få arbeidsoppgavene jeg skal gjøre og så gå hjem med god samvittighet etter endt dag. Jeg har ikke mulighet til å bruke søndager og kvelder på papirarbeid jeg ikke har fått unna i løpet av arbeidsdagen osv nå som jeg har flere barn å følge opp.

 

Vi måtte snu litt på budsjettene, betale mindre på lånene, være mer forsiktige i forbruket vårt, men for meg er det absolutt verdt det. Jeg kan jobbe 120% og tjene gode penger til å betale ned resten av gjelden osv når ungene blir større og ikke trenger meg på samme måte som nå...

[Anonym bruker]

Hm...Fint å høre andres erfaring, selv om det gjør meg enda mer betenkt.

Nå har jo jeg vært (småbarns-)mor i over 18 år, og den yngste går i 2. klasse. Jge kan ikke vente s veldig mange flere år med å gjøre fremskritt i karrieren, for før jeg vet ordet av det er jeg for gammal og utdatert.

 

Samtidig trenger jo barna meg kanskje mer enn noensinne nå, etter at de mistet pappaen sin for under et år siden.

Men så er det økonomiske aspektet ganske viktig - har nå eneansvar og er eneforsørger med hus og gjeld.

Pluss at jeg ikke føler meg helt verdsatt her jeg jobber nå. Men det er en hyggelig og behagelig arbeidsplass, egentlig, og føles trygt å jobbe her.

....Vanskelig....

 

HI

[Anonym bruker]

Hei, har selv vært alenemor i flere år med krevende ansvarsstilling (dog ikke lederstilling, og ikke mye overtid). Men det er slik at jeg faktisk flere ganger i løpet av denne tiden var nødt til å ta med syke unger på jobb, siden jeg MåTTE være tilstede den dagen. Da fikk de heller ligge på sofaen og slappe av eller spille dataspill på kontoret mitt. Jeg hadde svært små barn da jeg begynte i stillingen, og absolutt INGEN avlastning og ingen å spørre om hjelp. Ble jeg eller ungene syke, dukket det opp en annen utfordring, måtte man løse det selv.

 

Når du har såpass store barn som fra 7 til 18, så ser jeg ikke problemet i det hele tatt, siden eldste kan fungere som barnevakt for den minste hvis du må jobbe overtid, reise bort et par dager (en attenåring bør kunne klare å ta seg av store søsken mot noe betaling i 1-2 dager).

 

Så jeg sier bare: kjør på!

[Espoir]

Ja, de store søsknene er jo til ganske stor hjelp og trenger ikke selv å følges overalt osv.

Takk for svar alle sammen :-)