Hva syns dere er mest slitsomt med barn?

[Anonym bruker]

Jeg syns det er den konstante dårlige samvittigheten.

Også syns jeg det er slitsomt å finne på aktiviteter for å fylle en hel dag, spesielt siden den starter 05.30 hver dag. Finne på ting så hun alltid har det bra, får vært nok ute og ikke kjeder seg. Jeg vet at de ikke har vondt av å kjede seg, men min på halvannet år er ikke så flink til å leke alene.

[Gjest Hercule Poirot]

Det mest slitsomme er masing og at ungene ikke hører etter når de blir snakket til.

[Honningmelon]

Sykdom og bekymringer

[Gjest Heartbroken]

Det mest slitsomme er å ikke få bestemme selv når og hvor lenge man skal sove

[Mamma`n til Will& Ailo]

Trass, masing (her går det i mamma, mammma, mamma, mamma, mamma, mamma, mammmmmmma om dagen) og når de ikke hører på tilsnakk.

[Anonym bruker]

Lite søvn, og uavbrutt søvn. Håpte det skulle bli bedre etterhvet, men har blitt verre. Var heldig å ha en skikkelig sovebaby som sov fra 7-7 siden han var 2mnd, men gleden varte bare 4mnd. Nå er han langt over 2 år.

 

Mas, og at han aldri hører etter.

[Anonym bruker]

Vil bare kommentere en ting, hi. Nå er ungen din liten ennå da, men barn har IKKE vondt av å kjede seg og måtte finne på ting på egenhånd ute eller inne. Ikke gjør deg selv den bjørnetjenesten å sysselsette ungen din hele tiden......

[Anonym bruker]

heheheh.. jeg har en gang i tiden vært dagmamma, og vet jeg var flink Min eldste var like gammel som dagmammabarnet. Og jeg hadde dem samtidig.

 

Jeg visste ikke det med å være ute en time om dagen(minst) og alt det der, for jeg hadde ikke data/internett på den tiden.

 

Jeg gjorde det som trengtes i løpet av dagen, og det vi hadde tid til. Og det var visst supert ALT var på barnas premissier. ALT.

 

Det gikk mye på barnas beov, og faktisk i lengden er det ikke helt bra(egen erfaring i forhold til snart voksent barn). En bør ikke gjøre bare det barna vil, men barna bør lære hva voksne Må og også trenger. En er ikke barnas tjener, selv om en har født dem! De skal lære seg fra de er små i det å leve i samfunnet, hvor andre også har behov som skal dekkes.

 

Megmegmeg.... det funker liksom ikke i samfunnet barna skal ut i....

[Anonym bruker]

handikapet er mest slitsomt.

 

Å ha "normale" barn kan faktisk ikke være slitsomt i mine øyne. Det gÅr bare ikke.

 

Da er de bare irriterende, og trenger oppdragelse. Dere duller for mye!

 

Som forelder til en med handikap(med alvorlige adferdsvansker) i stor grad, sÅ fatter jeg ikke hva som er slitsomt med sÅkalt normale barn. Fatter det bare ikke. Da lager dere problemene selv! Og det er ikke barnets feil!

[Anonym bruker]

Å dra på besøk til folk... i går knuste han en lysestaka til venninna mi. Han er 1,5 år.

[Cat.68]

handikapet er mest slitsomt. Å ha "normale" barn kan faktisk ikke være slitsomt i mine øyne. Det gÅr bare ikke. Da er de bare irriterende, og trenger oppdragelse. Dere duller for mye! Som forelder til en med handikap(med alvorlige adferdsvansker) i stor grad, sÅ fatter jeg ikke hva som er slitsomt med sÅkalt normale barn. Fatter det bare ikke. Da lager dere problemene selv! Og det er ikke barnets feil!

 

Den synes jeg faktisk var litt drøy! Mener du pÅ fult alvor at bare fordi du har et sterkt handikappet barn sÅ kan ikke foreldre til friske barn ha utfordringer som føles tunge, frusterende og utfordrende og ha rett til Å føle det slik??

 

Utfordringer ifht barn og oppdragelse kommer jo an pÅ sÅ mangt. Jeg tør faktisk Å gÅ sÅ langt som Å pÅstÅ at en familje med et handikappet barn som er heldig Å ha ALT av ressurser ifht oppegÅende sterke foreldre, støttende og oppegÅende pÅrørende og støtteapparat, samt en oppbakkende kommune ( dem finnes faktisk de Å), "KAN" ha en enklere hverdag, en en familje uten slike ressurser, dÅrligt nettverk og utfordrende barn??

 

Uansett er man seg selv nærmest, og ens egen hverdag ser da ut slik den gjør og oppleves deretter uansett om naboens hverdag kanskje er verre??

 

Et eksempel for Å synligjøre hva jeg mener:

- Hvis jeg sitter her med 1 brukket fot, sÅ gjør den ikke mindre vondt , fordi om naboen min kanskje har brukker begge?? Skjønner??

 

Jeg kan selvsagt "se" hva du mener, og visst skal man være takknemmelig og glad for at man som forelder slipper mye av den ekstra belastningen et sykt eller handikappet barn har, og alt hva det fører med seg av ekstra arbeide og ekstra bekymringer. Men det betyr ikke at foreldre til funksjonsfriske barn skal la være Å utrykke bekymringer, frustrasjoner eller utfordringer bare fordi noen kan ha det verre??

[Anonym bruker]

Hvem har sagt de har alt det, Cat. 68? Tro det eller ei, men det er ikke normalen å "få" alt, bare barnet har en diagnose. En må kjempe, og i de fleste tilfeller drøyer alt til barnets 18-årsdag, uten at barnet er umyndiggjort.... DET er hverdagen! Vet du hva som kreves for å bli hjelpeverge, eller verge for en over 18? Jeg vet, og det er ikke lite(og det hjelper ikke den som trenger hjelpen).

 

Vet du hva som kreves, og da uten at foreldre har fått annet enn hundrevis av møter, hvor pjatt er grunnlage?. Ikke noe fornuftig i hverdagen oppnås. DET er hverdagen i Norge i dag!

 

Og de fleste familier med barn med handikap, har andre barn uten diagnoser. Så de ser litt normalen i tillegg.

 

Jeg blir ikke sint på deg, Cat Men jeg kjemper hver dag, og er i enden av hva jeg kan gjøre. Fordi ungen snart er 18...... Da er alt ute av mine hender. Og det går galt, men ingen kan noe gjøre. Så å si at alle "får" hjelp, er helt på trynet. Det er glansbildet, det.

[Anonym bruker]

Hun sier vel ikke alle med handikappede barn får ALT. Men at dersom man får mye hjelp, så kan det være like sltsomt å ja såkalte normale barn.

 

Jeg har bare et barn, og jeg har ikke kjennskap til hverdagen med hadikappet barn. Jeg synes hverdagen vår i forhold til å ha barn er veldig fin. Men et barn kan jo heller ikke sammenlignes med et annet. Normalt eller ikke. Jeg kan jo ikke si til andre med ett barn at de ikke har det slitsomt fordi vår hverdag er som den er. Vi venter en til og kanskje der er en helt annen verden med den. Er nok ikke så enkelt at man kan skjære alle over en kam og sette enten normal eller handikappet stempel på og da være berettiget til å mene noe om andres hverdag.

[Cat.68]

Hvem har sagt de har alt det, Cat. 68? Tro det eller ei, men det er ikke normalen å "få" alt, bare barnet har en diagnose. En må kjempe, og i de fleste tilfeller drøyer alt til barnets 18-årsdag, uten at barnet er umyndiggjort.... DET er hverdagen! Vet du hva som kreves for å bli hjelpeverge, eller verge for en over 18? Jeg vet, og det er ikke lite(og det hjelper ikke den som trenger hjelpen). Vet du hva som kreves, og da uten at foreldre har fått annet enn hundrevis av møter, hvor pjatt er grunnlage?. Ikke noe fornuftig i hverdagen oppnås. DET er hverdagen i Norge i dag! Og de fleste familier med barn med handikap, har andre barn uten diagnoser. Så de ser litt normalen i tillegg. Jeg blir ikke sint på deg, Cat Men jeg kjemper hver dag, og er i enden av hva jeg kan gjøre. Fordi ungen snart er 18...... Da er alt ute av mine hender. Og det går galt, men ingen kan noe gjøre. Så å si at alle "får" hjelp, er helt på trynet. Det er glansbildet, det.

 

Men så skrev jeg ikke at alle får den hjelpen heller . Jeg skrev at de som har de ressursene, den hjelpen og tilretteleggingen vil kunna ha det enklere en de som har friske barn men som har dårlige ressurser, dårlig støtteapparat, eller utfordrende hverdag av andre grunner.

 

Jeg jobber med funksjonshemmede barn og ungdommer og vet at mange foreldre sliter for å få hverdagen til å gå rundt med syke barn, ikke får det dem ha krav på, og bekymringer for hva som vil skje når barnen vokser opp. Men jeg vet også familjer der hvor det fungerer veldig godt, hvor hjelpeapparatet er på plass, rutiner fungerer og foreldre og pårørende er ekstremt ressurssterke. ( oftest er det jo dem som får den hjelpe som finnes, fordi de orker å kjempe den til seg).

 

Uansett mener jeg at foreldre til friske barn må ha lov til å føle at hverdagen deres er tung, vanskelig, utfordrende og slitsom fordi om barnen deres ikke har noen handikapp?? Eller mener du at det kun er de med funksjonshemmede barn som har rett til å klage over hverdagen sin??

 

Nå har jeg riktig nok "friske" barn per definisjon, men der har vært mye sykdom, mye bekymring og redsel for for tidlig grav til min yngste og eldste. Men det faktum at min datter idag har en del utfordringer andre barn slipper, eller at vi har begravd et annet barn, betyr ikke at jeg ikke synes de som ikke opplever slikt i livene sine skal ha lov å klage over SIN hverdag. Den kan da oppleves som vanvittig tøff før dem, og hvorfor skal jeg ikke respektere det, fordi om jeg kanskje ikke hadde sett på akkurat samme ting som et problem utfra min hverdag??

 

Som sagt jeg skjønner at det for deg kan føles som syt.... men synes ikke det er riktig at at du skal sette normen for hva andre opplever som vanskelig utfra dine utfordringer.

[Gråsonen]

Bra skrevet Cat.68!!

[Anonym bruker]

Unger som ikke hører. Begynner å bli lei av å mase og å bli irritert over unger som ikke kan gjøre de enkleste ting. Som feks å hyle en halvtimes tid siden de ikke finner lua de vil ha på seg (som de har lagt fra seg på skolen, så da er det min skyld) De blir værre jo eldre de blir, det var mye enklere når de var små, og jeg trodde egentlig det ble bedre når de ble større.Men det var veldig feil!!!!!!

 

Var veldig sliten når hun eldste var minst, hun sov nesten ikke og da sov jeg heller nesten ikke. Men var godt når nr 2 kom og hun var en sovebaby. Da hadde også hun største finni ut at det var greit å sove litt også.

[abella]

Jeg synes faktisk det som er mest slitsomt med barn er foreldrene. Både når det gjelder andres barn og egne. Forledre som maser og maser. Uttrykker seg meningsløst og intetsigende. Klarer ikke være konkret eller presis. Blir helt tussete i hue av sånne folk.

Endret 1. januar 2012 av abella

[Anonym bruker]

Alt rotet og klesvasken!

[Mikkemafian]

Akkurat nå er alt slitsomt med å ha barn. 3 barn mellom 5 mnd og 4 år, ingen sover, 2-åringen trasser, 4-åringen er sinna og minstemann har utviklet lakenskrekk. Det er sutring over hele linja, klkken er snart halv elleve og vi har holdt på med legging siden klokken 7.. Gi meg styrke!!

Klesvasken er kjip, det å ikke kunne sove til man våkner, det er aldri stille, krangling og kjefting, vil ikke ha på det, du kan ikke ta meg, liiiker ikke den maten..

 

Ok dere spurte på en dårlig dag. Saster på at alt blir bedre i morgen!

[ellen-propellen]

Å ikke sove en hel natt på flere år er det mest slitsomme. Spesielt når man jobber 100% og skal være blid på jobb

 

* krysse fingrene for maks 1 år til med avbrutt søvn*

[SmellyCat]

Konstant mangel på søvn.