Har dere mange venner?

[Anonym bruker]

Synes dere det er lett å få nye venner? Både jeg og min mann har mer eller mindre mistet alle de sosiale forbindelsene vi hadde da vi var yngre, før vi fikk barn, og ingen av oss greier helt å bygge nye.

 

Vi møter jo folk gjennom jobb, fritidsaktiviteter, barnehage og skole, men vi greier liksom ikke å komme over "på hils"-nivået. Kvier oss også for å invitere folk vi møter til selskap e.l., er litt redd for at det virker rart når vi bare inviterer folk vi egentlig ikke kjenner.

[Mandalas]

Vi har ikke mange venner. Samboeren har mistet kontakten med sine gamle, og har nå en ny venn. Men de er litt ulike, så de treffes ikke så ofte. Jeg har to gamle venner og klarer absolutt ikke å få noen nye.

Iblant føles det litt trist. Men samtidig er det så mye med jobb og familie, så jeg føler liksom ikke at jeg har det overskuddet uansett..

[C.L.H85]

Jeg og gubben har hatt den samme vennegjengen i 10 år nå, vi sees ikke like ofte etter at vi har fått barn. Men vi har gått aktivt inn for å pleie vennskap enten sammen eller hver for oss. Har ett par gode venninner og noen vennepar som jeg ble kjent igjennom barselgrupper

 

Bare å invitere folk, det er slike sjanser man må ta for å få bekjentskaper til venner. Det er sånn jeg har fått flere i min vennekrets. Har bedt inn til en kveld med tapas og alkohyler også blir man mere kjent

 

Be noen på kaffe i byen også kan man plutselig be dem på middagsselskaper osv. Bare å hoppe i det, det verste som skjer er at kjemien ikke stemmer, å da er det bare å prøve på nytt

[*LillaMeg*]

Jeg har ingen venner. Mannen har noen få venner, men det er gutter på 20-25, uten familie og kjærester, så er vanskelig for meg å bli kjent med noen gjennom dem.

 

Syns det samme som deg, HI, er vanskelig å bli kjent med nye folk, å komme lengre en "hilsestadiet", vi treffer jo mange folk gjennom jobb, barnehage osv..

[Anonym bruker]

Etter å ha kommet i 40årene, er vennenivået stort sett på par. Vi har vel en ca 5 par som er nære.

 

Av virkelig nære venner til meg, så har vel jeg en ca 4-6 nære venninner. Alle bor ikke i umiddelbar nærhet.

[Anonym bruker]

Bor i Oslo og får inntrykk av at slikt sitter mye lenger inne i en stor by enn på mindre steder. Det er liksom ikke nok å være naboer, jobbe sammen, trene samme sted, ha barn i samme klasse eller synge i samme kor. Folk har sine etablerte vennemiljøer og virker lite interessert i å slippe dem som "bare" er bekjente innenfor intimsonen. Det eneste håpet virker å være å finne noen i samme situasjon.

[Anonym bruker]

Jeg har faktisk fått noen nye venninner gjennom bhg, dvs andre mødre i bhg som har vært hjemme i barselpermisjon samtidig med meg og vi har møttes jevnlig til turer etc. Mannen har sin vennegjeng fra før vi møttes, og han er blitt venner med mennene til mine "gamle" venninner. Vi er mye sammen med par, samt familie. Jeg har også mine venninner fra videregående og noen venninner fra studier. Vi er også blitt venner med noen naboer. Ganske heldige, skjønner jeg!

 

Kanskje du merker at du har litt kontakt med noen? Da er det jo bare å snakke litt, f.eks. i garderoben i bhg etc. Så kan du jo etter hvert løselig foreslå at barna møtes for å leke i helgen mens foreldrene tar en kaffe. Du behøver jo ikke kjøre på med full middag etc med en gang.

[Anonym bruker]

Verken jeg eller mannen min har venner, bortsett fra at vi har hverandre. Det er helt greit for meg, men jeg tror mannen min savner det mer.

[Anonym bruker]

Vi har flere vennepar, men ses ikke ofte. Vi er stort sett i samme situasjon alle sammen. Travle dager med jobb, barnehage, trening etc. I tillegg bor vi ganske spredt. Innimellom avtaler vi treff i helgene, men det kan gå flere måneder mellom hver gang. Jeg har to nære venninner. Men kontakten er mest på telefon / nett da vi ikke bor så nærme hverandre.

 

Det er helt greit slik situasjonen er. Vi er mye mindre sosiale enn før vi fikk barn. Vi liker å bruke fritiden mest mulig sammen og finne på ting alene også.

[Anonym bruker]

Er ikke noen av kompisene til mannen din gift, så kan dere invitere begge hjem som par?

[Anonym bruker]

Nei, jeg synes ikke det er vanskelig å bli kjent med folk og få nye venner. Jeg er en omgjengelig person, og tenker egentlig ikke så veldig mye på at det kan skjære seg, hopper bare i det. Har et veldig godt forhold til flere kolleger, vi samles ofte for vinkvelder, middager, turer o.l. Det er koselig. Noen har jeg også god kontakt med utenfor "gjengen", og vi møtes med jevne mellomrom for shopping, kosekvelder, gåturer osv. Det er hyggelig.

 

Jeg har nok mange venner, men det er ikke alle jeg ser like ofte. I perioder er jeg ikke like aktiv og finner på like mye med venner, men som regel er jeg med venner, enten alene, eller at vi har besøk, 2-3 ganger i uken, minst.

 

Jeg tenker at du bare må hoppe i det! Snakk med folk, prøv å stifte bekjentskaper. Foreslå om dere skal ta en aketur med barna på en søndag, f.eks.? Så blir dere foreldre kjent. Er det en slager kan dere kanskje invitere til middag om noen uker? De fleste synes det er koselig med invitasjoner. Jeg sier aldri nei til nye bekjentskaper, selv om jeg fra før kjenner mange.

 

Lykke til.

[Isola&Lille+julegave]

Venner er veldig viktig for meg! Jeg bruker mye tid på holde kontakt og pleie vennskap. Flyttet til ny by for 3 år siden og kjente ingen her. Etter jeg fikk datteren min har jeg fått masse nye venner gjennom fysioterapi gruppe for de med bekkenløsning og barselgruppe. Det har jo aldri vært enklere å bli kjent med nye folk.

For å ta bekjentskap til venne-nivå må man invitere til mer samvær. Cafe, playdate, lunch, kino, trilletur, konsert osv. Det er så mye man kan gjøre! Man må øve seg på å tørre å spørre!! Ikke vær redd det virker rart at du inviterer noen du ikke kjenner så godt. Hadde du syns det var ekkelt å bli invitert, eller hadde du tenkt "nei, så hyggelig!". Jeg tror de aller aller fleste tenker det siste!

 

Bruker mye Facebook og skype for å holde kontakt med gamle og nye venner over hele verden. Jeg drar på besøk og jeg inviterer ofte til lunsj, grilling, piknik, julebord, playdates osv. Man må gjøre en innsats selv også!

 

 

[Alva♂️♂️♂️♀️]

Ja, jeg har en del venner. Det var en perioder der jeg mistet litt kontakten med flere av dem fordi jeg var så sliten og følte jeg hadde så lite med tid, men innså at jeg ble ulykkelig uten venner så skjerpet meg veldig. Mannen har også en del venner, og vi har noen vennepar også.

 

Både mannen og jeg er veldig utadvente personer som har lett for å komme i kontakt med andre mennesker, men jeg unngår nærmere bekjentskaper med andre nå fordi jeg ikke har overskudd og tid til enda flere venner. Men ikke grue deg til å ta kontakt med noen du trives godt med. Det blir sjeldent rart med nye venner mer enn de første 10-15 minuttene, så pleier samtalene å flyte lett. Er jo masse nøytrale temaer å holde seg til. Er de stille, så spør masse om deres liv (uten å mase da), så kommer en som regel inn på noe som løsner praten etterhvert