Ville dere dratt i begravelsen?

[Anonym bruker]

Min far som aldri har vært særlig tilstede for meg gjennom hele livet har flyttet til Thailand. Det er 6 år siden. Han hadde samvær da jeg var liten, men det var nesten under tvang og jeg likte aldri å være der. Han var snill, men ikke særlig interessert. Da jeg var 17 år sluttet han å ta kontakt med meg og vi har snakket sammen en gang siden det (10 år siden). Nå ligger han på sykehus med organsvikt etter å ha konsumert store mengder alkohol hver dag i et par år. Det ser ikke lyst ut. Min onkel har kontakt med en annen nordmann der nede og får opplysninger hver dag. Min far er det ikke mulig å få kontakt med, han vet ikke hvor han selv er engang. Han er for syk til å bli flydd til Norge. Han er gift med ei fra Thailand, de har ikke barn, så jeg vet ikke om han kommer til å bli begravet i Norge eller Thailand. Og jeg har ikke lyst til å gå i begravelsen uansett om det er her eller der. Hva ville dere gjort?

[Gjest Heartbroken]

Er du helt sikker på at du ikke har lyst, lar du være å gå i begravelsen. Du skylder han ingenting.

[Anonym bruker]

ville ikke gått, hvorfor i alle dager skal du "gidde å bruke" tid og penger på en som aldri har brydd seg om deg? er i litt samme situasjon selv og ville aldri reist i begravelsen eller sykeleiet til min far--trist men sant..

[bobbelfru]

Hmm jeg ville nok ha gått i begravelsen om den var i Norge.

Men ikke reist halve jorda rundt.

[Gullungen <3]

Det handler ikke om hva hun skylder/ikke skylder sin far, men om hun er 100% sikker på at hun ikke angrer på avgjørelsen om å evnt ikke dra. Husk at de avgjørelsene man tar i dag skal man kunne leve med om 10 år.

[Anonym bruker]

Jeg tror egentlig jeg ville dratt i begravelsen, jeg da. Men det er sikkert fordi jeg har blitt holdt borte fra to begravelser fordi "det var for lang reise/ for dyrt". Dette er snart ti år siden begge begravelsene, og jeg syns det er veldig sårt og leit! Faktisk har det blitt vanskeligere med årene enn det var der og da. Det er personens siste vei til evig hvile i graven, går man ikke så er det for sent å angre etterpå. Og kan man egentlig angre på å gå i en begravelse..? Så fremt det gjelder en person som ikke har gjort noe helt forferdelig, så tror jeg det å gå i begravelsen vil være en god ting, at det vil føles godt. Kanskje ikke der og da, eller etter noen mnd. Men kanskje etter 5 år, ti år..

[Anonym bruker]

Hadde jeg hatt råd ville jeg ha reist.

For å få en avsluttning, selv om det vært et dårlig forhold.

Men et slikt stort spørsmål valg er noe man må gå i seg selv for å kunne svare på. Man er forskjellig, og det riktige for en er ikke nødvendigvis riktig for en annen.

[Lammelåret]

Det kan være en god måte å ta farvel på, men finn din måte å gjøre det. Jeg vil tro at du går gjennom eller kommer til å gå gjennom en god del følelser og minner i tiden framover. Sett i det perspektivet kan en begravelse være et godt overgangsritualet, et måte å frigjøre deg fra han og det vonde/utrygge som lå i deres relasjon.

 

Lykke til med avgjørelsen!

[Anonym bruker]

Jeg tror at du for din del bør delta i en evt begravelse. Det beste hadde kanskje for din del å besøkt han nå før han dør. Begravelsen er ikke så viktig. Den er mer for skuelystne generelt.

 

Hat og nag bringer ikke godt, og det er hateren eller den som bærer naget som taper. Kunne du ordnet dette for din del, så kommer du langt i ditt liv.

[Anonym bruker]

Takk for svar. Det er så vanskelig dette. Jeg har virkelig ikke lyst til å dra hvis det skal være i Norge, men føler at jeg Må. Min bestemor forventer nok at jeg skal stille opp, men det bør jo være mitt valg.

HI

[Serepta]

Hadde ikke gått. Han er jo en fremmed, og har valgt det selv.

[Gjest ronja røverdatter]

Har du et nært forhold til din bestemor? Da kan det være noe du godt kan gjøre også for hennes skyld. Hun har det sikkert vondt som mister sønnen sin, uansett hva han har gjort eller ikke gjort i livet.

 

Men mest av alt må du gå i deg selv å virkelig kjenne hva du tror er best for deg, det er egentlig umulig for oss å råde deg. Skal jeg likevel gi et råd, må det være å gå. Sjansen for å angre på at di gikk er mye mindre enn sjansen for at du kan komme til å angre på at du ikke gikk.

[Anonym bruker]

Vi har ikke et veldig nært forhold. Er på besøk hos henne kanskje to ganger i året. Og det er bare plikt fra min side. Det høres kanskje slemt ut, men det er nå slik det er. Slik som det føles nå så hadde jeg ikke angret på å droppet begravelsen.

Jeg har en far i livet mitt, min stefar, han har alltid stilt opp. Selv om han og min mor skilte seg tidlig. Han er også bestefar for mine barn.

HI