hvordan skal vi komme ut av dette?

[Den perfekte mor, påan igjen]

Jeg vet ikke om det er en fase, eller om han faktisk er slik, men greit er det ikke. Han er snart 8 år, og er blitt grusomt ufordragelig! Han snakker stygt om og til folk, han prøver å ødelegge for lillesøsteren sin hele tiden. Det er slik at det viktigste er ikke å få fordeler selv (da hadde jeg skjønt det), men at hun ikke får det. Bytter tv-kanal f.eks, fordi hun sa det var gøy. Han kan like programmet selv, men det er ikke så viktig bare han får ertet henne.

 

I dag spilte vi bowling, og da ville han helst bue når hun kastet.

 

Han er ofte "høy". Som i at han er vill og aktiv. Da er det skriking og uling, og han løper ned den eller det som måtte stå i veien. Han snubler mye, så koordinasjonen hans er ikke helt på topp. Han er veldig glad i å leke krig og star wars, og hvis det bare ikke tok så av så hadde det ikke vært så ille.

 

Han lever seg veldig inn i lekene sine, og kan bli sur om vi går visse plasser i stua, for akkurat den biten vi gikk på var endel av hans lek. Men han kan holde på i timesvis med lego f.eks.

 

På skolen går det ganske bra. Han er ikke den som er lengst fremme, men det er områder han også er best på. Han skriver finest i klassen f.eks. Han er veldig glad i matte.

 

Da vi kom hjem i stad ble han sur fordi han måtte henge opp utedressen sin ordentlig. Så da gikk han ned lillesøster av den grunn. Hva skal vi gjøre for å få han til å bli mer empatisk og sympatisk?

[Anonym bruker]

Vi har en slik åtte årig jente i hus, og hun begynte like etter 10åringen begynte å bli greiere. Så jeg har vel noe å glede meg til siden vi har mindre barn i hus også.

 

Tror kanskje det er en fase de skal igjennom. prøve ut grenser, prøve å være litt tøffe og kule som andre på skolen er osv. Men har lært meg til å være føre var, har lært meg til hvor "knappene" hennes er. Så før hun rekker å skifte kanal på tv, får hun streng beskjed. Det ender bare med noen grynt fra sofakroken. Og jeg gir meg ikke til hun gjør det hun får beskjed om, jeg vet hun klikker i vinkel når hun får beskjed om å henge opp jakka si. Men jeg tror jeg gjør meg og henne en bjørnetjeneste om jeg henger den opp. Hun kan hyle og skrike så mye hun vil, men hun må likevel gjøre det. Det går greiere og greiere for hver gang heldigvis.

 

 

Men etter som jeg har hørt så hadde vist jeg også en slik periode, selv om den ikke var så ille. Jeg hadde ingen lillesøster jeg kunne la det gå utover. Jeg prøvde meg vist med storesøster, men hun er såpass mye større enn meg at hun nyttet det ikke med. Gjorde jeg noe hun ikke ville jeg skulle fikk jeg igjen for det. (meg og min søster var vist veldig voldelige mot hverandre, kunne minne om gutter sa min mor. Men ingen ble skadet så hun gadd ikke å bryte inn. Når vi fikk sloss litt, så var alt i orden etterpå, uansett hvem som vant. )

[Den perfekte mor, påan igjen]

Huff, jeg håper det, for dette er ikke greit:/

[Anonym bruker]

Jeg har ei som blir 8 nå over nyåret. Og siste mnd har mye blitt en kamp. Hun er mye sur og kan bli veldig "furten" når ting ikke går akkurat slik hun har planlagt,

 

Jeg trenger også tips for jeg føler meg så maktesløs til tider. JEg blir jo irritert fordi hun "alltid" er sur. Men så føler jeg jo at det å kjefte hjelper jo ikke.. Tror hun er litt sjalu på minste fordi hun "slipper unna med alt" som hun sier.

 

Noe hun jo ikke gjør men jeg tar jo minste på en annen måte en eldste pga forståelse, alder osv.

 

Jeg er så oppgitt og mye lei meg om dagen pga dette. Hvor har det bltt av solstråla mi som det aldri har vært noe med? Tror ikke det er noe spesielt som plager henne annet enn en slags prepubertet men jeg vet jo ikke..

 

Så, hvis du får noen tips her vil jeg også ha

[Den perfekte mor, påan igjen]

Jeg kjenner jeg blir så lettet over at det ikke bare er her i huset det er slik:-) Og det ser jo ut som om det er en fase heldigvis. Jeg håper virkelig at jeg får tilbake den sjarmerende godgutten min igjen;)