Jeg flyttet fra mannen min pga utroskap, men....

[Anonym bruker]

Han har vært utro mange ganger, har lovet gull og grønne skoger hver gang. En gang flyttet han fra meg og barna for den nye dama, men kom angrende hjem etter 3 mnd.

Jeg tok han tilbake, gikk i fam terapi. Men han forandret seg ikke...

Jeg tok et valg, et valg som jeg måtte gjøre for å ikke bli helt ødelagt selv. Jeg flyttet fra HAN! Nå, etter kort tid har han jaggu ny dame igjen.

Hvorfor føler jeg det som at det er verdens undergang? Hvorfor gråter jeg hver natt? Jo, jeg er glad i han. Men vet at jeg ikke kan være sammen med han. Hvordan få det vonde til å bli bedre??

VET jo at han ikke er en bra ektemann, men alikevell.... Her sitter jeg alene og gråter over han

[Anonym bruker]

Huff, det var leit. Men du kan ikke gjøre noe annet enn å gi det tid, og tro på at det blir bra til slutt! Du kommer til å finne noen som fortjener deg og som behandler seg slik du fortjener å bli behandlet! Du har det uansett bedre uten en mann som er utro mot deg, so. Lar deg leve i usikkerhet og bryter ned selvtilliten din med å være sammen med andre damer og bytte deg ut så fort han får sjansen. Kjempebra at du faktisk tok mot til deg og gikk! Det er et langt skritt i riktig retning! Jobb med selvtilliten din, sørg for at du tiltrekker deg riktig type menn for fremtiden, og stå rakrygget på egne bein!

 

Det du gjennomgår nå kommer til å hjelpe deg til å bli sterkere på sikt, tro meg. Selvsagt er det lov å være lei seg innimellom, men prøv å fokuser på å gå videre. Har du råd, kjøp deg noen nye klær, få en makeover, ta en tur ut med venninner, gjør noe som bare sier noe om DEG og ikke er relatert til ham. Og ikke stress. Det er bedre å være alene en stund og bli trygg på seg selv enn å være sammen med noen som ikke verdsetter deg.

[Anonym bruker]

H I her.

Takk for fint svar, tårene triller her nå.. Jeg blåholder på det du sier, at jeg tok et skritt i riktig rettning når jeg flyttet fra han. Jeg blir sterk, med tiden...

[Anonym bruker]

Uff stakkars deg.... Men er enig i at du tok det rette valget, han hadde nok aldri forandret seg, og ulykkelig ville du nok blitt uansett. Du trenger nok bare litt tid skal du se:-) Klem

[Anonym bruker]

Bare så du vet det, alle kan se hvilket nick som har skrevet dette innlegget...

[Anonym bruker]

Ja, var ulykkelig i forholdet. Hvor mange ganger skal man tåle utroskap? Iallefall ikke 4 ganger. Bare synd at jeg er ulykkelig uten han også, men en dag i gangen... Til slutt så får jeg igjen troen på meg selv.

[FrkKværner]

Holder du fast ved det som engang var bra med han? Denne mannen høres dessverre ikke ut som en mann som er verdt en tåre, selvom jeg vet det er lettere sagt enn gjort. Med tid og stunder kommer du sikkert til å tenke tilbake å ikke forstå hvorfor du ikke forlot han første gangen han var utro. Samtidig, kan det være at du sørger nå fordi du trodde du var mer verdt for han enn du tydelivis er? bare en tanke:)

 

uansett jeg tror du vil føle deg bedre etterhvert! Når du får han på avstand å når ikke bare hodet men også hjertet ditt forstår at du har det bedre uten han. Hvem vet, etterhvert kan det jo hende du finner deg en kjærlig mann som behandler deg med den repekten du fortjener.

 

klem fra meg:)

[Madolyn & Muffin]

En gang utro, alltid utro. Noe mannen din har bevist for deg; gang på gang. Jeg tror ikke at det er ham du savner. Jeg tror du savner det du TRODDE han var; en mann som elsket sin kone og som respekterte henne, som bidro til hjemmet og var en god pappa.

 

Men en god pappa reiser ikke bort og er utro mot mammaen til barna sine! Som forlater kona, bor med elskerinna, for så å krype tilbake og be om godt vær.

 

Nå er det barna dine du må tenke på. Skal de vokse opp og lære at det er greit å være utro? Husk at barn som regel blir som sine foreldre...

Endret 28. desember 2011 av Englestøv81

[Anonym bruker]

Alle dere har så rett, det er bare gått å "få ting inn med skje" noen ganger! Vet at jeg har tatt det riktige valget for meg og mine barn, selv om veien blir meget tung å gå...

 

HI