2åringen - alt er en kamp...

[Anonym bruker]

Er det normalt at jeg må lokke/lure/trikse/miks/være streng osv i hver minste overgang vi har i løpet av hverdagen? Har nok en liten som er kommet i trassalderen, og å få han inn på badet, skifte bleie, ut av badekaret, pusse tenner, kle på kler, kle på yttertøy, gå ut av huset, handle, spise etc. Alt er en slags kamp, og kreativiteten min tar snart slutt... Jeg er også veldig opptatt av at han skal få mestre en del ting selv, så de oppgavene vi utfører har han ting han får lov til å utføre selv, så jeg mener jo at jeg gir han litt ansvar og mestringsfølelse.

Men, akk! Tålmodigheten min tåler snart ikke mer, det er et styr uten like flere ganger om dagen.

 

Hvordan takler/taklet du barnets løsrivings-prosess og trassen?

[RødRev]

Nå er min snart fire, men jeg husker dette, og fremdeles viser gutten min at han har sin egen vilje

 

Det er normalt, tror jeg, og er en del av det å utvikle evnen til å ta egne beslutninger.

 

For oss har det stort sett funket veldig bra å lage en lek ut av ting. Da glemmer han at han egentlig ikke vil, enten det er tannpuss, påkledning eller gå på do.

 

Feks å fange karius og baktus når han pusser tenner, "tisse på bien" som vi leker at bor i do, og vise lillebror hvordan man kler på seg.

 

Det er slett ikke alltid det funker, og tålmodigheten strekker ikke alltid til. Dessuten merker jeg at nyhetens interesse er lur å spille på.. Hvis en lek blir litt for "gammel"; må vi dikte opp et nytt scenario.

 

Akk ja, hva gjør man ikke for å bevare husfreden..

[Den perfekte mor, påan igjen]

Nå er det noen år siden jeg hadde toåring, men jeg husker hvordan det var;) Det er viktig å ikke spørre om han ikke kan velge, og gi han reelle valg. Som f.eks. vil du tisse før du pusser tenner eller etterpå? Husk at det går over:)