Ting jeg ikke visste om det å få barn :-)

[Ariel83]

Er det noe som har overrasket dere med å få barn, noe dere ikke var forberedt på?

 

Jeg visste ikke at jeg skulle få et så stort behov for litt alenetid av og

til ;-)

 

Trodde heller ikke at det faktisk skulle bli litt lange dager i permisjon etter hvert, og at jeg skulle glede meg til å begynne å jobbe igjen!

[Matrosen og Meg:)]

Vel, alle fortalte meg hvor mye jeg kunne glede meg til han var ute, at det bare var å kose og ha fine dager med han hjemme! Det er klart vi har kost og hatt/har herlige dager hjemme. men det var ingen som forberedte meg på hvor MYE jobb det er og faktisk hvor LITE søvn en får. Ikke misforstå meg, for jeg visste det ville bli mye jobb og lite søvn, men jeg var ikke forberedt på og kanskje få tre timer søvn hver natt den første mnd, og hvor mye jobb det var med amming. Amming gikk knirkefritt, men en stor gutt som krevde mye mat, tok all min energi og jeg gruet meg til hver natt.

 

I dag som gutten er 4 mnd er situasjonen helt andereldes, og jeg koser meg mer og mer for hver dag:) Alikevell er jeg enig med deg, alenetid er noe jeg virkelig setter pris på, om det bare er å ta en dusj, eller reise på butikken alene. Jeg nyter det til det fulleste. og når jeg får 7-9 timer sammenhengende søvn, så anser jeg meg som verdens heldigste. Jeg trodde ikke alenetid og søvn skulle bli en så stor glede som det har blitt i dag.

[min<3]

Jeg visste ikke at det gikk ann å få så sterke følelser for et menneske jeg i starten ikke kjente en gang. At man kan elske noen så høyt at jeg hadde drept på flekken hvis noen hadde prøvd og gjøre han vondt. Min<3

[Studentmamma88]

Jeg viste ikke at morsfølelsen ikke nødvendigvis kom automatisk, og jeg fikk ikke det ordentlig før etter ca.en måned. Etter 30 timer i aktiv fødsel var jeg utslitt og mistet hukommelsen, og det som skulle bli det største øyeblikket i mitt liv kan jeg ikke en gang huske. Husker ikke første gang jeg ammet en gang. Fikk ikke med meg hvilket kjønn hun var eller hvordan hun så ut før dagen etter fødselen. Hun skrek hele barseloppholdet uten non-stop, den ene gangen hun faktisk ikke skrek var en periode på 3 timer der vi hadde hele familien på besøk, så måtte jo være våken.

Den første måneden sov hun kanskje 3-4 timer totalt hver dag og skrek og skrek, og jeg angret som bare fy på hele prosjektet. Jeg orket ikke å legge meg til slutt når hun sovnet fordi det var for tøft å stå opp igjen etter 1 time. Raste ned i vekt, og gråt og gråt pga. utmattelse. Jeg følte meg som en grusom mor siden jeg ikke klarte å si at jeg elsket den lille, og alle skrøt over den fantastiske følelsen man får når man blir mor. Idag har jeg forstått at dette ikke er unormalt, og at jeg var bare ekstremt sliten. Jeg var bare ikke forberedt på at dette kunne skje med meg, og idag kan jeg stolt si at jeg elsker mitt lille barn over alt på jord:)

 

I tillegg har tøtta slitt med kolikk, kiss, spisevegring og refluks.

Jeg fikk også store skader etter fødselen som jeg nå 8 mnd. etter fødselen enda ikke har fått innvilget oprasjon for, og det er derfor ikke mulig å ha et sexliv. Dette sliter mye på meg og min selvtillitt, selv om min partner er en super støttespiller i dette.

 

Jeg visste derfor ikke at jeg var så sterk, og jeg er stolt over meg selv som har taklet dette!!! Jeg visste heller ikke at partneren min som jeg har kjent i 13 år kunne være så ufattelig flink og omsorgsfull, og han har hele tiden, hver eneste dag og hver eneste time, sørget for at jeg har det best mulig etter forholdene. Han har tatt ferie og fri fra jobb for å hjelpe meg med tøtta, han har stått opp med henne hver morgen slik at jeg kan sove litt ekstra for å takle dagen, og fortalt hver eneste dag hvor flink jeg er og hvor mye han elsker meg. DET hadde jeg ikke trodd!

 

Jeg visste ikke at det kunne være så ufattelig utfordrende å få barn, og jeg kjenner jeg er stolt over alle mødre som har taklet smerten under fødselen, og som holder ut hver eneste dag og vier hele sitt liv til barna sine.

 

[lillelykkelig ♥ jenten min ♥]

Jeg visste ikke at jeg måtte lære min nyfødte baby å sove..hun er 8 mnd, og jeg lar henne vinne nå når det gjelder ettermiddag. Har hun sovet 1 1/2-2 timer rundt 11-13, så er det rett og slett umulig å få henne til å sove en dupp ekstra. Etter å ha kjempet med å lære henne dette, har jeg sagt meg fornøyd med å ha lært henne å finne søvnen om kvelden, og luren på dagen.

 

Jeg visste ikke at jeg skulle bli så avhengig av en annen person som jeg er av henne! Jeg gruer meg til at hun skal begynne i bhg og at jeg nesten ikke får sett henne...

 

Jeg visste ikke at jeg kom til å bli den personen i hennes liv, som hun stoler mest på, og er sååå glad i! Elsker at hun er en liten mammajente, for da føler jeg at jeg gjør en god jobb:)

 

Jeg visste ikke at alle vennene mine kom til å forsvinne når babyen kom....

[Lille- MO]

Jeg visste ikke at følelsene skulle være sååå kraftige! Såklart kom jeg til å elske denne lille gutten høyere enn alt, men følelsene jeg har for han klarer jeg ikke å sette ord på ! helt fantastisk. Trodde også jeg skulle være mere sliten.. da barnefar døde mens jeg gikk gravid var jeg sikker på at jeg kom til å ha mye avlastning, for å samle krefter. men jeg er så avhengig av denne lille gutten som snart er 9 mnd... og har ikke vært uten han 1 minutt siden han ble født <3

[1frafør_1påvei]

Visste ikke hvor tøff barsel-tiden kom til å være! Hørte at mange plagdes med for eks amming, men tenkte ikke så mye på det. Slet meg gjennom de 2 første mnd med brystbetennelser, feber, lite søvn, svettetokter, dårlig matlyst m.m. Så glad for at den tiden er forbi

 

Visste heller ikke hvor vondt det faktisk gjør med bare 1t sammenhengende søvn over en lengre periode. Visste jo det kom til å bli lite søvn, men det var definitivt mye verre enn jeg kunne forestille meg..

 

Var heller ikke forberedt på å savne studentlivet. å være missunnelig på sambo når han dro på skolen for å lese til eksamen en stille lesesal var rene fristelsen når gutten vår gråt mye.

 

Ellers trodde jeg heller ikke at jeg kom til å savne friheten min så mye. Setter virkelig pris på litt alenetid innimellom

[C.L.H85]

Jeg trodde (dum som jeg var) at spedbarn sov hele tiden og våknet kanskje 3-4 ganger om natten for mat... Ikke at de kunne skrike/hyle i flere timer i strekk og sove maks 20 min-1 time av gangen. Trodde jeg skulle gli inn i morsrollen lett som bare det, elske barnet så snart jeg fikk henne på brystet. At barnet skulle/krevde å være på meg natt som dag i de første 4 mnd, visste jeg heller ikke. Det verste var at hun ikke ville sove, trille vogn, ligge 2 min alene og skreik så å si hele tiden.... Disse tingene kom som et sjokk på meg, heldigvis fant vi ut at hun hadde KISS når hun var 5 mnd gammel(fikk beskjed hele tiden at jeg måtte tåle skriking, så trodde at alle babyer var vel sånn). Hjalp veldig etter behandling

 

Men... Nå som tuppelure er 9 mnd begynner ting å falle på plass Kjenner at jeg rett å slett svulmer av stolthet når jeg ser henne utvikle seg. Elsker å kose med henne og bare se på henne! Hun er så klart verdens beste lille jente som jeg er så utrolig glad i !! Nå går plutselig tiden så alt for fort og jeg gruer meg til hun begynner i barnehagen :-s Ellers savner jeg ikke veldig mye, da jeg får alenetid på kvelden og har supre foreldre/svigerforeldre som stiller opp når det skulle være Det er rett og slett et privilegium.

[Anonym bruker]

At det er så enorme individuelle forskjeller på babyene. Noen merker knapt i hverdagslivet at de har fått en baby, da babyen sover 15-20 timer i døgnet og ellers pludrer fornøyd i vogga eller vippestolen mens mor sminker seg/vasker huset, og gjerne er med på kafè, shopping og lange bilturer/ferier. Mens andre får kolikkbarn som bare skriker og aldri sover, og ikke kan legges ned uten å få panikkanfall, som har total flaskenekt og enormt suttebehov, som gir en fortvilet mor 2-3 t søvn i døgnet i månedsvis, og som ryster foreldrenes forhold i grunnvollene.

 

Og hvor lite kunnskap det er om nettopp disse individuelle forskjellene, selv blant helsesøstre; og hvordan mange foreldre anses som ettergivende og dumsnille dersom babyen ikke trives i vogna og må bæres i bæresele, eller ikke sover 10-14 timers netter uten mat fra de er 3-4 måneder gamle.

Endret 27. desember 2011 av Englestøv81