Den siste mnd har jeg våknet med...

[Anonym bruker]

angstanfall 3 ganger... og det er så ubehagelig...

 

Noen flere som har opplevd det eller vet hva jeg kan gjøre før å unngå?

[Anonym bruker]

Dytter!

[Anonym bruker]

ingen?

[Anonym bruker]

Tenk på noe annet, hva som helst. Det hjelper her. Jeg begynner å fundere på hva vi skal ha til middag dagen etter, hva slags farge jeg ønsker på rommet vi pusser opp, osv osv.

[Anonym bruker]

Er litt nysgjerrig på hva som skjer med kroppen din når du våkner med angstanfall?

[Anonym bruker]

Hvordan angstanfall får du??

 

Jeg har også våknet på natten med mye angst/FÆLE FØLELSER

 

Må bare puste og prøve å tenke på noe annet - ikke lett :-(

[Anonym bruker]

Jeg opplever ofte å våkne av angstanfall. Jeg må bare puste og tenke på noe koslig. Jeg har noe jeg kaller "trygge rommet" mitt, hvor alt er bra og trygt. Dit tenker jeg meg ofte i sånne sitvasjoener.

 

Det er veldig vansklig å si hva du kan gjøre for å ungå det, siden jeg ikke vet hva som utløser din angst.

 

Er det noe som har skjedd i livet ditt nå som gjør at du har fått disse anfallene eller har det sakte men sikkert kommet?

 

[Anonym bruker]

Første gangen jeg våknet av angstanfall hadde jeg en drøm om hva som har skjedd i virkeligheten...

Jeg var 14 år gammel og måtte ringe politi etter en voldepisode hjemme. I drømmen skjedde det igjen, bare at det var andre folk med i drømmen (byttet ut ene søsteren min) da jeg sprang før å ringe politi var det forsent i drømmen.. Jeg våknet av at jeg skjalv, ristet... gråt, var som om noe blokkerte slik at jeg ikke fikk puste, måtte se rundt meg, skru på lyset, se ut vinduene og sjekke om døra var låst..

 

Andre gangen drømte jeg at jeg var i kina og noen var etter meg, jeg måtte rømme og komme meg bort, men klarte ikke.. Samme reaksjon som første gangen..

 

Tredje gangen var jeg, faren min, søsteren min og onkelen min i noe vi trodde var danmark, men det var visst sverige.. Plutselig forsvant faren min og søsteren min.. og noen var ute etter meg og onkelen min.. Plutselig frosvant onkelen min også, og jeg fant ikke tilbake til de...

Da jeg våknet var det en "så svenskt" - cd på nattbordet mitt, og jeg skjønte ingenting... Det fikk også samme reaksjon som sist...

 

Jeg måtte skru på lyset og det er vanskelig å sovne igjen...

[Anonym bruker]

Dytt

[Anonym bruker]

Tror det kalles mareritt, ikke angstanfall.

[Anonym bruker]

På den måten jeg våknet på så var det angstanfall.. Jeg sliter med angst utenom det. og det er likt som da jeg går i store folkemengder, hender akkurat på samme måte som da...