Utbrent eller deprimert??

[Saftsuse 84]

Etter en vanskelig og krevende situasjon i høst møtte jeg den berømte veggen.

Har være i gjennom veldig mye i mitt forsåvidt unge liv, men taklet alle utfordringer på strak arm, helt til denne episoden som fikk alt til å¨rase sammen.

Jeg jobber 100% og vel så d, har 3 barn + bonusbarn som vi har omsorgen for.

Jeg går til familieterapeut for å ha noen å snakke med om ting som har skjedd i fortiden. Hun sier det er rart jeg ikke ha rfått en knekk før, og at jeg har vært veldig sterk.

De siste ukene ha vært uutholdelige, gikk derfor til legen i dag og ba om sykemelding etter å ha diskutert fram og tilbake med meg selv.

Jeg fikk kun 50% for noe mer var ikke bra for meg mente hun. Jeg skjønner dette me då holde hjulene i gang, dette har jeg forsøkt siden høst, og det ble bare værre. Hun mente jeg burde vurdere antideprisiva. Jeg ønsker ikke dette. Jeg ønsker heller ikke å være sykemeldt, men jeg trenger å få ro, finne meg selv, få trekke pusten og SOVE! Jeg skjønner hvorfor jeg er der jeg er, det måtte bare komme en gang, og jeg vil ut av situasjonen, men deprimert er jeg ikke, jeg er utbrent. HVA bør jeg gjøre?? Skal tilbake til legen på torsdag, hun ønsker å henvise meg til psykolog, men jeg føler meg helt missforstått. Jo vist er jeg på bristepunktet og gråter og er lei meg, men jeg føler meg ikke deprimert, jeg føler meg oppbrukt og veldig VELDIG slite, jeg mener selv det er stor forskjell på disse tingene. Råd og synspunkter mottas med stor takk!

[n74]

For meg så gikk det der hånd i hånd. I utgangspunktet jobbet jeg for mye over en lang periode, ble utslitt, trodde jeg bare trengte hvile, men skjønte til slutt at jeg hadde blitt deprimert underveis.

 

Mine symptomer var at jeg var konstant sliten, sov mest mulig og orket ingen sosial kontakt. Det var først da jeg ble sykemeldt at jeg begynte å gråte daglig, men da hadde jeg egentlig vært deprimert lenge.

 

Jeg begynte på anti-depresiva og hos psykologen. Gikk på anti-depresiva et halvt års tid, psykolog litt lenger.

 

i dag kjenner jeg igjen symptomene på depresjon tidlig, så klarer å ta vare på meg selv før jeg faller utpå igjen. Det er spesielt følelsesmessig press fra andre mennesker som kan sette meg ut, da føler jeg meg sliten og vil helst sove. Altså det samme som da jeg jobbet for mye.