Hvordan gir dere slipp på barna deres?

[Anonym bruker]

Hvordan klarer dere å overlate alt til bf når dere starter å jobbe igjen? Hvordan klarer dere å overlate barna til besteforeldre uten en haug med formaninger og beskjeder?

 

Stikker det i hjertene deres når barna foretrekker andre fremfor dere?

 

Føles det bare godt å få mer egentid, eller savner dere den totale nærheten man har med babyen sin de første mnd.

 

Når føles det lettere å gi mer og mer slipp?

[Anonym bruker]

Merker det er mye lettere med nummer 5;-) Dette er sikkert veldig forskjellig. Noen har barnevakt fra babyen er nyfødt, mens andre ikke lar andre passe før det er flere år.

Minstemann er 1 år, men er ikke helt komfortabel å sende han ifra meg enda. Går helt fint med pappaen slik at det er sagt. Stoler 100% på han:-)

[Anonym bruker]

Det er bare og ta seg i nakken og tenke at jeg har ikke fasiten på alt og de som passer må gjøre det på sin måte.

Jeg vet at foreldrene mine og mannen min tar seg minst like godt av barna som meg og at ingenting kommer til og skje når jeg er borte.

Ta deg en tur ut og finn på noe med venninner og venn deg til og være borte over korte perioder.

 

Jeg savner ikke babytiden, syns det er mye bedre når ungene mine er større og mer selvstendige.

[Anonym bruker]

gjr det gradvis. slik har vi gjort det. og har var alltid i nærheten de første gangene..

 

vi hadde barneakt først gang til nr 1 når han var 7 måneder. var 2 timer. og jeg hadde kjøretime, var så nervøs så jeg glemte at sønnen min hadde barnevakt.

 

nr 2 var 9 måneder når hun hadde barnevakt første gang. varte kun 30 min.. senere ar både hun og bror sammen hos mormor. og det gikk kjempe bra. far ar også alene med henne når hun var 5 måneder i 2 dager. jeg ble akutt innlagt på sykehuset.

 

gjelder og stole på barnevakten. og se at de som skal være barnevakt følger med ungen selv når vi er tilstede. og ikke ignorerer barnet.

 

mitt tips, overlat først til far, ta det gradvis. så ta det gradvis med andre.

stol på den du overlater barnet til.

[Anonym bruker]

Du må lære deg å stole på andre mennesker ikke vil gå inn for å skade ditt barn , og at barnet ditt bare sikkert synes det er topp med andre inntrykk..selvfølgelig stikker det i hjertet, men er jo godt å savne noen i blant også...og dette er bare første på en lang vei gjennom oppveksten til at barnet skal bli selvstendig og trygg på egen hånd med andre mennesker..Du tror vel ikke seriøst at du sitter med all fasit for hva ditt barn trenger???

[Anonym bruker]

Takk for svar.

 

Jeg mener absolutt ikke jeg sitter på fasiten eller at jeg har alt rett.

 

Jeg stilte bare spm hvordan andre har tenkt og følt rundt et emne jeg selv føler er veldig vanskelig.

 

HI

[Anonym bruker]

Btw, bf har passet baby når jeg har vært hos frisør og møtt venninner. Men det har bare vært noen få timer.....

[Anonym bruker]

Det kom helt naturlig for meg heldigvis. Mitt liv handler ikke kun om meg og barnet. Barnet trenger andre mennesker rundt også. Når man forstå det helt og fullt så skal det vel gå greit

[Anonym bruker]

Far til barnet har stolt på deg fra begynnelsen av. Allerede før fødselen har han måtte stolt på at du har omløp til å ikke forgifte babyen med røyk og alkohol og at du er i stand til å oppsøke lege om noe skulle gå galt i svangerskapet, om sparkene skulle opphøre o.l. Fra barnets fødsel har han stolt på at du er i stand til å ta deg av barnet.

 

Greier du ikke å vise litt tillit til han også?

[Anonym bruker]

Jeg har hatt over gjennomsnittet vanskelig å gi slipp, spesielt på baby under 1 år. F.eks husker jeg med gru at jeg hadde eldste med i et selskap da han bare var 3 uker gammel, og at han ble sendt rundt fra arm til arm, og plutselig så jeg han ikke lenger. Grøss og gru. Og i helt alvor mener jeg at babyer under 6 mnd har det aller best hos mammaen sin, og pappaen er en god nr 2 i denne perioden....

 

Men fra 2 års alderen er det greit for meg at de er på overnatting hos besteforeldre. Og overlate alt til barnefar når jeg begynner i jobb har aldri vært noe problem, han stoler jeg 100 % på, og med eldste startet jeg å jobbe da han var 7 mnd.

 

Forresten har jeg aldri opplevd at barna min foretrekker andre framfor oss foreldrene, og eldste er skolegutt.

 

Det føles lettere å gi slipp når man har flere barn....

[Anonym bruker]

Det går av seg selv for min del... selvsagt var det rart å være borte fra baby de første gangene, men jeg liker litt egentid, så koser meg borte og enda mer når jeg kommer hjem. Mannen stoler jeg helt på, så der er det vel heller ham som foretrekker at jeg er i nærheten den første tiden.

 

Besteforeldrene har jo klart å oppdra barn selv... jeg trenger ikke nødvendigvis å være enig i alt, men klare det gjør de jo selvfølgelig... de har jo faktisk mer erfaring enn meg også. Og at de er glade for å se besteforeldrene og koser seg sammen med dem betyr ikke at de foretrekker dem framfor meg. Jeg har selv ønsket at barna mine får et nært og trygt forhold til besteforeldrene, fordi jeg tror det er en verdi for barna. Jeg har ikke behov for å være mine barns ett og alt... jeg er jo uansett den viktigste personen i deres liv, men har også et behov for å være "meg uten barn". Kanskje det er personlighet?!