Anonym bruker Skrevet 19. desember 2011 #1 Skrevet 19. desember 2011 har da to barn med to forskjellige! var sammen nr 1 i 7 år fikk barn å det ble slutt da barnet var 4mnd! Så ble jeg sammen med nr2 og fikk barn nr 2. ble også slutt der da barnet var ca 8mnd! Barnefar nr 2 har sagt uttrykkelig at han hatet bf1, fordi da det ble slutt ville han(bf1) ikke ha barnet så mye, var nok en ei helg her å der.. ammet ikke så det var ikke der det stod på! Men så fikk bf 1 samboer å da gikk han så langt som til å lage en rettsak fordi han ville ha full omsorg, og jeg skulle ha samværshelg! dette slet skikkelig på meg og barnefar nr 2 som jeg da var sammen med var jo med meg go så alt og støttet meg og det som var og han sa det at uansett hva som skjedde med oss i framtiden kom han aldri til å behandle meg slik. barnet vårt skulle bo fast hos mor og alt det der.. han ville ikke utsette meg noe slikt som bf1 e gjore! det ble da slutt med barnefar nr 2. vi var enige, fordi vi var mere venner enn kjærester.. helt greit. han hadde samvær annehver helg og når det passet ham.. ferien skulle deles på 14 dager sammenhengende hver. det første året kom barnet hjem etter ei uke, fordi barnefar nr2 ikke gadd mere.. helt ok for meg. sånn pågikk dette da ca et år. men så fikk han også seg dame. å han gikk til sak for å få full omsorg. han sa til og med på meklingen at han skulle sørge for å få meg dømt til usjikket mor å det som var.. men på toppen av dette så fant vi ut at bf1 og b2 samarbeider. de er sammen når de har barna, de er sammen om absolutt alt. har fått masse smser. mailer og håndlrevet brev fra samboerne til bf1 og b2. at jeg er udugelig og at jeg prøver å gjøre alt for å ødelegge mellom de! (jeg var hyggelig å sa gratulere til de begge da de skulle ha barn, bf1 for 4 år siden og bf2 for ca 1 år siden) Jeg er gift, har vært samboer med ny mann i 2 snart 3 år. giftet oss i sommer. da fikk jeg melding om at jeg giftet meg bare fordi at jeg skulle bevise at jeg hadde gått vidre.. dette er så frustrerende.. vi ventet barn sammen og lurer på hva de kommer til å si da.. kan med hånden på hjerte si at jeg hater begge to! de har laget et sann helvete for meg. det er mye mere her som ikke er sagt, men har skulle skrevet har det blitt laaaaangt... måtte bare få det ut!! vet ikke om dette er rette plassen men..
Anonym bruker Skrevet 19. desember 2011 #2 Skrevet 19. desember 2011 Ikke bry deg om hva de måtte mene om deg. Prøv å ikke ta deg nær av det! Forhold deg til levering, og henting ved samvær og det som har med barna å gjøre (f.eks om de trenger mer skiftetøy eller når de er bedt i bursdag). Alt annet snakket blir uvesentlig! Gratulerer med giftemål (snart), vær lykkelig og lev livet med mannen din nå, ikke tenk på fortiden.
Anonym bruker Skrevet 19. desember 2011 #3 Skrevet 19. desember 2011 Oi oi oi.. skjønner du ikke er fryktelig glad for at fedrene til barna dine holder på slik. Mitt beste tips, HEV deg over det så godt det lar seg gjøre.. og forhold det til en evt. rettsak. I mellomtiden TA DEG AV BARNA DINE slik en mamma skal.
Anonym bruker Skrevet 19. desember 2011 #4 Skrevet 19. desember 2011 Ta vare på alt av brev og sms fra både de og deres samboere og prøv å overse/overhør alt som ikke har med barna å gjøre og forhold deg til de så lite du kan. De kan ikke få deg dømt som dårlig mor om du ikke er en dårlig mor så la de bare true. Og at de har hatt mindre samvær en de skal står ikke sterkt for de om de velger å gå til retten.
Anonym bruker Skrevet 19. desember 2011 #5 Skrevet 19. desember 2011 vi har vært i retten, med begge fedrene.. med bf1 så er det mammaen min som er mellom mann, å de gikk til retten for å få mere samvær, vis de ikke fikk omsorgen. dette gjelder begge. Men det endte med 65 til meg å 35 til de. Begge skulle være hjemme med barna på fredagene, dette var forutsettningen for at de fikk så langt samvær, men i stede for å være med barna, har de kjøpt en ekstra barnehage dag for den fredagen de skulle være hjemme.. å det med klær.. det er jeg som sørge for at det er klær i barnehage/skole. jeg kjøper alt av ski, uteklær å sykkler å det som måtte være. Likevel gikk de til Nav å påsto at de hadde med alt av utstyr, de betaler alt! å som nav er kjent for, tror de på alt som blir sagt å undersøker ikke vidre på dette.. Jeg hever meg over, men dette har pågått i 4 snart 5 år og det sliter på en. fikk brev fra bf1 å samboer at de beklaget at de hadde gjort som de hadde gjort tidligere. å om vi kunne samarbeide for barnets beste. jeg ble gla å takket for unnskyldingen å sa at håpet vi samarbeide om barnet. Det gikk nøyaktig 14 dager så kom det innkallelse til ny mekling! Da hadde han å sambo sagt å jeg var rett å slett usjikket som mor. jeg jobbet ikke, hadde ikke førerkort og barnet var for mye hos mormor. Jeg bor 200 meter unna mamma, etter att jeg dro fra bf1 så fikk vi bo i sokkel til mamma. å der har vi bodd helt til jeg møtte min mann for to år siden. jeg jobber ikke nå, men er 100% student og korte får jeg i morgen forhåpentligvis. han har gått til mekling hver 6.mnd siden attesten er gyldig kunn 6 måneder. siste mekling tok vi på telefon, fordi de på kontoret var litt lei av dette, siden bf1 ikke kunne bevise eller kom med noe nytt. å herregud, ble like langt d her å.. :S takk for at dere leser jeg har faktisk vært hos lege å fått meg testet for om jeg er en skikket mor, bare for å ha det, for er DRIT lei av å høre at jeg er en udugelig mor!!!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå