Ble livet ditt slik du hadde tenkt deg??

[Anonym bruker]

Drømte du om at livet skulle innebære f.eks giftemål, fast jobb, god økonomi, barn, utdanning osv? Ble det slik du hadde tenkt deg? Vet du hva som gikk galt på veien?

 

 

[Anonym bruker]

Tja, jo, stort sett så ble det vel det.

[Anonym bruker]

Nei, det ble ikke så jeg hadde tenkt. Jeg var på god vei til mitt mål, men så ble jeg gravid (ønsket ikke barn) og da tok veien en ny retning. Så livet er absolutt ikke slik jeg hadde tenkt meg.

[Anonym bruker]

Nei, er ikke i nærheten av hva jeg tenkte. Barn med handikap roter til mye i sånne planer......

[Anonym bruker]

Jeg er dessverre kronisk syk så livet ble ikke som forventet. Begynte på en god utdanning før jeg ble så dårlig at jeg måtte slutte og nå er jeg ufør. Ville bli noe kreativt, så håper jeg får nok krefter til å holde på for meg selv. Trodde også jeg skulle være gift med barn, men er forlovet nå så vi får se hvordan det går

[Anonym bruker]

Nei, så absolutt ikke, men er fornøyd selv om:)

[Anonym bruker]

Det har vel stort sett blitt som jeg så for meg, men hadde nok forventet at jeg skulle ha fast jobb med førstemann og gjerne samme jobbe med nestemann og med noe jeg trives i - er ikke helt der enda, så lurer på om jeg må ta noe anna utdanning for å få en jobb jeg kan trives i

[Anonym bruker]

herlig spørsmål egentlig..:pMitt liv ble ikke somjeg hadde tenkt nei.I mine planer når jeg var rundt 15 skulle jeg være gift og ha to barn når jeg var 25.I stedet ble det barn som 28 åring,ugift og er fortsatt ugift uten ønske om å gifte meg eller ha en mann..eller flere barn.

 

Udanning og den biten tenkte jeg nok ikke så mye på, men på det området er jeg nå der jeg ønsker å være:)

[Anonym bruker]

Hadde noen sagt til meg da jeg var 20 år at jeg kom til å gifte meg og flytte tvers over landet til mannens hjemsted, få 4 barn med han og faktisk klare slå rot og trives så langt "hjemmefra" hadde jeg nok ledd høyt

 

Jeg hadde store planer om å bli førskolelærer, men så endte jeg opp med å jobbe med voksne mennesker og ha en hel "barnehage" hjemme isteden.

 

Flere ting som har blitt annerledes enn jeg hadde tenkt meg, men på ingen måte verre enn tenkt. Jeg er veldig fornøyd med livet mitt jeg

[Anonym bruker]

Jeg drømte om at jeg skulle ha en jobb jeg var glad i, et trygt og godt ekteskap,friske barn og hus. Og drømte ikke om god helse men det tar man som en selvfølge når man er små/ung.

 

Jeg har barna da men et av de er ikke frisk og jeg har ikke noe av det andre.

Og de har en far som ikke gidder å ha kontakt med de. Ikke sende de en hilsen til jul eller bursdag.

 

Så nei, jeg trodde mine drømmer ikke var større en at de skulle kunne bli sanne. Slik er det ikke.

 

Så da må man vel bare prøve å lage nye drømmer da

[Anonym bruker]

Nydelig sagt 20:41

[Anonym bruker]

Nei, i løpet av det siste halve året har jeg funnet ut at det livet jeg trodde jeg hadde startet på ikke skal bli slik jeg trodde.

Planen var å gifte meg med samboeren min. Vi møttes tidlig, fikk barn etter to år, nylig fikk vi et barn til. I mellomtiden har følelsene hans for meg blitt borte, og plassert seg hos ei anna ei. Tydligvis ikke noe forhold der enda, men jeg kjenner krampa tar meg. Hun er 21 år. Han er i mine øyne bare dum, og naiv, og ser ikke virkeligheten for hva han holder på med. Men han skjønner det vel når hun ønsker å ta fatt på livet sitt. Da sitter han der med skjegget i postkassa. For blir jo litt vanskeilg å følge ei i studietilværelse og kanskje reiselysten, når du er 2 barnspappa. Argh... litt sint.. men godt å bare få ut litt. Sitter hver kveld med en stor klump i halsen, og tårer som ikke stopper. Men har verdens søteste baby ved siden av meg, som ikke aner stort. Men tror nok den eldste merker at ikke alt er som det skal. Dessverre. Flott jul må jeg si.. huff. for en start på livet for vesle babyen

[Anonym bruker]

Nei, det ble myyye bedre enn jeg noen gang kunne drømme om. Livet er i sannhet et eventyr!

[Anonym bruker]

Heh, nå er jeg bare 22, men livet er ikke som jeg hadde trodd da jeg var 16-17. Jeg skulle ikke være en av de som "slo seg ned" tidlig, jeg skulle ikke ha kjæreste, ville leve livet en stund og gjøre hva/hvem jeg ville når jeg ville Jeg skulle ALDRI gifte meg, og jeg skulle i alle fall ikke gi slipp på rebellen i meg.

 

Vel, jeg har vært med 1 mann hele mitt liv (seksuelt), vi gifter oss til året og vi har en sønn. Denne rebellen i meg ble fryktelig slitsom, og jeg lot henne gå (hun maser litt innimellom, men det krever for mye innsats ) Vi eier leilighet, og bil, og er en ganske vanlig familie.

 

Fornøyd, ja! Men ville kanskje ventet litt med barn og samboer hvis jeg kunne gjort det om igjen (så lenge alt ville endt på samme måten såkalrt, samme sønn og samboer) hehe...

[Anonym bruker]

har egentli ikke tenkt så mye hvordan livet mitt skulle bli...

Men jeg har alltid vært glad i unger, og ønsket å bli en ung mor.

Og det ble jeg jo:) har 2 jenter på 3 og 1 år (jeg er 24), samboer, hus, bil osv.

er fornøgd med livet mitt:) det jeg mangler er en fast jobb.. har bare vikariat. men det ordner seg nok:)

Og så er jeg litt plaget med angst... som jeg håper å få skikkeli hjelp for!

[Anonym bruker]

Nei,

Jeg skulle leve "on the wild side" i mange år..

Jeg skulle bli elektriker

Så snart jeg var gammel nokk skulle jeg reise i hele verden.

 

Da jag var 16år fant jeg meg en kjæreste, Nå har vi 2 barn sammen å jeg er snart ferdigutdannet sykepleier, ønsker å bli ambulansesjofør.

Jeg har vært i Sverge og i London..

 

Men, jeg er storfornøyd med resultatet av livet mitt, så langt )

[Anonym bruker]

Jeg har vel egentlig aldri hatt så konkrete drømmer om livet mitt. Det har nok vært tøffere enn jeg hadde tenkt, mye pga et barn med funksjonsnedsettelse og at jeg fikk barn (alt for) tidlig. Så tja.. Det har vært tøft, men nå føler jeg at alt er på vei til å lande. Livet kommer stadig mer og mer på plass og jeg liker meg godt der jeg er i livet nå. Skulle hatt litt bedre råd, men det er også på vei, sakte, men sikkert.

[Anonym bruker]

 

NEI !!

 

Hater livet mitt !

[Anonym bruker]

Livet ble ikke som jeg hadde tenkt meg, men jeg fikk istede drømmelivet.

 

Livet var på vei ned i en rennestein pga en x som ødela min økonomi (han har til og med vært på luksusfellen) og lagde angst og depresjoner til en realitet for meg. Mine venner var dophuer og jeg ble sugd inn i mye dritt. Men så traff jeg min nåværende kjære, som jeg er sammen med på 7. året, og sammen fikset vi min økonomi. Nå sitter jeg med en inntekt på en halv mill i året, mitt eget hobbyfirma som går av seg selv, 2 nydelige barn, en gutt og ei jente, et stort hus og 2 biler. Eneste jeg mangler nå er å bli kvitt angsten, så er livet mitt mer enn perfekt. Livet ble ikke slik jeg hadde tenkt meg, men det ble bedre

[Anonym bruker]

Ikke i det hele tatt. Da jeg var ung, var nok mine drømmer noe naive og drømmene noe urealistiske. Men det ble uansett helt annerledes enn jeg trodde.

 

Tenkte jeg skulle få meg solid utdannelse, reise mye, ha stort nettverk, interessante hobbyer, være singel, aldri få barn. Utdanne innenfor hund. Bo i et lite hus med stor hage og tre hunder :-D

 

Gjorde mye av dette frem til jeg ble 30. Da forandret alt seg.

 

Nå har jeg funnet ut hva lykke er for meg.

 

Fant meg en snill, god mann som elsker MEG og som passer min livsstil. Flyttet til et flott hus med stor hage nær naturen. To flotte hunder. Trener hunder for andre og driver hundeskole. OG jeg har en fantastisk datter!!!!!

 

Er ingen millionær, men vi lever godt. Ble ingen fancy utdannelse, og jeg reiser ikke så mye lenger. Jeg sliter med mye angst grunnet en vanskelig barndom og tidligere rusmisbruk og frykt for diverse.

 

Men jeg lever. Jeg er frisk. Jeg er lykkelig i et forhold, har en frisk og flott datter og jeg tør ikke be om mer. Har mer enn nok. Jeg har også vært helt rusfri i 14 år!

 

Men vi prøver på barn nr 2 da.....og kanskje er vi heldige etterhvert

 

Livet blir det man gjør det til. Og vi har alle våre problemer tror jeg.

[Anonym bruker]

Livet mitt var en prøvelse i barndommen, og det har vært prøvelser i voksen alder også. Vokste opp med psykisk sykdom i hjemmet, og har mistet flere nære.

 

Men jeg har seks års universitetsutdannelse, en god jobb, er gift med en mann jeg er glad i og har etter mange tårer og år med lengting endelig også fått et barn. Vi kan ikke få flere, og det er trist ettersom jeg gjerne ville hatt to-tre stk.

 

Likevel har jeg alt jeg kunne ønske meg her i livet! Må stadig minne meg selv om hvor heldig jeg er.

[Anonym bruker]

Nei - skade etter ulykke stoppet mye. Min drøm var å oppnå det jeg ønsket her i livet ved hjelp av hardt arbeid. Nå kan jeg nesten ikke arbeide...

[Anonym bruker]

Livet er ikke helt som jeg planla som liten jente,men jeg er fornøyd likevel.Men jeg skulle jo ønske at jenta mi ikke hadde vært funksjonshemmet.

[Anonym bruker]

Jeg drømte om å utdanne meg til ingeniør, få fast partner tidlig, gifte meg, kjøpe hus og stifte familie før fylte 25.

 

Fant verdens beste mann da jeg ennå gikk på vgs, gikk rett fra vgs til ingeniør studiet, er idag ferdig utdannet, men ikke i jobb før etter nyttår. Har en nydelig baby, hus, to biler og campingvogn. Det eneste som mangler er bryllupet og et barn (håper vi) til før vi bli 25 (er begge 22 idag).