Uff, andre som også av og til har fryktelig stygge tanker?

[Anonym bruker]

I ungdommen var jeg på flørt med en fyr som veldig gjerne ville bli sammen med meg. Jeg var ikke så interessert, men var litt sjarmert. Han var ikke så mye å se på, men veldig karismatisk og hyggelig, så han var godt likt av de fleste jentene likevel. Virket trygg liksom. Men vi ble ferdig på skolen og så hverandre ikke igjen...

 

Ikke før to av barna våres tilfeldigvis begynte i samme klasse. Kona hans er en ganske søt dame, men barna...uff... Jeg er sånn som mener at det er noe fint med alle barn, at barn er ikke stygge. Men det holder litt hardt her altså. Gutten har bitte litt av sin far sin sjarm, men de har også en datter som rett og slett har vært maks uheldig med sitt utsende. Ikke er hun søt eller sjarmerende heller, alltid sur og grinete. Og som oftest er foreldrene til denne mannen jeg kjente med på alt, og skjemmer bort barnebarna så de tror de er universets midtpunkter og forer dem med søtsaker hele tiden så begge barna er gode og runde. Har hatt gutten på besøk her noen ganger i bursdager ol, og herlighet for en grinete og bortskjemt unge... Så når jeg ser denne familien, så blir jeg alltid så sjeleglad for at jeg ikke valgte denne mannen som partner. Og jeg lurer ofte på hva kona hans tenker med slike svigerforeldre, barna som er feite og bortskjemte... Jeg vet at det er slemt barnslig og fælt å tenke slik, men det er vel litt normalt også? Hvilke slemme ting tenker dere av og til om andre?

[Anonym bruker]

Pleier ikke godte meg sånn på andres vegne. Det synes jeg ikke noe om! Men så har jeg aldri opplevd å bli mobbet misbrukt o.l så jeg har egentlig ingen å kunne hate på en måte som gjør det rettmessig å godte seg over andres misnøye/sorg etc etc.

[Anonym bruker]

Jeg vet jo ikke noe om de er ulykkelige, det ser egentlig ikke slik ut, og jeg unner dem å ha det bra. Det er bare at nå som jeg har sett svigerforeldre og barna, så er jeg veldig glad for at jeg ikke valgte denne mannen som partner. Er vel mest det jeg mente.

 

HI

[Anonym bruker]

Tror det er ganske så vanlig å ha noen slike tanker (selv om damene her på dib aldri vil innrømme det). Jeg drømmer feks om å spytte på, banke opp og nedverdige noen duste damer som gjorde noe veldig utilgivelig mot meg og min familie, men jeg kommer selvsagt aldri til å sette disse planene ut i livet.

[Anonym bruker]

Jeg fantaserte hele min oppvekst om å ta livet av min stemor. Gjør det av og til ennå...

[Anonym bruker]

Det er bare noen barn som ikke har hellet med seg i utdeling av utseende og sosiale antenner.

 

De er få, men de finnes. Vi har selv sånne eksempel i slekten.

 

Utseende er rart, ungen oppfører seg totalt merkelig. Og det er bare sånn, og blir bare verre.

 

Jeg er også av dem som prøver å finne det gode i alle. Utseende skal ikke telle for mye, og jeg er opptatt av å bli kjent. Men det der barnet der...... Sær og rar er mine tanker.

 

Jeg vet om et barn til, som sliter max sosialt. Der er utseende i orden(pen unge). Men det sosiale finnes ikke normalt. Dette barnet blir helt ufordragelig ettersom en blir kjent med barnet. En takler det bare ikke som utenforstående.

[Anonym bruker]

Da er vi to 20:09 som fantaserte om det og enda noen ganger

[Anonym bruker]

Jeg skjønner hva du mener. Jeg vil ikke si at jeg tenker så mye på det, men er fint istand til å se at et barn er mindre heldig med utseendet og ikke minst med oppdragelsen.

Et mindre pent barn som er sjarmerende, høflig og morsom blir søt uansett.

[Anonym bruker]

Ja

Har ofte stygge tanker om asylsøkere i landet her.

Tror nok de fleste har stygge tanker en gang iblant uten at det definerer hvem man er som person.

[Anonym bruker]

Kan være ærlig på at jeg har hatt stygge tanker om min mor, ønske om å ta livet av henne...Men jeg ville aldri gjort det i virkelighet.

 

Eller noen som har irritert meg akkurat der og da, men de tankene varer bare en dag eller noe...Også er det glemt:)

[Anonym bruker]

Har også hatt stygge tanker om venninner som irriterrer vettet av meg. Mest de som er selvgod og tror de kan alt og er bedre enn andre, bare fordi de har lært om det på skolen...

 

Har også hatt stygge tanker om min mor da jeg var liten. Da var hun sammen med en som slo henne og kalte henne for stygge ting. Jeg tenkte og håpet at han ville drepe henne så jeg slapp og ser henne blir slått, og at jeg kanskje kommer til en bedre familie.

 

Har også stygge tanker om min søster. Jeg håper virkelig at hun blir tatt for det hun gjør, så hun lærer seg konsekvenser. Jeg håper også at hun får skikkelig straff.

[Anonym bruker]

Vi er nok flere enn som så 20:09 og 20:14.... derfor skal jeg ALDRI bli noens stemor...

[Anonym bruker]

Jeg har ei jente i familien som er så fryktelig bortskjemt at hun oppfører seg skikkelig fælt. Hun sutrer og syter over alt og absolutt ingen ting. Hvis ting ikke blir som hun vil så later hun som hun har vondt for å få oppmerksomhet. Kunne gitt mange eksempler på hennes ufordragelighet. Hun er forresten 12 år gammel!

Jeg klarer ikke å like denne jenta uansett hvor mye jeg prøver. Tenker at foreldrene har feilet fullstendig, og er glad for at min egen datter ikke kommer til å bli bortskjemt på denne måten.

[Anonym bruker]

Jeg synes vel egentlig ikke det var så fryktelig stygge tanker HI beskriver, mange andre eksempler her som er mye verre. Vi har vel alle møtt ufordragelige unger av en eller annen sort.

 

Jeg har vel egentlig ikke så mange stygge tanker tror jeg. Bortsett fra at jeg er glad for at vi ikke bor i samme by som svigers. De er helt ok altså, bare jeg slipper å se dem altfor ofte.

[Anonym bruker]

Det har nok alle...

Jeg har fryktelig stygge tanker om mitt stebarn, og priser meg lykkelig for at jeg ikke er h*ns forelder. Selv om jeg håper at det ikke skjer, så kan jeg jo faktisk bare pakke sakene og flytte fra h*n og ikke behøve å forholde med direkte til h*n. H*n er i mine øyne ett ufordragelig vesen som på en eller annen måte klarer å sjarmere folk rundt seg og lure dem til å tro at hun er søt og snill. Men jeg vet bedre!

Barnslig ja, men sånne tanker har jeg. Og sikkert mange med meg.

[Anonym bruker]

20.25 Synes du burde forlate mannen din jeg! Så slipper du å ødelegge et barn! Har du aldri lært at i en personlighetskonflikt mellom en voksen og et barn er det aldri barnets feil ?

 

DUST