Huff, jeg skammer meg litt!

[Anonym bruker]

Regner nesten med å bli halshugd når jeg skriver dette.

 

Jeg venter mitt første barn, og mannen min har ei jente på 11 fra før.

 

 

Og vi har i grunn hatt en fint forhold, jeg har ikke engasjert meg spesielt i henne da hun har vært her annenhver helg bare, så jeg har latt far og datter ha masse alenetid sammen. (jobber dessuten annehver gang hun er her, har ab.helg hver 3 helg)

 

Har litt dårlig samvittighet for at jeg ikek har visst mer interesse for henne, men vet ikke, håper ikke hun føler noe på det. ALDRI gjort noe poeng ut av det om det gir mening.

 

Nå som jeg selv venter barn har jeg fått mer barneinnstinkt om jeg kan si det slik.

 

Er det normalt eller er jeg ei heks?

[Anonym bruker]

Jeg har aldri vært den "barnevennlige" typen. Har mange gode venninner med barn, men jeg har ikke vært spes interessert i verken å leke mye med barna eller prate eller holde i. Litt selvfølgelig, men har aldri vært helt "der".

 

Nå har jeg barn selv - ei lita ei på 7 måneder, og jeg merker at jeg er mye flinkere med andres barn også. Og babyer er jo ikke skumle i det hele tatt

 

Så du er nok ingen heks!! I såfall så er jeg også det

[Anonym bruker]

Syns ikke du er ei heks!