må bare lette litt på trykket

[lille mini til mamsen]

Sønnen vår er nå 2 år gamel.... Super snill og aldri noe problem med han... Problemet handler ikke om han, men og faren... JEG KLIKKER SNART...

Tror ikke han kunne gitt mer faen.... Hver natt siden mini ble født har jeg stått opp med han, er han syk gir jeg medisiner, gråter han er det jeg som trøster... JEg er ALLTID her.... Saken er den at jeg slater med deprisjoner, har hatt angstanfall. JEg sliter også med irritabel tarm noe som gjør at jeg har mye vondt i magen og diare ofte som igjen gjør at jeg blir slapp og slite.. MEn får jeg noe hjelp av samboer???? NEEEEEEEEI.... Nå er det ikke lenger enn unskyldning at han skal på jobb for min del... For jeg fungerer ikke lenger... Vi har det slik at vi skal stå opp annen hver dag i helgene hvis nattan går plettfri da... HAn sto opp i går,,, bare legger seg på sofaen og ser på tv og mini er inne hos meg å holder på.. Gjør mini noe så får han bare tilsnakk fra sofaen uten å vise noe som helst engasjement.... I natt har mini holdt på siden han er syk og jeg har sovet i 2 timer... Min samboer har ikke lukket opp øya en gang. JEg har sovet med hodet på natt bordet for at mini skal få den plassen han vil... JEg vekket samboer nå mini ville opp kl 06.30 men da fikk jeg beskjed om at jeg var umenneskelig og egoistisk siden han sto opp i går... JEg fortalte han at hvis du noen gang er oppe med mini på natta så hadde det vært noe annet. JEg sa også at jeg har blit syk pga det her og da sa han ja ja ja lukk døra..... HAn hører jo ikke... blir jo bare sur. alt skal passe til han.... Trenger hjelp... hva hadde dere gjort? jeg orker snart ikke det her..... Føler meg som en zombi.

[Ulldott]

Det kommer jo litt ann på om mannen har noen positive sider som veier opp for at han ikke engasjerer seg i sønnen om natten/morgenen. Er han en god pappa sånnellers?

 

[Giss]

Har desværre ingenting å hjelpe med. Ville bare sende en klem og si at jeg skjønner hvordan du har det. Har selv hatt det sånn.

[Mille**]

Hadde mannen min oppført seg sånn så hadde jeg tolket det dit hen at han rett og slett ikke elsket meg mer. Mannen min er veldig omsorgsfull, både overfor ungene og meg. Her om dagen hadde jeg sovet helt elendig, fikk i tillegg mensen tidlig på morgenen med grusomme smerter (har det sånn når jeg har mensen), så han stod opp med ungene og fikk de avgårde, selv om jeg hadde fri.Det er sånn han er, han elsker meg og bryr seg om meg. Har jeg vondt så vil ha gjøre hva han kan for at jeg skal få det bedre.

 

Mannen din gir jo åpenbart faen i deg, og høres ikke akkurat ut som "fader of the year" heller. Det må være grusomt sårt å være så ensom i et forhold som det du er. Du fortjener mye bedre, og jeg er sikker på at det finnes noen der som vil behandle deg sånn som du fortjener å bli behandlet.

 

Klem

[Storebror & Lillesøster]

Jobber du?? Da skulle du kanskje fått en sykemld,og vet en psykolog og snakke med.

Vet hvordan du føler deg er utslitt selv har 2 barn en på 4 snart 5 og en på 2 1/2 og hun har ALDRI sover greit om natta,og har slitt med tannfrembrudd,og etter det våknet hun også uten at det var noe måtte opp 15-20 ganger hver kveld natt og bare gå inn til henne så la hun seg ned,sluttet og gå inn til henne siden jeg viste hun ikke hadde vondt eller var redd var bare sutring og hun satt oppe i senga,men etter en mnd så ga det seg ikke så fikk valergan på helsestjasjonen på 2 års kontroll,brukte det en god mnd så kutta jeg ut,likte det ikke og hun sov ikke,men ble litt bedre våknet ikke så ofte mellom 3 og 8 ganger,nå er det drømming og det skjer vel aldri at hun ikke våkner en natt,har da en kjempe flink mann med dessverre jobber han mye borte og jeg er alene i 1-4 uker av gangen,han reiser en del og jeg vet aldri når han er hjemme eller borte,så dette har slitt på meg 1 år før jeg i sommer gikk til legen selv for da var jeg totalt utslitt,hjertebank høy hvilepuls,svimmel,migrene,vond rygg og nakke pag stress og begynnende depresjon jeg ble sykemeldt og er det enda går til psykolog men satser på og prøve meg på jobb i gjen over nyåret.

 

Pass på deg segv og ikke gå slik for lenge om du jobber bør du kanskje ta en pause der og prøve og slappe av selv,hvile,hvile,hvile..

 

Jeg hadde en skikkelig nedtur etter 4 mnd sykemeldt,siden jeg ikke så noe som helst fremgang,følte meg da misslykket og at jeg ikke var meg selv lenger,men det tar tid,nå føler jeg endelig at det går litt fremover.

 

Kjedelig at du har en mann som ikke vil forstå deg,kan du ikke be han ta gutten 1 ukeog du 1 uke?? om natt og dag,så han ser hvorfor du er sliten,de må rett og slett kjenne hvordan det er selv før de forstår det,jeg jobber også,kanskje ikke så mye som mannen men barna er begges ansvar,jeg har dem mest men når han er hjemme står han mest opp med dem men ha er morgenful *heldige meg* så da står han gjerne opp med dem.