Hjelp oss litt her...

[Anonym bruker]

Jeg og samboer har en liten diskusjon gående og trenger litt oppklaring. Jeg mener å ha hørt at om man i en barnefordelingssak velger delt omsorg (bosted) altså 50/50, så vil den som tjener mest muligens måtte betale bidrag til den som tjener minst. Samboer nekter på at dette kan være mulig, da barna tross alt bor like mye hos begge parter.

 

Er det noen her inne som VET hva som stemmer og evt. kan henvise til en lov eller lignende?

 

 

[Anonym bruker]

samboer har rett.

[Anonym bruker]

Tror det stemmer at selv om man har 50/50 så kan den med lavest inntekt søke bidrag. Om jeg forsto nav rett, så kan begge søke av hverandre. Men si det hadde endt med at han skulle betale meg 2000 kr og jeg skulle betale han 1000 kr, så hadde det blitt til at bare han betaler 1000 kr, da de andre pengene går opp-i-opp.. Men jeg kan ha misforstått..

[Anonym bruker]

nei han tar fulstendig feil... det trodde min eks også men det har seg sån at den som tjener mest skal bet barne bidrag uansett om man har 50/50 løsning eller ikke..

 

jeg får barne bidrag fra han for han tjener mest... vi har 50/50

bare å snakke med nav..

[Anonym bruker]

Klippet fra NAV:

"Delt bosted for samme barn

Dersom foreldre har avtalt delt bosted etter barneloven § 36, skal bidraget fastsettes som et nettobidrag. I de tilfellene underholdskostnaden fordeles med nøyaktig 50 % på hver av partene, blir det ingen bidragsbetaling. Når den ene parten blir tillagt mer enn 50 % av underholdskostnaden, skal denne parten betale den andelen som overstiger 50 % av underholdskostnaden til den andre, begrenset til 33,3 % av underholdskostnaden. Dette blir da bidraget.

Bidragsveilederen tar ikke hensyn til delt bosted."

 

NAV sier jo tydeligvis at samboeren min har rett! Men jeg mener bestemt at den som tjener minst kan få bidrag... Men finner ingen info om det på nettet. Er det noen her som har erfaring med denne situasjonen som kan svare?

 

hi

[Anonym bruker]

man kan jo få OS hvis man f.eks ikke har full jobb.

[Anonym bruker]

22.04 her

 

vi hadde 50/50 løsning den gangen og han bet barnebidrag til meg han tjente mest,hadde jeg tjent mest så skulle jeg ut med penger til han..

 

nå har vi 67 % og 32& ca

[Anonym bruker]

Nei, ingen bidrag da.. Alt blir delt.

[Anonym bruker]

Den som tjener mest må betale bidrag ved 50-50.

 

Du har rett, samboeren din feil.

[Anonym bruker]

Det står jo i det du limte inn her:

"I de tilfellene underholdskostnaden fordeles med nøyaktig 50 % på hver av partene, blir det ingen bidragsbetaling."

Underholdskostnaden fordeles annerledes dersom den ene tjener mye mer. Eller, det er vel flere faktorer som spiller inn på fordeling av underholdskostnad også, men uansett: Da må den som får størst andel av underholdskostnaden betale bidrag til den andre.

[Anonym bruker]

Mange forskjellige svar her. Hvem har rett? Enten har man rett på bidrag ved delt omsorg, eller ikke.

 

hi

[Anonym bruker]

Det står da klart og tydelig i teksten du la ut fra NAV at den som tjener mest skal betale mer.

 

 

Når den ene parten blir tillagt mer enn 50 % av underholdskostnaden, skal denne parten betale den andelen som overstiger 50 % av underholdskostnaden til den andre,

[Anonym bruker]

Du har rett. Og sånn er det.

 

 

[Anonym bruker]

"Bidrag ved delt bosted

Bidraget skal da fastsettes som et nettobidrag. Der underholdskostnaden fordeles med 3/6 på hver blir det ikke bidrag. Blir den ene tillagt 5/6 eller 4/6 av underholdskostnaden, skal denne betale 1/6 eller 2/6 til den andre.

 

5. Barnefordelingstvister

Er foreldrene uenige om foreldreansvar, samvær eller hvor barnet skal bo fast, kan sak reises for retten. Barneloven § 56. Det er et vilkår at det kan fremlegges gyldig meklingsattest, dvs. ikke eldre enn 6 måneder jf. pkt 2 ovenfor.

 

Domstolenes nettsted, "domstol.no" har lagt ut egne skjema for stevning og tilsvar denne type saker. Skjemaene finner du ved å klikke her.

 

Avgjørende for valg av bosted skal først og fremst være hva som anses for å være til barnets beste. Det spørsmålet må avgjøres ut fra en konkret helhetsvurdering i den enkelte sak. Det er mange momenter som kommer inn i denne vurderingen, og som skal tillegges vekt. Et vesentlig moment, særlig for små barn, har vært den følelsesmessige kontakten, og hvem som har hatt den faktiske omsorgen for barnet. Hensynet til best samlet foreldrekontakt, er et annet viktig moment som ofte har fått stor vekt. Det samme gjelder barnets egne ønsker, og da særlig for litt større barn, jf, også nedenfor under pkt. 6.

Andre momenter kan være risiko ved miljøskifte (hensynet til status quo), foreldrenes personlige egenskaper, hensynet til ikke splitte søskenflokk, omsorgsmuligheter og boligforhold.

Mange av disse momentene kan endres vesentlig fra samlivsbrudd og frem til en avgjørelse. Derfor er også disse saker prioritert for domstolene, men det betyr også at man bør tilstrebe å komme til enighet før man flytter fra hverandre.

 

Enighet om spørsmålet vil nesten unntaksvis være sammenfallende med barnets beste. Derfor er også prosessreglene (dvs. saksbehandlingsreglene) i disse saker for domstolene bygget rundt prinsippet om ”konflikt og forsoning”. Det ”mekles” i stor utstreking også i retten, hvor dommeren ofte lar seg bistå av en sakkyndig (psykolog), både for å bistå i selve rettsmøte og ofte også mellom rettsmøter. Dette for å hjelpe foreldre til å komme frem til en avtale, snarere enn en dom. – De fleste barnefordelingstvistene i retten ender da også nå opp med et rettsforlik, og ikke en dom.

 

Klarer man ikke å komme til enighet på egen hånd med bistand fra familievernkontor eller annen mekler/familierådgiver, så bør man ta kontakt med en advokat eller rettshjelpert som har kunnskap på området. (Det finner du her på Jusstorget.)"

 

http://www.jusstorget.no/article.asp?Key=2&FagKey=33&ArtKey=196

 

Du har rett.