Min supre drømmefødsel (førstegangs, langt)

[Gjest happyfeet<3]

Nå er det et halvt år siden lille prinsessa kom til verden allerede, men her kommer hvertfall fødselshistorien vår:

 

Begynte med bringebærbladkapsler i uke 34 og modningsaupunktur i uke 37. Gledet meg veldig til fødselen og valgte gudskjelov å ikke la meg "skremme" av andres historier. Var veldig spent den siste uken, tenker tilbake på det nå som helt magisk (så til dere som ikke har født enda, selv om dere kanskje er litt utålmodig nå så NYT de siste ukene/dagene så godt du kan, det er stor sannsynlighet for at du kommer til å savne det etterpå)!

Var hos jordmor en torsdag (3 dager før termin) og hun undersøkte meg og kunne konstatere at jeg hadde hatt stooor effekt av akupunkturen; jeg var så moden at det var som å "ta i mykt smør" (en deilig detalj!) og hadde 2 cm åpning!! Hun strippet meg også, og sa at dette kom til å være den verste undersøkelsen gjennom fødselen, men jeg må ærlig innrømme at dette ikke var vondt overhodet, bare et lett murrende ubehag..

Fredag gikk slimproppen, og spenningen begynte å stige, men merket ikke no mer.. Lørdag kom og gikk.. og søndag-termin dagen-kom og vi gikk en tur og jeg syns magen var ganske hard innimellom og strammet seg..

Lå på sofan på kvelden og så film og kjente fortsatt disse svake sammentrekningene (ikke vonde), begynte å ta tiden på de i 22 tida og de kom ganske regelmessig hvert 5. min og varte i ca 30 sek. Mannen gikk og la seg og trodde ikke på dette i det hele tatt

Kl 23 begynte jeg å kjenne de mer og mer, spiste litt mat (6 brødskiver gikk ned på høykant ila de neste timene, her skulle det fødes!) og tok en dusj og beg å puste litt, var veldig rolig og avslappet.

Ringte føden kl 0130 og sa at ting var i gang, men der var det fullt gitt, sa jeg måtte til nabosykehuset (20 min reisevei) så da ble jeg litt paff, men OK, ting blir jo sjelden som planlegger ifm fødsel har jeg skjønt:)

0230 vekte jeg mannen, men han ville gjerne sove litt til.. Ok sa jeg, men måtte vekke han igjen 10 min senere. Satte oss i bilen i 03-tida og 0330 var vi endelig på fødeavd etter å ha surret rundt på et ukjent sykehus i 10 laaange minutter.. CTG og ble undersøkt, fortsatt bare 2-3 cm.. DA ble jeg litt overrasket, for dette var jo ikke noe nytt, sånn hadde jeg jo gått siden torsdag!! Fikk fødestue(0430) og anbefaling om å prøve å sove litt, nå var riene ganske vonde men heeeelt overkommerlig. Fikk morfinsprøyte i låret for å slappe av og skulle ringe på når jeg syns det begynte å "dra seg til".. Mannen sovnet i fødesegnga (!) og jeg lå på en annen seng og prøvde å sove og pustet og peste gjennom riene..

Vekte mannen og ringte på kl 0530, ble undersøkt, og jaggu: 8 cm!!! Jett om jeg ble glad da!!! Gikk i dusjen og stod der litt, og mannen spurte: har du rier nå? Eh ja! Så tydelig at kroppen min klarte det bra

Ny undersøkelse 0630-tida; 9 cm. Var oppe i fødesenga og hang over ryggen og der var jo lystgassen rett foran meg, he he, så lot meg ikke be 2 ganger da de spurte om jeg ville ha:) Hjalp bittelitt kanskje, men fikk hvertfall pustet bra (noe jeg følte jeg gjorde hele tida egentlig).

Vaktskifte 0730 og inn kom en ny jordmor og jordmorstudent, kjempekoselige begge to. Fikk sikkert et herlig første møte med meg der jeg stod med r... til og prøvde å holde igjen og ikke presse (nå var det visst 10 cm!) Så jeg gikk fra 3-10 cm på 3 timer!!

Tok litt tid før jeg kom ordentlig igang med pressinga, prøvde litt forskjelling stillinger. På forhånd skulle jeg jo HVERTFALL ikke ligge på ryggen med beina i bøyler! Men slik lå jeg og hadde det som plommen i egget, her fikk jeg kontroll på pressing og de fikk god arbeidsstilling i forhold til å støtte vevet osv (noe jeg skrev i ønskebrevet mitt). Presset aktivt i 1 time, hadde gode pauser (litt for gode pauser) mellom riene og de målte hele tiden hjerterytmen til frøkna i magen og hun var heeeelt upåvirket av hva som skjedde.

Det sved og brant når hodet stod i åningen men når de sa at hodet var ute så var jeg veldig overrasket over at "DET var det..?"

Hun kom ut og skrek med en gang, var så fin og rosa i fargen og ikke mye hvitt fett eller blod (som jeg hadde sett for meg), bæsje ned mamman sin da

3530 g og 51 cm, helt perfekt såklart!

Måtte sy bittelitt, men det gikk så fint og er ikke noe å grue seg for, man kjenner ingenting. Blødde veldig lite og livmora trakk seg fort sammen, følte meg sååå tynn når vi dro fra sykehuset husker jeg:)

Det er det største i verden, bare gled dere!! Jeg storgleder meg til neste gang, det er jo bare sååå spennende!!

Lykke til dere som venter på "herligheten" deres!! Håper dette var fin lesning for noen (ser at det ble voldsomt langt ja...)

Og god jul:)

 

 

[januarbaby012]

hei Happyfeet

så fin historie, oppmuntrende og

du får kose deg mye og har en riktig god jul

[Ica]

Flott historie, god jul til dere

 

 

 

 

 

 

[3 jenter <3]

Kjempefin historie :-) Takk for at du delte den med oss:-) God jul til deg og dine:-)