andre med 1åring og jobbing?

[Anonym bruker]

jeg har et barn på snart 13 mnd.

1nov startet både h*n i barnehagen og jeg i ny jobb.

Jeg jobber 9-17 og noen ganger lenger, føler ikke jeg kan be om å gå tidligere etc enda.

 

Noen andre som jobber 8-16 eler 9-17 eller mere???

 

jeg er bare så utslitt, derprimert og lei meg, dårlig samvittighet for jeg ikke ser barnet mer, dårlig samvittighet de 5 dagene tilsammen jeg har gått tidigere fra jobb for å hente i barnehagen, og jeg har et meget soialt og blidt MEN krevende barn.

Vet liksom ikke hvor jeg skal gjøre av meg føler alt blir feil og at det liksom ikke går å løse på noen måte.

 

andre i samme situasjon??

eller noen som har vært der?

[Anonym bruker]

Min gutt begynte i barnehage da han var 14 mnd og jeg har 8-16 jobb. Men kjøring så blir det innimellom lange dager, men jeg har fått en fleksiordning som gjør at jeg kan slutte i 15 tiden. Føler allikevel at tiden igjen blir knapp, så de nytes til fulle ettermiddagene og i helgene. Tror samvittigheten min er det værste. Gutten stortrives i barnehagen og har det bra der.

 

Kan du ikke be om permisjon i deler av stillingen din da hvis det lar seg gjøre? Slutte tidligere eller ta en dag i uka fri innimellom? Dersom det ikke lar seg gjøre er hverken du eller barnet tjent med at du gir deg selv så dårlig samvittighet at du blir deppa.

 

Klem til deg:)

[Anonym bruker]

Har du ikke en bestemor som har mulighet til å kose seg hjemme med barnet ditt f eks en dag annenhver uke, evt hente barnet tidligere et par-tre ganger i måneden - alt er bedre enn ingenting.. Hva med barnefar?

 

Her har jeg også fått ny jobb som er utrolig mye mer gunstig mtp småbarn. Jeg jobbet tidligere tredelt turnus med mye bakvakter på et sykehus ca 25 min unna, og har nå fått jobb på et dagkirurgisk senter som ligger 15 min unna Og så er jeg så utrolig heldig at jeg får lov til å jobbe 80 % mens gutten min er liten; han skal begynne i bhg når han er ganske nøyaktig ett år og får da ca 8 timer lange dager 4 dgr per uke. Jeg er gift med barnefar. Han blir den som leverer (jobber kl 0830-1715), jeg blir den som henter (jobber 0730-1530).

 

Om jeg var alene og hadde så mye dårlig samvittighet, så hadde jeg nok tatt en samtale med sjefen min om hva jeg følte. Bare for å se om det er mulig for deg å søke om f eks 20 % omsorgspermisjon f eks det første året. Dersom du klarer det økonomisk, så klart.

[Anonym bruker]

Dette syns jeg faktisk er på grensen til barnemishandling; sende 1åringen i barnehagen så lange dager også hver dag! Nei, fytti.. at du har dårlig sammvittighet skjønner jeg godt!!

Det er jo helt klart hva du MÅ gjøre; redusere stillingen din!! Hvertfall frem til ungen er 2-3 år gammel.

 

Jeg blir så irritert på folk som deg, du må da skjønne at ungen din ikke VIL være i bhg 9-10 timer 5 dager i uken, h*n vil være med mammaen og pappaen sin!!!

 

Prioritering er ordet her, PRIORITERING!!!!

[Anonym bruker]

Du bør ikke være så fordømmende 19:55, om man er alene så kan det være at man MÅ jobbe fulltid for å kunne betale husleie, mat osv. HI har dårlig samvittighet, men hun sier selv at barnet er bild og fornøyd. Livet er ikke rettferdig, ikke alle har mulighet til å jobbe deltid selv om de gjerne skulle ha prioritert det slik. Jeg blir irritert på folk som deg som ikke klarer å se at msk har ulike livssituasjoner, og spesielt når du bruker så sterke ordlag som "på grensen til barnemishandling" - det er LANGT fra barnemishandling å sende et barn i et norsk barnehage i 9timer om dagen. Riktignok så trives ikke alle barn i barnehage, og DA kan man vurdere andre løsninger som dagmamma, om man har økonomisk mulighet til å gå ned i stilling osv. Men barn mishandles ikke i barnehage - de fleste trives med å leke med andre barn og gjøre spennende ting, utfolde seg kreativt osv.

HI, du skal ikke ha dårlig samvittighet om du må jobbe for å tjene til livets opphold. Konsentrere deg heller om å gjøre tiden du og barnet er sammen til noe spesielt. Krevende barn er vanskelig å underholde, men det er ofte slik at de trenger din oppmerksomhet. Personlig så har jeg hatt hell med slike ting som barneteater (finnes også for de små!), svømming, hoppeland, barnedans og andre fysiske aktiviteter hvor mor også er aktiv.

 

[Anonym bruker]

TAkk for alle fine ord dere!

Må legge til at barnefar er kjempe flink og gjør mye(kanskje mer enn meg, og vi er sammen)

De dagene han har mulighet henter han i 1430-15 tiden (da har jeg levert i 830 tiden) ca 2 dager i uken skjer dette.

 

jeg er egentlig ikke redd for at barnet ikke har det bra, det handler mest om mine behov og samvittighets kvaler jeg vet jo at h*n har det super med faren og koser seg i barnehagen, men jeg føler jeg ser ungen så utrolig lite.

Må bare legge til at jeg skriver under på det 2052 sier til1955.

 

Kjæresten tjener såpass mye minde(er arbeidsledig fortiden men tar alle mulige små jobber han får fra dag til dag) enn meg at jeg er nødt til å være i full jobb for at vi skal få hjulene til å gå rundt, jeg har og en jobb der det virkelig ikke er mulig å endre stillingsprosent (da tror jeg jeg mister jobben, da bransjen er super tøff og maaaange som vil ha min jobb.)

 

Det eer vel bare å bite tennene sammen og å gi h*n hundre 100% oppmerksomhet når vi er sammen