Møkkamann

[Anonym bruker]

Er så irritert på mannen min, eller dritforbanna er mer dekkende! En mer egoistisk person finnes ikke har jeg funnet ut. Jeg har stått opp HVER helg med ungene, den ene er bare hans, i over 9 mnd, og når jeg klager på at han snorker noe så inn i hampen så jeg ikke får sove, ligget våken siden kl 3 i natt, så blir han sur selv om han har sagt at jeg må dytte til han når han snorker.

Møkkamann står sjelden opp før kl 11-12 i helgene. Nå har jeg fått nok og så fort jula er over så flytter jeg, får ikke noe hjelp fra han uansett og lever som en alenemor ellers også. Så får han kose seg med snorkingen sin og endelig kanskje fungere som far for den ungen han har fra før!

[Anonym bruker]

skjønner du blir furstrert og sint! Det var jeg og på min mann. Men så fikk jeg tuppa han til å sjekke nesegangene sine og få tatt en snorkeoperasjon pluss at han fikk Cpap maskin. Jaggu spretter han ikke opp klokka 8 om morran hvis det er hans tur ^^ (og tidligere hvis poden våkner før seff) Vi deler, annenhver dag.

 

Jeg var sint som en lemen, for han var trøtt og grinete i 2 timer på "morran" (og dagen starta rundt 11 hver helg). Men nå vet jeg jo at grunnen var at han hadde søvnapne og pustet "skikkelig" i hele 30 minutter i løpet av en time, resten var fyllt av pustestopp som gjorde at han aldri var uthvilt. Selvom han sov 12 timer i strekk var han utmattet.

 

Så det kan jo være at han sliter? Jeg skjønner deg virkelig, og haded samme tankene som deg, men for meg er det helt unaturlig å gå fra mannen min fordi jeg er frustrert over noe. Er veldig opptatt av å holde sammen med mindre det er noe riv ruskende galt i forholdet.

[Anonym bruker]

HI her... Jeg synes det er noe riv ruskende galt når en mann, og ikke så ung heller, setter seg selv foran alltid. Han jobber masse, ikke nødvendig, men han velger det, og han er sykelig opptatt av trening og blir gjerne borte i 4 timer på en treningsøkt. Er ikke mye han er hjemme, og at vi gjør ting sammen som en familie skjer ikke, jeg er alltid alene. Han blir irritert så fort han blir forstyrret, og mine barn skal ikke vokse opp med en følelse av å være til bry.

[Anonym bruker]

skjønner det er vondt! Men har dere snakket skikkelig om dette? Jeg tror ikke det finnes så mange "slemme" mennesker, men at det kan finnes et hav med navlebeskuende mennesker som trenger en oppvåkning, det VET jeg