Hva taper verden på at vi "sorterer ut" de syke fostrene?

[Anonym bruker]

Inspirert av en annet tråd her, men for å spørre omvendt, hva taper verden på at vi "sorterer ut" de syke fostrene?

[Anonym bruker]

Det blir mindre toleranse for avvik. Noen foreldre har fått stygge kommentarer på sin blogg om barnet med Downs syndrom. Mange mener de skulle tatt abort. Kravet til perfekthet og friskhet øker, og jeg vil trekke det så langt som å si at vi utvikler mer "nazi" holdninger.

I et buss-skur stod det skrevet: "Plag dei gamle, drep dei funksjonshemma". Dette er slike holdninger som blir mer og mer godtatt, når det blir akseptert å sortere vekk fostre med Down syndrom og andre.

 

Det er også et problem for landet at det er de styrende politikere som godtar dette. Hva slags land er vi som godtar en slik utvikling?

[Anonym bruker]

"Sortere ut de syke"...hvem skal bestemme hvem som er syke?

Skal vi i samme slengen kvitte oss med dem med feil hudfarge, feil hårfarge eller annlegg til overvekt også?

Vi taper all den gleden "de syke" kunne gitt oss.

 

Om 75år har vi kanskje funnet et homofilt gen. Hvem vil sorterer ut dette?

 

Det er så feil av samfunnet å si at "Dem med genfeil bare kvitter vi oss med - for de må vi bruke så mye ressurser på". Forstår ikke hvorfor mødre er så redd Downs. Det er ikke et monster man får, men et menneske.

[Anonym bruker]

Jeg er muligens så naiv at jeg ikke trur at verlden vil bli mindre tolerante overfor annerledes barnen fordi man får valget å abortere foster med Downs feks. Det er så pass få syndromer, hjerneskader og andre funksjonshemminger som synes på ul at der vil være nok annerledes barn i verlden for å opprettholde toleransen. Ikke skal vi glemme den andelen hjerneskadde og syke som vil bli syke etter fødsel også, så jeg trur ikke vi skal være bekymret fordi noen foreldre føler de ikke makter oppgaven med et sykt barn og velger abort foran å føde det frem.

 

Vi har jo også alle de mødrene som velger å føde frem disse barnen også vel vitende om hva som venter dem. All ære til dem. Det vi kanskje heller måtte passe oss for er at disse mødrene skal sette malen for perfekjonisme, at disse opphøyer seg selve til de beste mødrene fordi dem velger dette foran å ta abort. Trur nemmelig det er større sjanse for det.

[Anonym bruker]

Vi mister noe av mangfoldet i samfunnet, og dermed akseptet for å være annerledes. Hva med verdier som likeverd og menneskeverd?

 

Det blir nok også som i Danmark: De som får barn med funksjonshemninger blir sett på som en belastning - og dermed blir det vanskeligere å få hjelp. Hvorfor skal vi hjelpe dem - når de har valgt det selv?!

 

 

[Anonym bruker]

Absolutt ingenting.

 

De fleste avvik blir ikke oppdaget uansett og i dagens samfunn tar vi vare på de som avviker fra normalen, vi setter dem ikke ut for å dø slik det var vanlig i tidligere tider.

 

Mennesker med store avvik er enormt ressurskrevende. At man anerkjenner dette, og heller ikke ønsker barn med store avvik hvis man kan unngå det har ingenting med nazi synspunkter å gjøre. Uansett hvor mye enkelte fanatikere vil påstå det.

[Anonym bruker]

Men debatten må ikke kun gå på mangfold og "fine" ting. Mange "avviks barn" lider masse av sykdommer. De har store smerter og overhodet ikke ett verdig liv.

De burde ha sluppet å bli født.

 

[Anonym bruker]

jeg er for mangfold i samfunnet, tro meg. Men det MÅ være opp til hver enkelt familie om de orker ¨ta på seg det enorme ansvaret det er å ha et barn med sykdommer. Hvis man kan få valget om abort, og man velger dette, så må man ikke bli hasjelert i ettertid.

 

De som har overksudd og resurser til å ha et barn med behov som overskrider det man kaller "normalt" synes jeg er sterke individer. Men jeg synes ikke noe negativy om de som føler at det blir for mye for dem heller.

 

 

[Anonym bruker]

Forskning på eventuelle måter og "kurere"/forbedre syndromene vil falle bort....

[Anonym bruker]

14.50 er inne på noe.

Jeg er ikke enig i at noen burde ha "sluppet å bli født", for er man født så har man alltid noe som holder en til livet, som en kjærlig mor, god far osv. og man har bringt lykke inn i andres liv. Så lykkelige øyeblikk vil man ha uansett sykdommer og smertehelvete.

Men jeg er enig i at det ikke bare må ses på som et tap av mangfold, og en streben mot perfeksjonisme. Det er veldig ofte en ekstra belastning å ha et barn med spesielle behov, sykdommer eller kromosomfeil. Ikke bare i form av daglig stell, sykdommer og små utfordringer fra dag til dag, men mange av disse barna vil være pleietrengende hele livet, og dra inn og ut på sykehus med jevne mellomrom. Mange vil også dø i ung alder pga sykdommene/tilstanden sin med de psykiske belastningene det fører med seg for de rundt. Det vil helt klart være en økonomisk byrde, MEN det er en byrde vi gjerne tar, samfunnsmessig!

Når det er sagt, så synes jeg det er helt rett at de enkelte foreldre kan få bestemme selv hvorvidt de vil ha et barn med skader, i den grad det går an å finne ut før abortgrensa nås. Je er fullstendig klar over at kun en liten andel skader og sykdommer kan oppdages da, men det er likevel bedre enn ingenting. Jeg føler ikke det er segregering, nazisme eller "at noen fortjener mer å leve enn andre". Det er et spørsmål om hvilken livskvalitet man kan gi et barn som er skadet i større eller mindre grad, og hva man føler man kan/ikke kan bidra med som foreldre. Det blir trist å f.eks få et barn man kan ha hjemme i tre år, men som så må tilbringe resten av livet på en institusjon, når man i mange tilfeller kunne ha tatt et valg på dette tidlig i svangerskapet.

Men det er min personlige mening, og det er sikkert mange som har helt andre meninger. Det er vel derfor de kaller det en diskusjon

[Anonym bruker]

Faren er da hva som blir det neste vi skal sortere ut.

 

Når kravet til "det perfekte" øker, og kunnskapen om gener, arv og dna blir større, skal vi da begynne å ta abort på barn som man finner ut kanskje kan bli homofile venstrehendte overvektige, rødhårede, har adhd, asbergers, mangler en fot, blir mindre pene osv?

 

Hvor går grensen, om vi stadig flytter den?

[Anonym bruker]

Det er jo ikke pga utseendet at fostre med downs o.l. fjernes. Det er fordi det er alvorlige sykdommer og syndromer som krever ekstra mye av foreldrene og et støtteapparat rundt seg hele livet. Det er ganske stor forskjell fra det og til de fleste du nevner. Har ikke noe med perfeksjonisme å gjøre.

[Anonym bruker]

Syns ikke det er noe galt i det i det hele tatt. Hadde jeg kunnet hadde jeg sortert mye mer, men så er ikke jeg så politisk korrekt at det gjør noe

[Anonym bruker]

Men ved hvilke syndromer, handicap og evt sykdommer skal vi trekke grensen?

Hva hvis du får vite at barnet ditt kanskje får sterk adhd, alvorlig astma og allergi, mangler en arm eller fot, har potensiale til å bli alvorlig psykisk syk eller kanskje få uhelbredelig kreft når det er 15 år?

 

I fremtiden er jo scenarioet at man kan finne utav slike ting allerede i fosterlivet, hva da?

[Anonym bruker]

Hvis man finner ut såpass mye i fosterlivet så vil jeg tro det ikke er så mye som er uhelbredelig innen kreft. Et manglende lem gir ikke nedsatt livskvalitet. Psykisk syke kan være så mangt, og hvis det var snakk om alvorlig psykose, voldelighet osv, så kunne jeg vurdert det, ja. En som kunne fungert i samfunnet ville jeg beholdt. Hvis det var så at vi kan se såpass detaljerte feil og mangler.

 

På den annen side, hadde du kunnet se ungen din gå gjennom noe så forferdelig som uhelbredelig kreft hvis du visste om det på forhånd? Vite at det kom til å måtte gå gjennom behandlig etter behandling, smerte, vekttap, alle plagene cellegift og operasjoner fører med seg, for så å vite at ingenting fungerer og at det til slutt vil visne bort og dø fra deg, bare 15 år gammelt? VIlle du beholdt et foster du ikke engang hadde kjent røre seg i magen hvis du visste dette på forhånd?

Jeg sier ikke at disse barna er noe midre verdt enn andre, men jeg har sett all smerten det kan påføre familien rundt, og hvor glad man blir i dem kan bli overskygget av utfordringene med å ha et barn som er alvorlig sykt/døende og som du VET aldri blir friskt. Dagene blir ikke enklere, for det er en hverdag, en tid som renner ut.

Og det å til slutt sitte igjen med smerten av å vite at du enten kommer til å miste barnet ditt lenge før sin tid, eller underen, bekymringen og angsten for om barnet ditt - som da er voksent - vil få den hjelpen og omsorgen det trenger etter du er borte, det tror jeg ikke jeg hadde klart. Og derfor hadde jeg heller valgt å skåne meg selv om familien min. Ja, jeg er egoistisk, men det er sånn jeg føler jeg kan gjøre det beste for oss alle. Mannen min er heldigvis helt enig med meg.

 

Jeg mener det må være lov å velge bort fostre hvis man på forhånd VET at det har en uhelbredelig sykdom, eller lignende som vil føre til store smerter og død, eller drastisk nedsatt livskvalitet.

Jeg mener IKKE det er greit å velge bort fostre på bakgrunn av hudfarge, hårfarge, en ekstra tå, en manglende hånd, allergier osv.

[Anonym bruker]

De skikkelig syke barna slipper hvertfall et liv i hælvete. Har jobbet 10 år med en jente som er født med alvorlig CP,astma og epilepsi. Hun har store smerter døgnet rundt,får ikke puste da kroppen er skev og lungene i klem. Klarer ikke lenger svelge så får sonde. Kaster opp etter hvert måltid.Gråter og har det rett og slett forferdelig!! Hun ligger på en seng 24 t i døgnet og kan ikke fortelle hvordan hun har det.Bare følger med meg øynene livredd for om jeg skal gre håret hennes eller skifte klær. For et liv! flere av mine kollegaer gråter under opplæringsvakten og andre orker ikke den jobben. Så ja- jeg tenker at slike barn burde få slippe å leve 35 år i smertehelvete hver eneste dag-. Men dette kan man ikke velge,hun har like mye rett til å leve som meg. Og jeg tenker at hun er her på jorden av en grunn jeg ikke skal blande meg inn i.

[Anonym bruker]

Naturlig utvalg, evolusjon, hørt om det? Sortering er unaturlig og kommer til å fucke opp hele evolusjonen til menneskeheten, svaret på hva det kommer til å ende med får de stakkars etterkommerne våre.

[Anonym bruker]

Hvis det er naturlig utvalg skulle de jo klart seg selv alle sammen... Da hadde det ikke gått så bra.

[Anonym bruker]

Naturlig utvalg vil være å nekte medisinsk behandling. Den sterkeste vil da overleve

[Anonym bruker]

"Naturlig utvalg" er vel også å nekte folk arbeidsledighetstrygd og andre trygder.. deriblant OS ;-P

Stønader skal jo være for å sikre de svakes rettigheter, likeledes alderspensjon. Ellers måtte man gå "på legd" og overnatte i snille folks fjøs og lignende.

[Anonym bruker]

Verden taper ingenting.

 

Jeg syns dette emnet er veldig vanskelig selv, for jeg syns alle barn som blir født, har rett på et verdig liv. Og uansett hva foreldre tenker og ønsker i utgangspunktet, vil de elske og hjelpe sine barn, uansett avvik.

 

Likevel......noen barn er så syke, har så mange lidelser og plager og smerter? at jeg faktisk ikke er sikker på om de alltid har det så godt.

 

De jeg ofte syns mest synd på, er søsken av svært syke barn. De blir naturlig nok, tilsidesatt av foreldre og familie grunnet det syke barnet. Det tror jeg mange barn opplever som en hemmelig sorg. Hemmelig fordi de kanskje ikke kan snakke om det til noen fordi de vet at sitt syke søsken må få hjelp og tid.

 

Jeg dømmer ingen som velger å beholde et sykt barn, men at vi trenger dem, at det har noe med mangfold å gjøre, det er jeg uenig i.

 

Jeg syns også det er skremmende å høre alle kamper disse slitne, stakkars foreldrene må føre med kommuner, stat, nav, arbeidsplasser. Det er jammen ikke noen lek altså! Velferdsnorge funker ikke alltid optimalt her.

 

Så dette må være et fritt valg hvert foreldrepar må få ta, uten å bli dømt uansett valg.

 

[Anonym bruker]

Uansett hvor mange ultralyder du tar,så vil det være tilstander som ikke blir oppdaget i svangerskapet.Eller om noen år så har de vel funnet ut hvordan de kan luke ut adhd eller autisme genet også.

Jeg synes vi får en fattigere verden med bare friske og perfekte mennesker.