[Anonym bruker]

Har ei venninne, hun har en sønn. Hun skal være så pedagogisk hele tiden og når vi er sammen så retter hun på meg ofte på ting jeg gjør med min sønn. Hun har alle svarene (tror hun selv) og hun mener at alt kan løses med å prate om ting. Hele hennes oppdragelse består av å prate og forklare. Så når sønnen hennes er en villbass ute av denne verden så prater hun rooooooolig. "Lille vennen min, nå skal du høre her.... bla bla bla"

Han kan være helt ustyrlig og en liten drittunge (sorry, men det er helt sant). Og på FB så skryter hun så av sin fantastiske oppdragelse, hvor flink hun er og hvor snill gutten har blitt.

Blæææ