Noen som jobber på kir avd her?

[Anonym bruker]

Er midt i spl studiet og skal i kir praksis etter jul. Har akkurat vært i medisinsk praksis nå og jobber deltid på en medisinsk avdeling ved siden av studiet. Nå skal jeg på en barne-ungdomsavdeling og både gruer og gleder meg. Jeg føler meg jo ikke helt drilla når det gjelder prosedyrer og tenker at jeg har vært heldig nå med voksne mennesker som tåler at man er nybegynner. Kan ikke tenke meg at barn kan utsettes for dette på samme måte? I praksis nå har jeg lagt en del venefloner og vis jeg den gikk subkutant eller at jeg ikke fikk blodsvar på første så de fleste sagt at jeg fikk prøve igjen. Men kan ikke se for meg at barn skal måtte oppleve dette, selv om de får embla krem. Men på kirugisk avd så får barn kanskje veneflon etter de har fått anestesi? Noen som har lyst til å gi meg litt info hvordan ting fungerer på en kir avdeling? Eneste jeg vet er vel at det er pre og post operativ sykepleie, men hvilke prosedyrer er vanlig osv?

 

Får jo info om dette når jeg begynner og leser og forbreder meg så godt jeg kan men tar gjerne imot litt tips

 

Takk for svar

[Anonym bruker]

Jeg jobber på en kirurgisk avdeling for småbarn og trives kjempegodt. Var student på avdelingen i sykepleieutdannelsen. Det er stor forskjell på medisinsk og kirurgisk praksis, der sistnevnte har kjempemange prosedyrer du antagelig har vært lite/ikke borti. Vi er veldig klar over dette som din veileder og kollega gjennom praksistiden. Har man mulighet til det, så prøver man å tenke litt igjennom hvilke pasienter dere begynner med helt i starten- iallefall hos oss. Ikke de alvorligste syke, f.eks. I tillegg til å øve på prosedyrer på hverandre, begynner man somregel litt forsiktig å kanskje på litt større barn eller barn kontakten din vet vil forholde seg nogenlunde rolig- så du får en god læresituasjon. Men man kommer ikke unna at barnet kanskje er litt utolmodig og at foreldrene følger med på alt som blir gjort. Heldigvis har jeg aldri hatt noen negative erfaringer med det, hverken som student selv eller veileder. Utrolig hvor godt barn samarbeider om man går riktig frem, og utrolig hvor mye foreldre setter pris på studenter selv om de er usikre. De lærer også kjempemasse og synes det er spennende med alt som blir fortalt. Det viktigste du kan gjøre, er å vær ærlig på hva du er komfortabel med- tenke høyt hva du tenker.

 

Blodprøver å venfloner er det bioingeniører og anestesi som gjør hos oss, så det får du desverre (og heldigvis) ikke øvd på på en barneavdeling- ihvertfall ikke der jeg jobber. Men utnytt likevel muligheten til å legge venfloner på medstudenter eller kanskje noen på avdelingen har lyst å være "pasient" for deg. Viktig med trening.

 

Lykke til- du kommer nok til å trives kjempegodt! Og du får så mye kompetanse på å samhandle med mer enn bare pasienten: nemlig en hel familie rundt også.

 

Tvitvi:)

[Anonym bruker]

Dette kommer jo veldig ann på HVA SLAGS kirurgisk avdeling du skal på?

Prosedyrene er jo forskjellig utifra hva slags pasientgruppe.

 

Ang veneflon, det setter anestesien i all hovedsak. Vi bare caller på veneflon callingen, så vips kommer det en anestesisykepleier ned til avdelingen Det er noen ganger man setter det på avdeling, men ikke så veldig ofte. Så lenge jeg jobbet på barneavdelingen så var det aldri en spl student som øvde seg på barn (utenom på tenåringer som meldte seg frivillig, hehe)

Men dette var en avdeling med sårbare barn hvor det var nøye planleggig rundt prosedyrer for at de ikke skulle få skrekken. Noe de ofte fikk uansett.

 

Det er veldig koselig å være på en barnekirurgisk avdeling. Men man må tåle å se barn gråte og gjøre prosedyrer/sårstell osv som kan være smertefullt og upopulært. Det værste du kan gjøre er å ta til tårene, ikke vise at du takler det.

Men på min avd så pleier man å gi Midazolam for det meste, hehe. Da går det jo som oftest veldig greit