Flere med fireåringer som er "urolige i kroppen"?

[Anonym bruker]

Jenta vår som er fire år gammel har alltid vært aktiv av seg. I den forstand at det helst skal skje noe hele tiden. Dette betyr ikke at hun ikke kan konsentrere seg, hun konsentrere seg fint om oppgaver, og kan sitte på fanget vårt i lange strekk av gangen og se på film, e.l.

Mannen min reiser en del ifbm jobb. I disse periodene ligger datteren min på pappaens plass ved siden av meg i sengen. I disse periodene sover jeg dårlig, fordi datteren min kan være temmlg uroolig i kroppen gjennom natten.

Det har vært vanskelig å forklare for andre hvorfor jeg er trøtt i hverdagen.

Anyway.

Grunnen til at jeg reiser spørsmålet, er fordi moren min lå over her en natt og hadde datteren vår i sengen hos seg. De sto opp klokken halv seks (ikke unormalt hos oss) , og moren min hadde knapt sovet en time ila natten, fordi snuppa hadde sparket, lagt seg på tvers, snorket pga tett nese, osv.

"Hun har så mye uro i kroppen", sa mamma. Jeg svarte at dette antakelig var helt normalt for fireåringer, men mamma mente at "Nja, hun har nok mer uro i kroppen enn det som er vanlig." Da ble jeg litt bekymret og lei meg.

Hva er normalt og unormalt hos fireåringer når det gjelder aktivitetsnivå og "uro" i kroppen?

[Anonym bruker]

Tja.. Hvordan hun er når hun sover er kanskje ikke det viktigste.

 

Kan hun gå fint ved siden av deg? Eller løper hun i grøfta, opp på snøhauger, klatrer på gjerder etc?

 

Sitter hun fint ved bordet? Eller ligger hun på stolen, vrir seg rundt, holder på med noe hele tiden?

 

Sitter hun i sofaen og ser på tv, eller åler hun seg rundt, hopper opp og ned etc?

 

De tingene syns jeg er mye mer vesentlige..

[Anonym bruker]

Lillebror er aktiv i perioder. Han er noen ganger så "høy" at vi bare må holde han litt fast og si at nå må han roe seg. Tenker da i situasjoner som tannpuss, påkledning, matsituasjon osv.

Han er egentlig ikke et barn som er urolig eller over aktiv til vanlig, men har perioder der det omtrent ikke går an og snakke til han, han er i en egen verden. Har aldri tenkt over at han er overaktiv, men søsteren var ikke slik. Barn er forskjellige tenker jeg.

 

[Anonym bruker]

jeg har en gutt på 3,5 år som jeg har måttet ta med på barneturn en gang i uka for å få ut nok energi den ene dagen.. Han er trøtt om morran i hverdagene som regel, men når han først står opp (halv 7) så er det FULLT fres til legging klokka 19.00. Han klatrer, han klyver, han løper, han roper, han maser uten stopp, han hopper fra store høyder, når han skal tegne, klusser han med stor energi og er ferdig på 2 minutter. Han er svært aktiv og urolig. Voldsom og "guttete" i oppførsel, men også myk og god.

 

Han har vært slik hele livet sitt, han holdt hodet og overkropp høyt i mageleie fra han var 4 uker gammel, satt selv (holdt hodet og kommuniserte med øyenkontakt når jeg hadde ham i fanget og holdt ham rundt midjen) fra han var 7 uker gammel. Krøp ved å dra seg fremover i teppefliker fra han var 3 mndr. Men han var sen til å gå da

 

Her MÅ det skje noe HVERT minutt. Har måtte "tvinge" ham til å like TV (kjøpt mange barnefilmer som vi har testet om han liker) bare for at han skal roe seg ned i 20 minutter. Når han leker med lekene sine, så er det alltid voldsom kræsjelek eller annet som gir utløp for mye lyd og bevegelse.

 

Han er forøvrig HELT NORMAL ifølge leger og HS. Hadde EN HS som mente jeg hadde ADHD (kom med forslaget når han var 1 år), men henne sluttet vi å gå til etter at jeg hadde bedt henne om å sette seg på skolebenken igjen..

 

Noen barn er bare mer "Emil" enn andre, uten at det skal være noe galt. Vent til skolealder med å lete etter "feil" med mindre "uroen" er så voldsom at det ødelegger for henne.

 

Lykke til med den aktive godjenta

 

P.S: Min sønn har ALDRI ligget i vår seng, det har verken han eller vi noe godt av. Han er mer trøtt og hyper når han ikke har fått sovet skikkelig, så la henne sove i sin egen seng du ^^

[Anonym bruker]

Tusen takk for at du tok deg tid til å svare, 22. 23.

Når hun er konsentert om noe, sitter hun stille, uten tegn til "mark i kroppen". Er det noe som interesserer henne, kan hun sitte stille lenge.

Hun går fint ved siden av meg når vi går i byen, osv. Noen ganger blir hun lei av å gå, og spør om jeg kan ta henne på skuldrene e.l.

Så kan hun selvsagt ha perioder (ila en dag) der hun har "mark" i kroppen og åler i sofaen, etc.

Men jeg husker da godt at mine foreldre av og til spurte meg om jeg hadde "mark i rumpa" da jeg var liten. Og jeg var en temmelig sedat unge, ikke ADHD barn.

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar, alle sammen!

 

Angående det å legge henne i egen seng: Jeg hadde selv en far som reiste mye. Når han var borte, sov jeg alltid sammen med mamma. Det føltes trygt og riktig, og dette har jeg nok overført på datteren min. Hun elsker å sove hos meg når pappaen er borte, og det føles unaturlig for meg å gjøre det på annen måte.

Jeg har imidlertid prøvd å legge henne på eget rom når vi er alene, pga søvnmangelen min, men hun spretter inn til meg igjen. Jeg har jo lagt opp til dette selv, og føler det litt vanskelig. Liker å ha denne nørkontakten gjennom natten, og samtidig berøver det meg for søvn.

Moren min påstår at jeg aldri var urolig gjennom natten som barn.