Mamma+2 Skrevet 16. desember 2011 #1 Skrevet 16. desember 2011 Jeg har både stebarn og biologisk barn. Vi har like rutiner og regler for de begge to- da begge bor hos oss like mye! Utfordringen er at de er som natt og dag!!!! Den ene er stille og rolig og den andre er pratsom og aktiv. Det er jo sånn det er at man kjenner seg igjen mer i egne barn...og det er her jeg syns det er vanskelig. Kjenner jeg syns det er så deilig at det biologiske barnet er rolig og klarer slappe av litt- ha det rolig rundt seg. Stebarnet gjør ikke det. De er nå ganske store 11 og 12 år og jeg kjenner at stebarnet "sliter meg ut" til tider. Jeg svelger masse kameler ang oppførsel, men er jo sånn at det er faktisk deilig de gangene det kun er meg og biologisk barn hjemme. Jobber med meg selv alt jeg kan....Stebarnet er tatt mange ganger i å lyve, også stjele....ikke lett å ha så mye tålmodighet når man møter en helt annen personlighet enn man har selv. Noen som har det på samme måte??
Gjest mphs Skrevet 16. desember 2011 #2 Skrevet 16. desember 2011 Da har du kun dette ene egne barnet og ikke vet at selv helsøsken kan bli som natt og dag? Jeg har en av hver.
Gjest Lykke Fryd ♥ Skrevet 16. desember 2011 #3 Skrevet 16. desember 2011 Men har ikke stebarnet en diagnose? Mener du har skrevet om dette barnet før. Som hun andre sier: Helsøsken kan være som natt og dag og det er ikke alltid slik at et barn blir en "kopi" av en selv. Og når barnet det er snakk i tillegg har en diagnose som kan forklare mye av oppførselen og "unotene" så burde du kanskje jobbe litt med deg selv. Jeg sier ikke at man skal godta alt og unnskylde alt med diagnose, men inntil barnet får hjelp og/eller medisiner så bør takhøyden være litt større. En annen ting er at du har skrevet om dette barnet ganske mange ganger nå. Du burde være litt forsiktig med å utlevere for mye. Noen kan legge to og to sammen, finne den røde tråden og gjennkjenne deg og din familie. Man er aldri helt anonym. Bare et tips.
natti_ Skrevet 16. desember 2011 #4 Skrevet 16. desember 2011 Høres ut som meg og min bror da vi var yngre. Vi var som natt og dag, men vi var helsøsken. Min bror var helt lik mine foreldre. Rolig, snill og gjorde aldri noe galt. Drømmebarnet i deres øyne. Jeg var det sorte fåret..hehe.. Tror ikke dette handler så mye om at det er stebarn. Det er et barn. Og barn er forskjellige.
Mamma+2 Skrevet 16. desember 2011 Forfatter #5 Skrevet 16. desember 2011 Mitt stebarn har ingen diagnose og jeg har ikke skrevet om han før ? Trodde dette var en problemstilling noen kunne kjenne seg igjen i. Jeg har selv søsken og vi er veldig ulike , så jeg vet jo at det kan være sånn. Jeg tenkte mer på følelsene rundt det med stebarn og biologisk, Takk til dere som tok dere tid til å svare.
Mamma+2 Skrevet 16. desember 2011 Forfatter #6 Skrevet 16. desember 2011 Kan forstå dine følelser, men tror det er helt normalt! Ikke bry deg om det som blir skrevet her, har vert flere tråder om stebarn og lignende saker- jeg vet ikke hvem du evt er av den grunnen. Lykke til , håper det ordner seg til det beste for deg og både stebarn og ditt eget barn.
81-Mamma<3<3 Skrevet 16. desember 2011 #7 Skrevet 16. desember 2011 Jeg har ikke stebarn, og det er jeg utrolig glad for! For det tror jeg er veldig utfordrende! De venninnene mine som har stebarn er ikke alltid så flinke å svelge kameler! Det er nok veldig vanlig å sette sitt biologiske barn høyest!! Det hadde du nok gjort om det biologiske barnet var ekstremt aktiv og ulik deg selv, og om stebarnet var rolig å lik deg også Men jeg synes du er god som prøver ditt beste!
togutter-08og10 Skrevet 17. desember 2011 #8 Skrevet 17. desember 2011 Hva sier mannen din? Har dere diskutert problemstillingen eller er dette noe du bærer på selv? Er barna selv gode venner? Jeg har ikke stebarn selv og har ikke hatt det så jeg kjenner ikke igjen situasjonen, men kan tenke meg det kan være vanskelig. Har du prøvd å bruke tid alene med stebarnet for at dere skal få kvalitetstid sammen, og bli bedre kjent, og for at dette barnet også skal føle seg velkommen og en del av familien.
Serepta Skrevet 17. desember 2011 #9 Skrevet 17. desember 2011 At det er stebarn spiller ikke noen rolle. Søsken kan også bli så ulike. Jeg har to gutter som er som dette. Eldstemann er rolig, tålmodig og veldig "enkel" - mens lille torden er bråsint og ekstremt sta. Nå må jeg jo tilføye at jeg nok kjenner med mest igjen i minsten sitt lynne, så han har det nok fra meg.
Gjest Lykke Fryd ♥ Skrevet 17. desember 2011 #10 Skrevet 17. desember 2011 Da beklager jeg. Trodde, blandt annet, at denne tråden var skrevet av deg http://www.dinbaby.com/forum/thread/143874119 Da er dere kanskje to med samme nick
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå