Hva sier man til barnet?

[Anonym bruker]

Når pappaen aldri stiller opp på noe? Samvær gjennomføres som vanlig, alltid, men er det noe utenom kommer han ikke.

 

Avslutning i bhg, 1.skoledag, 17-mai, oppvisning på skolen, juleoppvisning på skolen, danseshow, skøyteshow, osv osv osv (ikke alt på en gang selvsagt, men fordelt over år)

 

Datteren vår spør "kan vi be pappa og xxxx?" Jeg sier ja, selvsagt, og sender de en mail og spør. Så sier de nei, HVER gang!!

 

Datteren vår spør meg hvorfor, og jeg unnskylder, dikter opp, finner på grunner som for henne kan høres riktige ut, osv osv. Nå er jeg så lei!

Sist var nå igår, hvor jeg fikk mail "vi kan desverre ikke komme": Men grunnen? Nei, det vet jeg ikke. Sa det til datteren vår som sa at "ja, men det er jo så langt, også er det så sent på kvelden"..... det er fra 18-19 og det tar 20 minuter å kjøre. Kan man ikke ofre det for sin egen datter???

 

Min mann kjørte for å se datteren min på en oppvisning, 1 time unna, kl 20 på kvelden. (Når hun var hos pappaen sin) Det hadde ikke falt han inn å "ikke få det til". Han får det til. (Jeg var avgårde med jobb, ellers hadde jeg selvsagt dratt jeg og)

[Anonym bruker]

Du skal ikke unnskylde, dikte opp eller finne på grunner. Fortell henne på en pen måte at far tydeligvis ikke har mulighet til å møte opp. Vokste opp med en slik far selv, mor tok meg "med på" prosessen om å informere ham om ting som skjedde og ting jeg ønsket ham med på (mamma kunne ringe ham og fortelle ham det mens jeg stod ved siden av for eksempel, og så ville hun ved leilighet la meg og ham snakke sammen om det i telefonen etterpå), og det ga meg dyp respekt for mammas integritet, samtidig som min far, da vi ble "kjent igjen" mange år senere ikke kunne unnskylde seg for noe, da jeg visste hvordan alt hang sammen.

[Anonym bruker]

Jeg hadde gitt beskjed til din eks at hans besøk på slike ting gleder deres datter. Og det er trist at han ikke ønsker å følge opp barnet sitt utenom vanlig samvær. Fortell han at datteren deres spør etter han og at hun blir lei seg når han ikke er med.

 

Ellers ville jeg sagt som det er til jenta: Du må spør pappaneste gang du ser han hvorfor han ikke kan komme. Jeg vet ikke hvorfor.

[Anonym bruker]

Han snakker ikke med meg, så jeg kan ikke ringe han.

 

Ja, jeg har sagt det før, at jeg ikke vet og at hun må spørre pappa. Men hun blir så lei seg, og jeg får så vondt av henne

Skjønner ikke hvorfor han bare kan være drittsekk og jeg må være ålreit....

 

HI

[Anonym bruker]

Vi har også en slik pappa her, som veldig sjeldent dukker opp når det noe. Jeg har ikke gitt ungene noen forklaring på hvorfor han ikke kommer om han ikke har sagt det, da sier jeg bare at han ikke kommer. Spør de om hvorfor sier jeg at det må de nesten spørre han om for jeg vet ikke, men vi har hvertfall spurt. Jeg vet de spør, for han har blitt litt flinkere. Og nå ringter hun eldste på 8år selv for å spørre om han vil komme, det er nok litt vanskeligere å si han ikke kommer da vil jeg tro. Han sier som oftes nei, men da kan hun spørre hvorfor med engang så slipper hun å gå og gruble.

Det er lenge siden hun bestemte seg for at hun ikke vil ha med pappan alene på ting, Jeg eller min mann må være med selv om pappan også skal være med, så det er vel bare ett tegn på at hun ikke stoler på at pappan faktisk kommer om han har sagt han skal komme også. Og at hun kanskje ikke føler han bryr seg like mye. Meg og min mann prøver å ommøbelerere arbeidstider for å komme på alt, men er det umulig for oss må besteforeldre også spørres. De stiller opp uansett hva det er, og gjør dette med glede.

 

Så har du kontakt med besteforeldrene til barnet, ville jeg spurt om de hadde mulighet av og til. Hyggelig for barnet at andre enn bare mor kommer hele tiden, og besteforeldre syns også dette er hyggelig.

[Anonym bruker]

Kanskje jeg må begynne å la henne ringe selv ja. Han sier nok nei da og, han har ikke emapti til å forstå at hun blir trist.

 

Har ikke kontakt med noen i familien hans desverre. Jeg er jo den fæle dama som forlot han, og rev barnet hans vekk fra den flotte stabile familietilværelsen sin (Med en far som banket mor og slike ting) Så nei, ingen kontakt.

 

Men heldigvis har barnet mitt min mor, min oldemor, og mannen min sine foreldre og søsken Så de stiller som regel alltid opp.. Men det er liksom noe eget med å ha med foreldrene. Selv var pappa aldri med på noe, og jeg savnet det så, hver eneste gang....

 

HI