Hjelp... Søvn straks ett år

[El1]

Sønnen vår på straks året er blitt helt umulig å legge. Vi har vært så bortskjemt! Han har begynt i barnehage, vært mye sjuk og nå har det sklidd helt ut... Han sovner aldri før kl 21 og gråter. Siden han har vært mye sjuk har vi tatt han opp og det har endt med dumme løsninger som rugging i vogn osv fordi vi er slitne foreldre Idag bestemte vi oss for at han skulle sovne i senga, vi la han kl 20 og han har nettopp sovnet etter å ha grått og grått. Vi byttet på å gå inn til han, kosa på han, sa natta og ventet ett minutt før vi gikk inn igjen. Jeg forsøkte ta han opp, men han roa seg ikke og jeg satt på gulvet ved siden av senga i noen minutter og han roa seg litt. Spørsmålet er: er dette en kamp vi må ta? Før la vi han 19.30 og han sovnet av seg selv etter ca 10 minutter, vi var kanskje nede og ga smokk en gang...

[abella]

Er du sikker på at det skyldes "uvanene" fra da han var syk?

 

Storebror her i huset har alltid vært en drøm å legge. Men når det krøller seg til ved legging over en lenger periode er det et tegn på at han sover for mye på dagen.

 

Hvor mye sover gutten din på dagen da?

[SnekkerPelle]

Jeg vil tro at barn på ett år som går i barnehage har behov for en hvil midt på dagen.

 

Jeg har en sønn på snart 3 som var en drøm å legge. Så snudde det helt om ved 2 års alder. Søvn har i det hele tatt gått veldig i perioder. I flere måneder har vi styra. Enden på visa ble at vi holdt han i hånden til han roet seg og sovnet. En tålmodighetsprøve? JA!

 

I kveld er første kvelden på lang tid han sovnet på egenhånd. Avtalen er at han får to klistremerker i morgen ( etter seks merker får han en liten saftis)

 

Smør deg med tålmodighet og lykke til. Det viktigste er å skape trygge rammer

[El1]

jeg tror at han er en liten luring som har blitt vant med at vi tar han opp hvis han griner når han skal legge seg fordi vi ikke har turt annet siden han har vært mye sjuk. Han sover en times tid kl 11. Også er han våken til kl 21...

[El1]

Jeg føler at han var skikkelig sint og trassig. Vi har aldri latt han gråte seg i søvn før og jeg er helt imot det men vi kan jo ikke fortsette og ta han med opp i stua igjen når kl er 21 for at han skal sovne i en vogn eller på fanget når han er frisk... Jeg har alltid hørt at: når han begynner i barnehage kommer han til å sovne kl 18... Han har aldri sovet mindre og alle rutinene våre forsvant brått. Uff, det er jo nesten komisk. Men takk for innspill dere to.

[Februarmamma 2011 og 14?]

Kan jo også være tegn på separasjonsangst, hvis han nylig har begynt i barnehage? Vi har dukket mye med minsten siden jeg begynte i jobb for snart 2 mnd siden. Har våknet og ikke villet sove videre i egen seng. Så vi har samsovet. Nå virker han å ha roet seg litt, sover lenger i egen seng, og sover roligere hos oss etterpå.

[Februarmamma 2011 og 14?]

Dullet skulle det være

[El1]

Hm... Det har jeg ikke tenkt på, ja han begynte for få uker siden, men viser ingen tegn til separasjonsangst ellers. Han gråter aldri i barnehagen og vinker når vi går hvis han i det hele tatt bryr seg. Om natta er vi inne og gir smokk og ofte blir det en flaske også så det er bare når han skal legge seg. Kanskje han er overtrøtt sånn at det blir litt krise for han. Hm...

[Februarmamma 2011 og 14?]

Nei, det er samme her. Viser ikke separasjonsangst ellers. Minsten er særdeles gla i andre barn, og kan settes på fanget til nesten hvem som helst som smiler - da drar han de i nesen. Allikevel trur jeg han har våknet ofte for å sjekke at vi er der. har lest at det er vanlig både når mamma begynner på jobb og når de små begynner i bhg.

[El1]

Jeg har nettopp begynt å jobbe ja... Men mener du vi skal fortsette og ta han opp av senga kl 21? Det ender jo med at jeg kommer hjem fra jobb kl 20 og sovner før han... Slitsomt liv dette synes jeg...

[Februarmamma 2011 og 14?]

Jeg vil nødig mene noe om hva andre skal gjøre, men her har vi som sagt valgt å begynne å samsove for at jeg skal få nok søvn. Han har sovet i egen seng på eget rom fra 4 mnd, men sovnet bare med pupp om natta og vi tenkte det ville bli for mye for ham å avvenne med det i tillegg til at mor skulle være borte hele dagen. Hadde et lite problem en lang periode når han våknet flere ganger før vi skulle legge oss, så det hendte han fikk være oppe litt. Spesielt dersom jeg dro på trening etter hans leggetid, for han klarte ikke å roe seg uten pupp, fikk se litt på tv med pappaen og sovnet av og til på magen hans. har prøvd å være streng og få han til å sovne uten pupp i senga si, men det har ikke gått noe særlig, og ender med at jeg blir skikkelig frustrert på meg selv og mannen min når jeg bruker hele kvelden på å trøste.

 

Helt enig i at det er slitsomt, ja. Men samtidig veldig koselig å samsove syns vi.