Får grøssminger av mor til stesønn.. uggh.

[Anonym bruker]

Mannen har en sønn på 14år, vi har vert sammen siden gutten var 7 og det var moren som forlot min mann da deres felles sønn den gang var 3år. Skulle tro ting ville normalisere seg såpass på alle disse årene så man kunne komenisere normalt?? men nei..

Er så lut lei av ufine komentarer hver gang moren ikke får viljen sin eller hun rett og slett bare finner på noe for å lage intriger.

Igår igjen skjedde det. Fikk mld. fra moren om ikke mannen kunne kjøre sønn på skoleball. Dette hadde jo ikke vert et kjempe problem, annet enn at vi bor 40min fra hverandre, han skal først hentes, så kjøres på skolen og så kan mannen kjøre hjem. Dvs. mindst 1 1/5 kjøring for å levere sønn fra dør til dør . Jeg er høygravid og sitter hjemme med vår 3år gamle datter som er syk, litt sliten etter lange dager med aktivt barn både i og utenfor magen.

Mannen spurte om det var mulighet for å sjekke først om gutten kunne sitte på med noen av de andre på skolen som bor der de bor ?? Da fikk vi den leksa om at han aldri stiller opp for sønnen, aldri tilbyr seg ovs. "glem at jeg spurte!)

Dette er sef. bare tull. Fakta er at hun selv aldri har sett sønnen gradere seg i karaten (oppvisning med belte sermoni) noe far har gjort flere ganger. Sønn har fri tillgang til å være her så mye han vil, noe han også benytter seg av. Vi finner på ting sammen eller bare far og sønn når han er her. Ting er med ande ord avlappet mellom oss, men ikke med moren.

For hver bittelille mulighet så langer hun ut, helst etter å få frem hvor dårlig far mannen min er.

Er så fristende å kunne fortelle henne en ting eller ti, men vil ikke gjøre ting værre. Har måttet gjøre det ved et par anledninger og det har fungert, men hun kommer stadig tilbake..

[Anonym bruker]

Hun opplever nok at hun yter mest, hun føler det nok sånn.

[Gjest Morn du]

Har hun ikke lappen?

Synes slike ting skal avtales på forhånd jeg da. Og det ser jo ut som at far stiller opp på mange ting. Når man ikke lenger bor sammen, kan man ikke forvente at den andre stiller opp på lik linje som de som bor sammen.

[Anonym bruker]

Vet at det kanskje ikke er så stor trøst, men du er ikke alene!

 

Jeg gidder ikke gå inn på de tusen ting som bli hausett opp, drama for den minste ting, og tonnevis med "nei det var det jeg visste, du bryr deg ikke"- kommentarer!!

 

Jeg blir helt matt. Har gitt opp, for det nytter ikke, ingenting er bra nok!

 

Jeg sier bare masse lykke til!!

[Anonym bruker]

Hvis du har så store problemer med barnets mor, kan du ikke da bare si at du ønsker at mannen skal ta seg av kommunikasjonen med henne?

 

Det kan jo uansett hende hun sitter på andre erfaringer av deg. Kanskje føler hun at hun må stille opp langt mer enn far. Husk at hun har hverdagene også...

 

Det kommer nok ikke til å bli noe bedre når dere også får barn, så forlang at far tar seg av avtaler og kommunikasjon.

[Utrulig]

Missbruk av hersketeknikker er det desverre mange som bruker.

 

Selvfølgelig skal ikke far måtte kjøre gutten på juleball når han er hos moren, det er under samværet med far at det er fars ansvar å få gutten på ball.

 

Hvor mange hadde gadda å kjøre 40 min for å kjøre noen som fint kunne sittet på med en kamerat i nærområdet.

 

Har ungdommer selv og aldri i verden om jeg hadde brukt av min fritid på kvelden for å kjøre til stedet min tenåring bor på hybel, for å transportere han på Juleball eller andre ting.

[Anonym bruker]

Vet dere mener det godt, men å bare si at mannen hennes skal ta seg av all kommunikasjon hjelper vel ikke om mannen hennes er en pleaser f.eks.. (man kan jo begynne å lure i og med at eks'en prøver seg med hersketeknikk. Det ville hun ikke gjort om hun ikke har pleid å nå frem med det). I et forhold kommuniserer man hele tiden med hverandre, og selv den minste lille avgjørelse man tar på egenhånd kan fort bli feil. Det er mang en gang jeg har måttet fremme en mer rettferdig løsning i diverse situasjoner.

 

Jeg forstår deg godt, at du blir sliten, lei og frustrert at den mora... Vanskelig å ikke la sånt gå innpå. Men prøv:)

 

Prøv også å bruke en annen velkjent hersketeknikk tilbake: straks hun klandrer, svarer dere henne ikke. Kjefter hun på tlf, legg på. Skriver hun sms, så ikke svar. Når hun så klager på at dere ikke svarer, så svarer dere enkelt at dere ikke gidder å kommunisere med en bølle som bare syter og klandrer straks hun ikke får vilja si. Det er ikke alltid man kan få vilja si her i livet, og ønsker hun å oppnå noe får hun i det minste snakke pent og respektfullt som en voksen person.

 

Vi mennesker er lette å manipulere. Oppnår man mest med god oppførsel, så oppfører man seg bra. Er bitchy-måten man oppnår mest med, så er man bitchy (hvertfall enkelte). Legg harde føringer (inn-med-teskje) for at eneste måten hun kan oppnå noe på, er å kommunisere skikkelig og forhandle på en rettferdig og god måte. Lykke til:)

[Anonym bruker]

Jo da, men om mannen hennes er en pleaser, så ville jeg ha begynt med ham. Hvis moren kan styres til å ikke bruke herseteknikker, så bør også faren kunne styres til å ikke være en pleaser.

Hans sønn fra tidligere forhold er faktisk HANS ansvar, og stemor er ikke programforplikta til å gjøre avtaler eller kommunisere med mor i det hele tatt. Men på et eller annet tidspunkt har hun latt det skje, og da må hun ta kontroll over situasjonen igjen.

 

Det er ikke bra for noen parter at Hi så til de grader ikke går overens med guttens mor, så da mener jeg hun kan forlange at far tar seg av den biten. Det må da være bedre at hun slipper å forholde seg til moren?

[Anonym bruker]

Nr 8: Hvem har sagt at det nødvendigvis bare er HI som kommuniserer med moren?? Det skriver HI ingenting om. Hun bare påpeker at eksen klandrer mannen hennes for å få vilja si igjennom. Hun skriver ingenting om at hun har tatt over all kommunikasjon....

 

Om min manns eks hadde skrevet sinte, klandrende meldinger til han, så hadde da selvfølgelig vi to snakket om det og jeg blitt involvert. Snakket både om hvor dårlig vi opplevde det, og videre framgangsmåte for å prøve å dempe dette. Vi er et par og det er en selvfølge at vi støtter hverandre i smått og stort.

 

Det er ikke slik at steforeldre er helt utelukket fra alt som foregår mellom biofoeldrene hva omrog for stebarna angår. Steforeldre er en involvert tredjepart som blir påvirket av avgjørelser som angår omsorg for stebarna, og som derfor også har rett til å påvirke løsninger som går på omsorg for stebarna. Ellers blir det umulig å få til en god og integrert mine-dine-og våre- barn-familie. Om steforelderen bare blir satt på sidelinjen, så er det en løsning som fremmer gnisninger... og det blir mye mer misnøye og krangling innad i nyfamilien.

 

Min mann er også pleasertypen. Jeg har korrigert noe med at jeg uttrykker misnøye når jeg ikke blir involvert (særlig om det påvirker mine/våre planer negativt), og engasjement når jeg blir involvert:) Jeg trenger å kunne påvirke mitt eget liv. Siden jeg er en del av familien nå og bidrar stort til omsorgen for stebarna. Jeg anser det som min rett å være med på avgjørelser som påvirker meg og vårt familieliv, ellers hadde jeg godtatt å bli umyndiggjort i eget hjem og eget liv. Men jeg har holdt meg unna å kommunisere med eksen - men hun vet at vi tar avgjørelser sammen.

 

Ble litt langt dette svaret, nr 8, men mitt poeng kort sagt er vel at man både trenger og må involvere seg i det som angår mannens omsorg for stebarna, for det påvirker stemors tilværelse også. Og man blir irritert som stemor, både når det tas avgjørelser som er helt på trynet, og om eksen behandler mannen du elsker urettferdig...

 

å kjøre 40 min hver vei for å frakte stebarnet til skoleballet er helt på trynet. Da kunne man heller hatt stebarnet en ekstra kveld o.l. Når mor har flyttet så langt unna, og hun har gutten hos seg, så må hun også ta hovedansvaret for å kjøre han til de aktivitetene han skal på i nærområdet...

[Anonym bruker]

Nr 8: Hvem har sagt at det nødvendigvis bare er HI som kommuniserer med moren?? Det skriver HI ingenting om. Hun bare påpeker at eksen klandrer mannen hennes for å få vilja si igjennom. Hun skriver ingenting om at hun har tatt over all kommunikasjon....

 

Om min manns eks hadde skrevet sinte, klandrende meldinger til han, så hadde da selvfølgelig vi to snakket om det og jeg blitt involvert. Snakket både om hvor dårlig vi opplevde det, og videre framgangsmåte for å prøve å dempe dette. Vi er et par og det er en selvfølge at vi støtter hverandre i smått og stort.

 

Det er ikke slik at steforeldre er helt utelukket fra alt som foregår mellom biofoeldrene hva omrog for stebarna angår. Steforeldre er en involvert tredjepart som blir påvirket av avgjørelser som angår omsorg for stebarna, og som derfor også har rett til å påvirke løsninger som går på omsorg for stebarna. Ellers blir det umulig å få til en god og integrert mine-dine-og våre- barn-familie. Om steforelderen bare blir satt på sidelinjen, så er det en løsning som fremmer gnisninger... og det blir mye mer misnøye og krangling innad i nyfamilien.

 

Min mann er også pleasertypen. Jeg har korrigert noe med at jeg uttrykker misnøye når jeg ikke blir involvert (særlig om det påvirker mine/våre planer negativt), og engasjement når jeg blir involvert:) Jeg trenger å kunne påvirke mitt eget liv. Siden jeg er en del av familien nå og bidrar stort til omsorgen for stebarna. Jeg anser det som min rett å være med på avgjørelser som påvirker meg og vårt familieliv, ellers hadde jeg godtatt å bli umyndiggjort i eget hjem og eget liv. Men jeg har holdt meg unna å kommunisere med eksen - men hun vet at vi tar avgjørelser sammen.

 

Ble litt langt dette svaret, nr 8, men mitt poeng kort sagt er vel at man både trenger og må involvere seg i det som angår mannens omsorg for stebarna, for det påvirker stemors tilværelse også. Og man blir irritert som stemor, både når det tas avgjørelser som er helt på trynet, og om eksen behandler mannen du elsker urettferdig...

 

å kjøre 40 min hver vei for å frakte stebarnet til skoleballet er helt på trynet. Da kunne man heller hatt stebarnet en ekstra kveld o.l. Når mor har flyttet så langt unna, og hun har gutten hos seg, så må hun også ta hovedansvaret for å kjøre han til de aktivitetene han skal på i nærområdet...

 

Men i alle dager da. Du trekker litt forhastede konklusjoner her. Har jeg sagt noe som helst om at ikke stemor skal være involvert i avgjørelser? At stemor skal stå på sidelinja?

 

Hi skriver at "Fikk mld. fra moren om ikke mannen kunne kjøre sønn på skoleball.". Etter som hun ikke skriver at "MANNEN fikk melding.." så antok jeg at det var HUN som hadde fått meldingen, noe jeg synes virka rart. Kan være jeg tar feil.

 

Uansett, hvis forholdet mellom mor og stemor er så dårlig at stemor får GRøSNINGER, da kan jeg ikke forstå hvorfor ikke far kan ta seg av den daglige kommunikasjonen? Det kan jo være han takler mor og hennes luner bedre enn hva Hi gjør? Det at stemor er involvert betyr jo ikke at det må være HUN som tar kampene med mor hele tiden? Så kan heller hi ta "kosen" med barnet, og oppleve den mer positive sidene av det å være stemor?

 

Det er garantert minst to versjoner her. Det er Hi sin versjon, det er mor sin versjon, og så har du nok sannheten en plass i midten. Ettersom mor sier det hun sier, så kan det faktisk hende at HUN føler at altfor mye ansvar faller på henne, og at far ikke stiller opp nok. Og dette er ting jeg mener ikke bør falle på stemor å ordne opp i.