Gå til innhold

bekymret for sønnen min....


Anbefalte innlegg

Skrevet

Han fyller 5år rett over nyttår.

Han kan ikke telle til 10, han kan ikke alle dagene i en uke, jeg teller med han og sier uke dager hver dag, så husker han det der å da, men så er det glemt.......

 

Han fikk en lillesøster i år, hun er nå 8 mnd.

Hun ligger mye på gulvet og øver på å krabbe osv, men han er så voldsom mot henne!! sier hele tiden at man ikke må løfte på henne, holde henne igjen når hun vil åle seg eller rulle, men han hører ikke.... må gjenta meg selv hele dagen.

 

Han tar også lekene hennes og er ikke snill med henne.

Men han har også perioder der han kan legge seg på gulvet og kose med henne, forteller henne at han er glad i hun flere ganger om dagen.

 

I det siste har han begynt å ta fart å hoppe over hun når hun ligger på gulvet!!!! jeg har tatt han flere gang, si at det er kjempe farlig!! at han kan falle på hun og skade hun!

men han hører ikke!!!

 

Jeg er så sliten av at han er sånn mot hun, han går ikke i bhg for han ble mobbet og utsøtt i den forje bhg, og jeg tok det opp gang på gang! Men ingen ting ble gjort! til slutt begynte de i bhg og direkte gi han juling.(har skrevet et innlegg om dette før).

endte med at jeg måtte ta han ut av bhg.

Så han er hjemme med oss hver dag.

Han får heller ikke plass i ny bhg før et barn slutter eller til høsten.

 

Hva tror dere det kommer av at han er sånn ? at han kjeder seg?

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Kan være at han kjeder seg ja.. får litt destruktiv atferd da. Men hva med at du og han finner på noe alene uten babyen. Feks svømmehallen 1 gang i uka? han føler seg kanskje litt tilsidesatt?

Jeg hadde prødv å gi ekstra oppmerksomhet en stund fremover og mye ros for ting han gjør som er bra. Kanskje han trenger å møte ndre barn på samme alder litt også?

Håper at det ordner seg;)

Skrevet

Høres ut som han trenger mer stimuli og konstruktiv og lærerik oppmerksomhet og hverdag.

Han uragerer fordi han kjeder seg. Det er ikke så rart at en 5 åring kjeder seg hjemme sammen med mamma og baby.

Skrevet

Han trenger en ny barnehage der de tar ham på alvor. Hvis han virkelig ikke er mulig å snakke til trenger dere hjelp på lang sikt og dette bør dere få gjennom en god barnehage med evt kontakt med PPT (eller hva det nå heter).

 

Hvis han skal begynne rett på skolen (der de ofte har enda mindre mulighet for tett opfølging) uten å ha lært seg å forholde seg nogenlunde til regler vil han ikke få det lett.

Skrevet

jeg har min femåring hjemme sammen med lillebror.. Han er ikke slik. Så når du sier; Det er ikke så rart at en 5 åring kjeder seg hjemme sammen med mamma og baby" Da må jeg si meg uenig. Kommer helt ann på hva man gjør i løpet av dagen!!!

 

Men du bør holde ut og rettlede han. Så syns jeg dere skal finne på en ting hver dag til storebror.. Lekeplass, lekeland, vennebesøk, male, tegne lime, skogsturer, badeannlegg, gårdsbesøk... MYE man kan finne på. En turdag i uken er fint... og så fin på en ting som du vet at din gutt liker hver dag.. så sier du til han at dere gjør det fordi du husker hvor mye gøy dere hadde før baby var født.. "Dette er bare for oss gutten min.. nå må baby være tålmodig og "gjøre" storgutt ting" osv... Vise gutten din at han er verdifull.. og vise han at han er gøy å leke med..

 

Om du gjør slike ting hver dag, så hadde jeg tatt en samtale på helsestasjon.. for det er ikke helt vanlig av gutter på fem å ikke høre på når du sier det er farlig for baby... Har ingen råd, annet enn at det er vondt å se at sønnen tydelig ikke har det hel greit...

Skrevet

Vet ikke hva jeg skal gjøre, for jeg får ikke gjort noe med bhg plass.....

Jeg har heller ingen som kan ha jenta mi mens jeg å gutten min finner på noe sammen.

Vi gjør mye sammen her hjemme da, og drar ut på ting som han vil, men jenta må alltid være med da jeg er alene med dem...

 

Han takler heller ikke at jeg snakker i tlf, da begynner han å rope og skrike for at jeg skal legge på. Blir illsint om han ikke får gjøre som han vil eller se på tv.

 

 

 

Skrevet

Han kommer til å få plass så han rekker å gå ett år før han begynner på skole...

 

Akkurat nå snakka jeg i tlf å han begynte å hyle som en stukken gris!

Det er veldig flaut da det er leger eller andre som ringer/jeg ringer.

Andre er så vant til at han er sånn så ingen ringer..... hi

Skrevet

Spm er om han har blitt sånn nå etter å ha sluttet i bhg, eller om han alltid har vært litt krevende og "uregjerlig"?

Skrevet

han har alltid vært det. men blir mye verre etter jeg tok han ut av bhg.

hi

Skrevet

Helt siden han var baby har han hatt raseri anfall.

det startet med at han la seg ned å skallet i gulvet.

så begynte han lugge, slå, klype, spytte på meg.

nå når han er 4 år, smeller han i vegger/dører, kaster leker, skriker og slår meg.

 

 

han får alltid 2 advarseler før han blir sendt på rommet etter tatt bort fra det han driver med.

 

skjønner bare ikke hva jeg gjør galt...... :(

Skrevet

Hm... Hvordan er han ellers? Kan du ha en samtale med han, der dere prater etter tur, uten at det gjelder kun hans interesseområde? Hvordan reagerer han på brudd i rutiner? Hvordan er han på besøk eller i byen?

Skrevet

18.51, er du hi? Isåfall, send meg gjerne en pm...

Skrevet

Hei! Jeg vil anbefale deg å tå kontakt med PP tjenesten. Det er mulig han "bare" kjeder seg, men siden du faktisk måtte ta ham ut av bhg pga mistrivsel/mobbing er det mulig han sliter med det sosiale?

 

Hva om du starter med å snakke med helsesøster? Hun kan hjelpe deg i forhold til å kontakte ppt. Dersom de utreder ham kan det også være at han raskere får bhg plass.

 

 

Skrevet

ja vi kan det, men han bytter fort tema.

han kan fort bli sur om det blir brudd i rutiner, men tar det som regel ok.

han er greit på besøk, kan være litt sjefete i samlek med andre barn.

i byen/kjøpesenter er han som regel greit, men kan fort bli veldig sur om han ikke får vilja si om å gå inn i leke butikken eller nei til en leke.

 

hi

Skrevet

Du ser hva du skriver? Ved hver eneste ting er det et "men", som indikerer at det slett ikke er så lett...

 

Jeg vil som en annen råde deg til å ta kontakt med ppt, eller egentlig bup synes jeg. Det kan virke drastisk og jeg vet at steget er vanskelig å ta, men uansett hva grunnen er til hans rigide oppførsel, så hjelper det nok på hele familielivet med veiledning...

Skrevet

Jentungen kan bli med, men litt mer på guttens premisser.. Hun kan sitte i vognen når dere er på gårdsbesøk?? Hun kan pludre på gulvet mens du og guttungen baker.. Hun kan være med i sandkasssa når du og gutten klatrer og sklir på lekeplassen.. Hun kan sitte i bæremeis når dere er på skogstur.. Klue er at guttungen bør ha litt tid hver dag hvor HAN er i sentrum.. så kan veslejenten bare være med på slep.. uten å være midtpunkt...

 

Hilsen meg med femåring og baby hjemme.. (baby er snart året og egentlig ikke så mye baby lengre.)

Guttungen har også lov til å hjelpe til med baby.. mye han kan føle seg nyttig med å gjøre.. hente bleier.. hjelpe til med å ta på bukse.. osv..

 

Jeg er der du er, men har funnet mange løsninger som fungerer... bare å vise at begge er i sentrum men ikke alltid på likt... La guttungen velge lek... be guttungen hva han ønsker å ha til middag... osv osv...

Skrevet

Det er sånn jeg gjør det, men jeg har ikke bil, så det er litt begrenset hvor langt vi kommer.

vi bakte pepperkaker senest i går.

han har ikke så veldig lyst å hjelpe til med stell så jeg maser ikke på han.

 

svarer litt mer senere når jeg har fått dem i seng.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...