samboers barn er så overstyrende og voldsom

[Anonym bruker]

og jeg blir så sliten og lei av det. Vi har et barn sammen og han har et barn som bare er 6 mnd eldre enn vårt barn. Barnet hans er så utrolig styrende og bestemmer alt hele tiden. Hun er størst, først, mest, best og snakker og ler høyest hele tiden og utkonkurrerer liksom datteren vi har sammen hele tiden. Har prøvd på forskjellige måter å roe det og få det til å gå over, men det blir bare verre.

Kan ikke forklare det så godt, men det er utrolig slitsomt og gjør at datteren min blir forvirra, sliten og tilslutt bare sutrer.

 

Noen eksempler: Ser hun at datteren min er på vei bort til en leke så kaster hun seg frem og rekker frem først. Med et triumferende blikk tar hun leken og vifter med den foran ansiktet hennes. Så ser hun på oss med uskyldig blikk og sier " jeg hadde den først....".

 

Hun overtar alt, styrer leken/aktiviteten og snakker så høyt/fort/mye at hennes litt mer forsikige søster aldri kommer til orde.

 

Hvis datteren vår holder på med noe på egenhånd, f.eks tegner et bilde eller noe så kan liksom ikke hun sette seg ved siden av og tegne hun også. Hun må begynne å bytte ut fargene jenta vår tegner med, tegne noe mer på hennes tegning osv. "Se her, så gjør du sånn og tegner der og en strek sånn!". Det går maks 3 minutter så er jenta mi frustrert og lei seg, vil ikke tegne mer.

 

Hun er en veldig søt, blid og sjarmerende jente og jeg tror egentlig ikke hun mener å ta styringa på alt. Hun er ikke slem mot jenta vår på noen måte, men hun dominerer så veldig hele tiden. Hun er nok bare den typen som er i fokus konstant og vil bli lagt merke til. Og det er jo mye positivt i det også.

Men hvordan gjør man når det er to barn i huset og den ene stjeler hele showet for å si det sånn?

[Anonym bruker]

Har ingen gode råd å komme med til deg, men er nesten glad for å se at det ikke bare er jeg som har det sånn...

 

Mitt barn er 7, og vårt fellesbarn er 4, og sånn har det vært hele tiden her også... Kjempeslitsomt!

[Anonym bruker]

6 måneder mellom dem?? Himmel, her må det ha gått fort i svingene!

Jeg har ingen stebarn, men det er nå likt hos oss lell. Eldste skal ha alt yngste ser på, og da har vi det gående. Slitsomt, men ganske normalt, tror jeg. Vi voksne må være på hugget hele tiden slik at yngste får noe å holde på med hun også.

[Anonym bruker]

 

det må da være lov, når du ser at hun er sånn, å ta tak i henne og si at "nå må søsteren din få prøve litt selv også", eller "nå så du at hun var på vei bort til leken, det er hennes tur" osv..?!

[Anonym bruker]

Vi har to jenter med 2,5 år mellom og må stadig vekk sette eldste på plass. Det er ikke greit å tegne på andres tegning. Da blir hun tatt bort.

 

De har hver sine leker og må spørre om lov til å låne.

 

Tror dere må begynne å si fra til henne hver gang hun holder på slik. Ikke greit.

[Anonym bruker]

Jeg har 2 barn som er helsøsken, det er et år imellom og største er slik her også.

Det er nok ganske normalt noen barn er mer frampå en andre. Jeg antar at din samboers barn ikke er der hele tiden heller og vil nok ha mer av oppmerksomheten for det også.

Det er nok viktig å sette noen regler å styre litt. Som barna får ikke tegne på hverandres ark men kan fint tegne ved siden av hverandre på hvert sitt.

Og å gi de alene tid både meg deg og pappaen deres.

Siden barna er så nærme i alder regner jeg med at du har vært i livet til dette barnet fra starten og derfor er en like viktig person i barnets øyne som pappaen er.

 

Prøv å hjelpe deres til å sta litt mer på sitt uten å døtte største til sides.

Og vær klar over at du føler nok litt mer på det og setter mer fokus på at barnet er slik fordi du ikke er moren til dette barnet. Selv hvor glad man er i andre barn står ens eget mye nærmere hjertet

[Anonym bruker]

Så han fikk barn med deg, så med en annen, og nå er han sammen med deg igjen?

 

[Anonym bruker]

Omvendt kanskje? Siden hans barn er eldre enn barnet dem har ilag.

Han fikk først barn med en annen dame, så fikk han barn med henne. Fort i svingene? Det kan du banne på! haha..

[Anonym bruker]

Haha, litt trøtt her.

Ja, du har rett. Fort i svingene. Vet ikke helt om jeg hadde orket en slik mann, men men...

 

Til HI; Jeg vet ikke hva jeg kan råde deg til. Hadde nok bedt mannen ha litt mer kuskus på ungene, men pass deg for forskjellsbehandling.

[Anonym bruker]

Kanskje barnet hans og pappaen burde ha litt kvalitetstid ilag? Hvor gamle er barna? Og er barnet hans alenebarn?

Det har nok mye og si.

 

Alenebarn er vandt til å være i lyspungtet og ikke måtte dele leker og slike ting med andre.

[Anonym bruker]

19.15 Har du lest His innlegg?

 

Hans første unge er bare 6 mnd eldre enn deres unge.

 

Den har da søsken og har heller ikke hatt tid til å være alene.

[Anonym bruker]

Det spørs jo helt

Fordi om hans barn har et halvsøsken, så betyr ikke det at barna er med hverandre 24/7 heller. Er barnet der annen hver helg, eller annen hver uke? Eller bor det hos pappaen fast? Noe HI ikke har informert om!

[Anonym bruker]

Ja dere kan godt si at det har gått fort i svingene her. Han var sammen med moren til sitt første barn. Så var hun utro og han tok de på fersken. Han flyttet ut på flekken og hadde ikke kontakt med dama på mange måneder. Vi traff hverandre kort tid etter dette og hadde ikke planlagt å få barn så fort. Men jeg ble gravid på p-piller og vi valgte å beholde. Samboeren min visste ikke at eksen var gravid før barnet ble født og da sa de først at det var den nye kjæresten sitt. Men så ble det tatt farskapstest som viste at jenta var min samboer sin. Jenta vår ble født 2 mnd for tidlig også, derfor er det kun 6 mnd som skiller dem i alder.

Vi begynte å ha datteren hans på besøk fra hun var 1 år gammel og har henne nå 40%. Hun har kjent meg så lenge hun kan huske og er vant til å ha en søster her. Hun har ikke søsken hos moren.

Jeg skjønner jo at det er vanlig med litt intriger blant søsken, men det er så ekstremt her. Den ene tar kommandoen i absolutt alle sammenhenger. Og jeg forstår at det er så og si umulig å gjøre noe med det da det er hennes personlighet som bare er sånn. Jeg tror faktisk ikke hun er sjalu på søsteren sin og hun får ofte muligheten til å ha litt alenetid med faren. Men hun velger som regel å være med oss andre likevel.

[Anonym bruker]

De er forresten begge 4 år, den ene akkurat fylt 4.

[Anonym bruker]

Jeg har to tette barn. Selvsagt ikke like tette, da jeg er mor til begge to, og et svangerksap tross alt tar ni måneder, og litt til innimellom til å komme seg til hektene igjen.

 

Jeg er drit streng når det kommer til sånt som det der! Grei beskjed, du SÅ at lillesøster var på vei for ta den, du fikk lyst på den fordi hun ville leke med den, og så stormet du frem! Gi den tilbake! Vi har ikke lov til å ødelegge for andre her i huset!

(Gjør det på samme måte om det er minste som bare skal ødelegge, og karre til seg!)

 

Der vil begge ha leken, da deler dere, og tar ting på tur!

 

Se nå ble hun/han lei seg, pga det du gjorde, det liker ikke jeg. Si unnskyld og bli venner igjen!

 

Barna mine er vokst opp med, dele! ta på tur! ta hensyn! hvordan hadde du likte det om noen gjorde sånn mot deg!

Blir du lei deg om ikke du får den? Blir den andre lei seg om ikke han/hun får den? Hvem skal bli lei seg? Jeg vil ikke at noen skal bli lei seg, så om dere ikke greier å bli enige så får ingen!

 

Han vil leke med deg, men du vil bare se på TV, det skal vi huske på når det er noe du har lyst til. Ingen får lyst til å være grei med deg, om du ikke er grei med andre.

 

De har et beinhardt regime på at ingen får lov til å plage, ødelegge, ikke dele, erte, briske seg, gni inn, sitte å godte seg over den andre.

 

De får grei beskjed tørk av deg den hovne glisen, sånn oppførsel aksepterer vi ikke her i vårt hus.

 

Den største har ftt grei beskjed at du kommer alltid til å springe fortest, være flinkest til å snakke, lese, klatre, synge. Du må huske på at hun er liten, og ikke har lært like mye som deg enda. Når hun blir like stor som du er nå, kan hun nok springe like fort som du kan nå. Men da kan du fremdeles springe fortere, for da er du blitt like stor som xxxx (fetteren) og han kan jo springe kjempe fort.

Skjerpings, hun er liten og hun blir lei seg når du sier sånt, for hun er egentlig kjempe flink for bare å være så liten :-)

 

Det er absolut null toleranse for sånn oppførsel som du beskriver. Det samme med domineringen, høylydthet, og at det skal være plass til alle.

 

De er svært greie unger, omtenksome og har empati, er klar over egne grenser begge to, i forhold til hva andre kan tillate seg mot dem. Det er læring som både går på hva man skal akseptere og hva man skal respektere. Barnehagen har fremhevet dette med dem begge.

 

De er såpass tette at det går begge veier altså.

[Anonym bruker]

Vet det sikkert ikke er noen trøst i å høre at mine barn som er ganske tette i alder sliter med dynamikken også. Eldstemann skal ha alle leker yngste vil ha, løper bort og stjeler dem. Holder dem over hodet og vil ikke dele.

 

Vi har løst det til dels med å fortelle at hvis eldste vil leke med en ting, så må han finne noe annet og like bra som yngste godtar å "bytte" med. Dette har funket veldig bra og de deler mye mer seg i mellom. Men jeg har også måttet slå hardt ned på "bøllete" oppførsel

 

 

[Anonym bruker]

Hvordan håndterer dere situasjonen? Hvorfor har det blitt sånn et stort problem? Ekstrem personlighet, oppdragelsen fra mor sitt hjem? Manglende håndtering fra dere?

 

[Anonym bruker]

Hvorfor har dere et så lite barn hele 40 %?

 

Det alene er mye av grunnen, tipper jeg. Ikke sunt for et så lite barn med så mye uforutsigbarhet.

 

Gå tilbake til vanlig samvær. Barnemishandling (sikkert utilsiktet, men likevel)...barnemishandling

[Anonym bruker]

synes ikke 40% er for mye samvær på en 4-åring...

 

Hvofor i alle dager mener du det???

[Anonym bruker]

"barnemisshandling"?! hallo, det var da en volsom påstand... Du vet jo ikke grunnen til at HI har barnet 40%... For alt du vet så kan det være det beste for barnet, hvis biologisk mor ikke er helt god! (og en far har vanskelig å få muligheten til å ha barnet mer når det er så lite)

 

40% på en 4åring er ikke for mye... vet om de som har de 50%, og det går helt fint!

[Anonym bruker]

Er ikke 40 % på en 4 åring mye? Når 50 % ikke blir anbefalt for barn under 7, så er det mye, ja.

 

Jeg kjenner også mange som har vokst opp i hjem med 50 % - jeg treffer mange gjennom jobben - og svært få har det bra.

[Anonym bruker]

Herregud 22:03, hva er det med deg!? Snakk om å forsøke å gi skyldfølelse, ikke snakke med barna sine og akseptere individuelle forskjeller, og automatisk trekke negative konklusjoner om hva du tror de mener og legger i oppførselen sin...

 

Noen barn TAR mer plass. Det er like viktig at både disse og mer sjenerte barn opplever aksept for sin personlighet.

 

Vanligvis er det slik at det nærmest kun er jenter som tar mye plass som blir kritisert for dette (mens gutter "må få lov å herje litt, og se han kommer nok til å bli sjef en dag.."), mens nærmest kun gutter kritiseres for å være sjenerte (siden dette anses for å være et "søtt" trekk hos jenter).

[Anonym bruker]

 

Jeg likte innlegget til 22.03.

 

Vi kjører et lignende opplegg for tiden, men uten utropstegnene, hvis du skjønner.

 

Vi sier rolig de tingene 22.03 skriver, og sørger for at vi har øyekontakt og oppmerksomheten til barna, slik at budskapet synker inn. Barna mine er 2 og 4 år, forresten.

 

Vi sørger også for å gi mye positiv oppmerksomhet, særlig når den eldste (som er mest dominerende), er rolig eller har vært snill mot broren sin.

 

"Jeg liker så godt når du hjelper lillebror" eller "Å, så fint at du kunne gi han leken frivillig, selv om jeg så at du ikke var helt ferdig med den!" er kommentarer vi ødsler med.

 

Vi tar også eldste på fanget og snakker om hvordan vi vil at vi skal være mot hverandre. Han setter pris på kosen og oppmerksomheten, og litt av budskapet synker inn hver gang. Synes dette er en fin måte å snakke med barna om viktige ting på, for når han sitter på fanget med mammas trygge armer rundt seg, føler han seg elsket og forstått, selv om vi snakker om noe alvorlig og litt ubehagelig.

 

 

[Anonym bruker]

Jeg ville valgt å ha endel alene tid sammen med dette barnet. Uten din mann og barnet dere har sammen. Finn på noe dere kan gjøre sammen i ro og mak. Det virker som hun er litt misunnelig og oppmerksomhetsyk.

Vi har hatt det slik hjemme, men det hjalp når meg og min mann tok oss alenetid sammen med våre stebarn. Nå er mine stebarn eldre enn ditt, så det blir jo litt anderledes.

 

Men reglene er de samme for alle ungene, så mine barn blir irettesatt samme som hans barn. Det er lett å se og irritere seg over stebarna siden de får litt anderledes oppdragelse som den andre foreldren. Men for å gjøre det enkelt i hjemmet deres blir det enklere om dere innfører samme regler for alle barna. Barna forstår at det er forskjellige regler hos mor og far, men det tar litt tid.

[Anonym bruker]

Høres ut som om hun eldste er sjalu på lillesøster. Høres ut som vanlig søskenkrangling. Min sønn og hans tremenning gjorde var akkurat i samme situasjon da dem var små. Sønnen min er yngre og ser opp til sin tremenning, som gjør alt for å plage gutten. Trodde de fleste barna gikk gjennom slik jeg, uavhengig av om dem er søsken eller ikke. Ellers så er jeg helt på bærtur.