Anonym bruker Skrevet 15. desember 2011 #1 Skrevet 15. desember 2011 pappa var et ikke-tema, så han har jeg hvertfall ingen fra! Men, jeg har mange gode minner fra tante og bestemor, de har vært mine omsorgspersoner hele barndommen, selvom jeg alltid har bodd med mamma. Snakket med bestemor i telefonen nå og fortalte henne det, fordi jeg syns det er viktig at hun vet hvor mye hun betyr for meg. Og bestemor kunne da fortelle at hun flere ganger hadde vært hos mamma når jeg var liten, fordi mamma hadde fest mens jeg lå å skreik alene i senga. Hun satt hos meg og roet meg ned, eller tok meg rett og slett med hjem. Jeg gråter når jeg skriver dette, fordi jeg vet at mamma aldri har vært en god mor, men så dårlig?? Jeg blir kvalm av tanken på at jeg har ligget alene i senga og vært redd, mens det har vært fulle mennesker i stua, høy musikk og masse røyking inne (ikke at det var uvanlig da, jeg er vokst opp med det) Jeg har prøvd å hinte frempå at ting ikke alltid var så kult når jeg var liten, men mamma mener at jeg overreagerer, og at jeg hadde alt jeg trengte.... Det hadde jeg definitivt ikke, og jeg hadde hvertfall ikke det jeg trengte aller mest...mammas kjærlighet... Måtte bare lufte det...
Anonym bruker Skrevet 15. desember 2011 #2 Skrevet 15. desember 2011 Så fint at du hadde noen gode omsorgspersoner i livet ditt, å godt at du kan snakke med bestemoren din om din oppvekst og barndom. Det er nok mange foreldre som ikke skulle hatt barn, men de fleste innser det ikke selv. Hva slags kontakt har du med din mor idag?
Anonym bruker Skrevet 15. desember 2011 #3 Skrevet 15. desember 2011 Jeg har heller ingen (eller veldig få) gode minner fra mor og far. I motsetning til deg, HI, har jeg aldri hatt verken omgangsvenner eller andre omsorgspersoner før jeg flyttet for meg selv, og sliter enda en goood del med barndommen. Sender en god klem.
Anonym bruker Skrevet 15. desember 2011 #4 Skrevet 15. desember 2011 Trist. Fikk du aldri en klem eller en koselig stund på sengen? En gave du hadde ønsket deg?
Anonym bruker Skrevet 15. desember 2011 #5 Skrevet 15. desember 2011 13:21, nei, jeg gjorde ikke det. Mamma var aldri noe "kose"menneske. Kan ikke huske at jeg har fått en god klem bare fordi hun var mammaen min. Jeg husker jeg fikk en klem når jeg fikk datteren min, da... Gave kan jeg ikke huske jeg har fått. Hun hadde aldri penger når jeg hadde bursdag (har i januar) og skulle alltid kjøpe når hun fikk lønn... første gang hun sa det var jeg rundt 10 år, og etter det har jeg ikke fått gave på bursdagen min... Jeg er evig takknemmelig for at bestemor og tante har stilt opp! Min bestemor er min alt, og den dagen hun forlater oss kommer til å bli beinhard....
Anonym bruker Skrevet 15. desember 2011 #6 Skrevet 15. desember 2011 Oij, flere 13:21 her... Så trist å høre at du ikke hadde noen Det er ikke noe hyggelig i det hele tatt... Du får en klem tilbake HI
Anonym bruker Skrevet 15. desember 2011 #7 Skrevet 15. desember 2011 Jeg har heller ikke noen minner om en nær og kjær mamma. Vi har ikke noe forhold i det hele tatt utover at vi tilhører samme familie. Nå som jeg er gravid gleder hun seg veldig til å bli bestemor, jeg gleder meg ikke akkurat til at hun skal invadere livet mitt, vi klarer oss utmerket med et distansert forhold. Jeg har et mye nærmere fohold til min svigermor.
Anonym bruker Skrevet 15. desember 2011 #8 Skrevet 15. desember 2011 13:20 Mamma kommer aldri til å innse det. Jeg har alltid vært selvstendig av meg (jeg måtte jo det, hvem ellers skulle tatt seg av broren min) og mamma er nok veldig misunnelig på meg. Jeg har en fast jobb, flotte barn, flott mann, egen bil, eget hus osv osv osv, mens hu ikke eier nåla i veggen. Hun opphøyer hele tiden broren min for at han er så fantastisk, når sannheten er at han sitter på gutterommet i kjelleren og spiller data når han ikke er på jobb. På den fantastiske jobben hvor han tjener så utrolig mye penger! En jobb mamma skaffet han, den første han har hatt, i en alder av 21. Jada, han er flink, for all del, men jeg har klart meg selv siden jeg var 15...og jeg har en utdannelse som jeg har tatt med 2 små barn i hus. Men det er ikke noe positivt å få... Jeg har et overfladisk forhold til mamma. Vi kan finne på ting sammen, men jeg kan ikke prate med henne om ting som plager meg, jeg får ikke noe hjelp i hverdagen som ved at hun f.eks ønsker å hente barna, ha de hos seg, gjøre bestemorting som jeg er vokst opp med, etc. HI
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå