En pinlig histore fra virklighet.

[Anonym bruker]

Vel det har seg slik at jeg ble skilmisse barn i en alder av 7 år. Av mange uheldige omstedigheter mistet jeg kontakt med farfolket mitt.

 

I en alder 18 år var jeg begynt ilag med en gutt på samme alder.

 

Vi hadde vært i lag ei stund da vi etter ei festlig anleding bestemte at vi skulle ga hjem til den gutt. For å kose oss i seng.

 

Heldigvis bråkte vi slik at foreldrene hans våknet.

 

Det som skjede var at faren hans kom ut av soverommet og ut i gannen. Det første han sa hva fan e dette slaks bråk, og hvem i fan...

Det ble helt stilt før han sa. Er du datter til "Pål Nilssen" alså navnet til min far.Jeg sa det er jeg.

Da sa faren til den gutten jeg var ilag med at da måtte jeg være ho "Lisa". Noe som stemte. Vi ble bed om å komme i stua.

 

Der faren til den gutten kunne fortell at. Jeg og faren til den gutten var søskenbarn. Kan tru at det var to unge som var meget flau.

 

Men det går ann da søskenbarnet mitt er 26 år eldre enn jeg.

 

Dere skal tur at jeg mange gang etter det har hørt at jeg kunnet fått mitt søskenbarn som svigerfar.

[Anonym bruker]

Litt rotete innlegg, men jeg skjønner hva du vil frem til ;-)

Litt pinelig ja, men dere er jo ikke veldig nærme i slekt, egentlig..

[Anonym bruker]

Dette høres ut som en fjortisnovelle fra Girls eller noe...

[Anonym bruker]

Og du fullførte ikke barneskolen fordi...?

[Anonym bruker]

Nei kjenner flere som er gift/samboar med søskenbarnet sitt.

 

Men ingen som har søskenbarnet sitt som svigerforelde.

 

 

 

Men det går ann vist man har et søskenbarn så er så mye eldre at dem har barn som er like gammel som ungen til tante eller onkel.

[Anonym bruker]

vet at den ble rotte og mange skrive feil.

 

Men satt leste at jeg er bed i 50 årsdag til mitt søskenbarn.

 

Fikk da minner om hvordan jeg føste gang møtte han i voksen alder.

 

Måtte flire litt og tenke tilbake samme dele det med andre.

 

Det ble ikke noe par mellom meg og sønn til mitt søskenbarn.

[Anonym bruker]

Jeg må spørre: Har du dysleksi eller er du ikke norsk?

[Anonym bruker]

Ja jeg har dysleksi.

 

Men ingen grunn til bekymring har gått på 3 årig vgs og er hjelpepleier, og 100 % jobb som det.

 

Bestod den utdanningen med glans.

 

Har ingen faglige problemmer uten om språkfag.

 

5 i karater i alle fag bosett fra språkfag som jeg kun fikk en svak 3, med ekstra hjelp. Hadde skole Pc med retteprogram. Samme støtte undervisning i norsk og engelsk.

 

 

[Anonym bruker]

Ikke forstå, snakke med onkel...

[Anonym bruker]

Så stygge dere er som rakker ned pga skrivefeil

Dere kan fint velge om dere vil lese innlegget eller ei...

 

Burde virkelig skamme dere (

[Anonym bruker]

hehe, det var jo en pinlig historie hehe.

 

Og ikke bry deg om de som klager på skrivefeil!

[Anonym bruker]

Huff, trøst deg med denne:

Min mors venninne møtte på 70-tallet en gutt og de ble kjærester ganske raskt. De bodde begge i en by for å gå på skole, og etter noen mnd ble hun med han hjem til hjembygda en helg. Foreldrene til gutten ble helt satt ut når hun presenterte seg og mamman ble sint og pælma henne på dør. De skjønte ingenting, helt til hun fikk brev fra denne moren om at hun ALDRI måtte vise seg nær sønnen igjen, for han var nemlig hennes bror.

 

Det viste seg at denne biologiske pappaen som var sjømann hadde "en pike i hver havn" på50 - 60-tallet. Resultatet var at min venninnes mor vokste opp med en far som reiste til sjøss, mens hennes bror vokste opp med en annen far etter at moren fant ut av den biologiske farens dobbeltliv.

 

Når denne biologiske faren døde en gang på begynnelsen av 90-tallet dukket det opp hele 17 sønner og døtre, hvor min venninnes mor, to av hennes søstre som hun vokste opp med og denne ukjente broren bare var toppen av isfjellet. Han hadde også vært gift et annet sted i landet og fått 4 barn der, i tillegg til noen enkelttilfeller rundt om, i inn- og utland. Aldersspredningen på "barna" er på over 50 år, så her er det snakk om en mann som ikke har ligget på latsiden. Men det mest overraskende er at 12-13 av søsknene har fått et greit forhold i dag. Tror de nærmest bare syns synd på fyren som var deres far.