Barnefar som har meldt seg helt ut og julegave

[Anonym bruker]

Jeg har en jente på 7 år som gjennom hele livet hatt sporadisk kontakt med pappan sin. Han har bodd langt borte men de har hatt samvær ca tre ganger i året og alt har vært greit. Nå derimot har han meldt seg helt ut og vi har ikke hørt fra han siden i sommer da han ringte å gratulerte henne med dagen. Dilemmaet jeg står ovenfor nå er julegaven fra han. Jeg tror ikke han kommer til å sende henne julegave, han sendte ikke bursdagsgave heller, og jeg lurer på om jeg skal kjøpe for han. Dette for å spare jenta mi for erkjennelsen om at pappa ikke bryr seg eller ikke husket henne. Det er selvsagt mulig at hun ikke kommer til å tenke i de baner, men sjansen er der og det kan bli utrolig sårt for henne. Men før eller siden kommer hun jo til å oppdage det uansett, for jeg tviler på at han kommer inni livet hennes igjen med det første. Så hva bør jeg gjøre? Kjøpe gave eller ikke?

[Anonym bruker]

Venninna mi fikk julegave og bursdagsgave hvert år av sin fraværende far. Som voksen har hun skjønt at det var en snill mamma som stod bak.

Synes det er en fin ting å gjøre, så kan de ta voksenting som voksne, også kan de få ha sine forestillinger som barn.

[Anonym bruker]

Den syns jeg var vanskelig.

 

Har du mulighet til å kontakte han?

 

Jeg vet ikke jeg.

[Anonym bruker]

Ha en på lur i tilfelle det ikke kommer gave. Ta gjerne en telefon til han og spør i klartekst om gave er på vei. Hvis ikke kan du tilby å gjøre innkjøpet for han denne ene gangen så fremt han setter over penger.

 

Hun er ennå liten, skuffelser fra far kommer hun nok til å oppleve mer enn nok av. Jeg synes det er ansvarlig av deg å spare henne for dette så mye som mulig enn så lenge...

[Anonym bruker]

Ja, jeg kommer nok til å kjøpe en ting fra han til henne.

 

Det er bare så utrolig vondt å tenke på at han ikke bryr seg om henne, selv ikke i jula!

[Anonym bruker]

Er litt i samme situasjon som deg, bare at her har bf samvær med tilsyn noen ganger i året.

Har aldri lagt ut for gaver fra far. Har prøvd å forklare barnet mitt, som forøvrig er noen år yngre enn ditt, hvordan ståa er. Har selvfølgelig pyntet litt på historien, etter anbefaling fra involverte instanser i saken.

[Anonym bruker]

Jeg ville ikke kjøpt gave til mitt, slik du beskriver situasjonen. Kjøp heller fra deg og dine, de som er i livet til barnet. Ikke "lur,lyv" til det åsi at det er fra hennes far.

Beklager at det var negatift men er bare det jeg hadde gjort... Dette ordner seg:)

[Anonym bruker]

Nei, syns ikke du skal late som om far har kjøpt gave til henne. Det er ikke noe vits å prøve å gi henne et håp som er omtrent dødt.

[Anonym bruker]

Ring han å spørr. Si du kan legge ut. Mulig han vare trenger spark bak.

[Anonym bruker]

 

 

Ta først og fremst kontakt med faren og spør om han har tenkt noe på at det er jul, og at du er redd jenta kommer til å bli skuffet hvis han ikke sender en liten ting og ringer i jula.

 

Gi noen få, enkle gavetips, som en spesiell dukke eller en genser i størrelse XXX.

 

Jeg synes ikke du skal lyve for jenta og gi gaver som liksom er fra pappan. Da gir du henne falske forhåpninger.

 

Mange barn fantaserer for seg selv om hva pappaen tenker og mener og gjør, og grunnen til at de ikke tar kontakt. Derfor vil en liksom-gave fra pappan være med på å gi henne en illusjon av sterk kjærlighet mellom henne og pappan, som kan bli til stor skuffelse senere.

 

Og hva om han ringer til sommerer, hun nevner julegaven (som var fra deg), og han ødelegger illusjonene hennes. Tenk på skuffelsen da!

 

Du bør isteden fortelle jenta at noen voksne ikke forstår hvordan barn tenker og hva barn liker og trenger. Pappan hennes er en av dem. Han forstår ikke at jenta ville likt å prate med han eller få julegave. Men det har ikke noe med jenta å gjøre, hun er like flott og spesiell fordet. Alle som kjenner henne godt, er glade i henne (gjerne rams opp deg selv, besteforeldre, tanter, onkler, venner av deg og andre som er glad i jenta). Det er bare pappan som ikke forstår helt hvordan man skal være pappa.

 

Derfor er det ikke sikkert han forstår at jenta vil bli glad over å få en julegave, eller om han hadde ringt i jula. Si at du vet ikke om han kommer til å ta kontakt i jula, du tror ikke det, men kanskje.

 

En slik ærlig, barnetilpasset beskjed tror jeg hun vil vinne på i lengden. Mild ærlighet varer alltid lengst.

 

 

[Anonym bruker]

Hvis du først begynner med dette, når skal du da slutte?

 

Jeg tror det er like greit å være ærlig, hvis pappan ikke er der ellers i livet, går det nok også fint uten julegave, selv om det er sårt for både deg og barnet. Jeg har selv vært i den situasjonen hvor faren min meldte seg ut etter at han ble skilt fra min mor.

 

Først ble han borte uten å ta kontakt i over et år. Etter dette har han vært innom livet mitt innimellom, og min mor, mine tanter, onkler og besteforeldre har lagt godt tilrette for at vi skal ha litt kontakt. Men, det har vært litt av og på. Noen ganger har jeg fått julegave og noen ganger har jeg fått borsdagsgave.

 

Det jeg derimot husker som aller best var en gang jeg hadde fått julegave og ringte for å takke, samtidig spurte jeg om han ble glad for sin gave, men den hadde han ikke åpnet fordi det var så trist å være uten barna sine på julaften (de barna han ikke brydde seg om å ha kontakt med ellers i året, snakk om å gi et uskyldig barn dårlig samvittighet!)

 

Jeg har ikke hatt noen kontakt med ham på mange år nå, har truffet ham mens jeg har vært på besøk hos slektninger, men han har ikke engang hilst på meg...

 

Det som har vært viktigst for meg i min oppvekst er å ha en mor og en stefar som er glade i meg, og som stiller opp i alle situasjoner. Noen som alltid vil være der for meg.