Kan jeg få litt synspunkter her, jenter?

[Anonym bruker]

Jeg har en samboer, som jeg har bodd med i snart 1år. Fra tidligere har jeg et barn på 4år, han har ingen, og vi har ingen sammen.

Samboeren min tjener mye mer enn meg, ca 700 000, jeg tjener

350 000.

Vi kjøpte hus sammen til 5,4millioner. Han var klar på at om vi skulle eie det 50-50, så skulle vi bidra 50-50.

Jeg gikk inn med like mye egenkapital som han, (arv, og god gevinst på leilighetssalg). Og jeg betaler 50% av boutgiftene hver mnd.

Mao, sitter jeg igjen med ingenting dagen før lønning.

Han kjøper gjerne en genser til barnet mitt i ny og ne, eller om det er noe hun trenger, er han flink til å bidra sånnsett, og han betaler alltid mer mat enn meg. Men likevel, sitter han igjen med mer penger enn meg.

Han jobber en del utover normal arbeidstid, eiendomsmegler, samtidig er det rom for at han "kan" komme en time etter, eller gå en time før, eller være hjemme en dag om det er krise. Det er likevel jeg som

tar meg av mestparten på hjemmebane.

 

Nå har han fått tilbud om ny stilling, 980 000 i fastlønn, 8-16jobb, pluss noe jobb utenom. Men da blir det 45min hver vei til og fra jobb. Vi har 3min reisevei begge to nå, og kommer og går samtidig.

Mao, så blir det endre mindre tid for han å bidra hjemme, og vi vet at det ikke lengre er rom for å komme en time senere ol.

Mer penger på han, mer jobb på hjemmebane på meg. Er jeg urimelig?

Hva når vi får fellesbarn? Skal jeg hente og levere i barnehagen, lage middag og støvsuge til han er hjemme da, hver dag? Mens han tjener pengene sine?

 

Er jeg urimelig? Jeg ser at det er vinn-vinn for han,og tap for meg.

[Anonym bruker]

Det mest vanlige i min verden er å betale lik prosentandel fra lønnen. Ikke 50/50.

Så om han tjener mer enn deg så tar han også mer inn i fellespotten. Tilbake får middag på bordet og rene klær. Slik har iallefall jeg og min mann det. Han tjener myyyye mer en meg, men vi har samme sum igjen til å bruke for oss selv.

Er man partnere så er man partnere. Det handler om å dele.

 

Virker mer som dere er rom-venner. Hvor alt på død og liv skal deles helt likt.

[Anonym bruker]

For det første: At du gidder å bo sammen med en som kan leve med at du blir blakk hver mnd, mens han er stinn av gryn. Fysj, så motbydelig egenskap. Min mann tjener også dobbelt så mye som meg, men vi har da felles økonomi likevel.

 

Men siden du nå tydeligvis vil leve med denne mannen: Jeg ville satt et krav at han skulle betale for vaskehjelp 1 gang pr uke siden han nå skulle bli så mye borte.

[Anonym bruker]

Her setter vi begge inn 70 % av månedslønna på felleskontoen; det betaler alt av faste utgifter inkl mat. De restrerende 30 % bruker vi til oss selv og vårt barn. Jeg syns det høres blodig urettferdig ut at han skal få en enda bedre betalt jobb og bidra enda mindre i hjemmet, hadde ikke funnet meg i det. Virker som om dere har et veldig urettferdig økonomisk system.

[Anonym bruker]

Jeg er i samme situasjon som deg. Har et barn fra før og en samboer og vi har ingen felles barn. Han tjener mye mer enn meg. Vi hadde delt økonomi før, men nå går alt i fellessluket. Jeg går selvfølgelig tom først fordi jeg er student og har en deltidsjobb(har utbetalt ca 19 000 i mnd) mot hans 35 000.Så når jeg er tom så overfører han penger til meg eller så tar jeg kortet hans. Vi har ikke noe oversikt over hvem som bruker av hvem sitt kort. Han tar mitt kort vis det ligger mest tilgjengelig og det er penger på det. Han kjøper også ting til barnet mitt som om det skulle vært hans eget. SFO regningen blir trukket fra min konto men er jeg blakk en mnd så betaler han den.

 

Jeg hadde ikke orket å ha delt økonomi i det lange løp. Jeg tar av meg mye på hjemmebane(gjorde det når jeg var i fulltidsjobb også), nå også mens jeg er student og jobber deltid. Det er fordi han plutselig blir sendt ut på oppdrag ut av landet osv. Jeg hadde ikke taklet å skulle kun leve på min lønn og så skulle han kose seg med sin lønn i fred og ro. Vi er jo en familie nå.

 

Om et par år er han student og da er det jeg står for hovedinntekten og da kommer vi til å ha det på samme måte. Dine penger er mine penger.

 

Holder dere sammen for alltid er det vinn vinn for begge. Blir det slutt har han kastet bort penger på deg. Er vel kanskje sånn han ser det?

[Anonym bruker]

Helt enig med 20:41, han må betale mer i fellespotten, slik at du også sitter igjen med litt til slutt..

 

den delen med arbeidsfordeling er litt vanskelig å si noe på...

 

hva sier du om vår situasjon? Mannen er på jobb fra mandag-fredag, hjemme kunn fredagkveld, lørdag og søndag. Jeg må rydde og vaske hus, hente og bringe barna hver dag, lage mat for meg og barna, gjøre daglige innkjøp og andre daglige ting. Han kommer hjem til helgene og kan slappe av, og hjelper til med div husarbeid om nødvendig. Enkelte perioder har han uker fri, og da bidrar han alt han kan med henting og bringing, husarbeid og matlaging. Men det er ikke 50/50 fordi.. hva synes du om dette?

[Anonym bruker]

Det ville vært dumt av mannen din å gi deg 50% eierandel i huset og så sponse ditt forbruk. Han burde eie mer av huset slik at du har mer igjen. Du har jo åpenbart ikke råd til å eie så mye som du gjør.... Men når dere engang har gjort det slik åpner det seg jo et kjipt dilemma.

 

Jeg mener jo at så lenge dere ikke er mer "stabile" enn at dere har bodd sammen ett år - ikke har barn - og ikke planlegger ekteskap (?) er det urimelig å kreve at han sponser deg. Når det er sagt burde han allikevel ønske det..... Men får dere felles barn f.eks. bør det bli andre boller altså!

 

Og - han skal faktisk ha ansvaret for 50% av vedlikeholdet av huset også..... Det inkluderer rydding etc.... Om han ikke har tid til å bidra fordi han jobber og tjener penger du ikke tar del av bør han faktisk betale for vaskehjelp!

 

Litt rotete dette, men tror du skjønner poenget mitt.

[Anonym bruker]

Vi har det slik at man bidrar etter evne. Han bidrar mest nå, men da han studerte bidro jeg mest.

Vi deler etter prosenter og da skal begge sitte igjen med samme sum i "lommepenger".

 

Vi mener at det er en rettferdig måte å fordele på.

 

 

[Anonym bruker]

Husarbeid fordeler vi på samme måte, etter evne. Men da etter praktisk evne;) Vi gjør det vi er gode på og det vi liker. Og så krangler vi litt om å vaske gulvene innimellom for det liker vi begge minst.....

 

20:47

[Anonym bruker]

Alt i heimen må deles likt, du må ikke gjøre mer enn ham hjemme, mener jeg - isåfall bør dere ha felles økonomi.

Tror jeg ville sagt at jeg ikke hadde råd til et hus til denne prisen, for det har du ikke. Hvem får godskrevet rentene for huset forresten.....?

 

Om dere får fellesbarn skal dere dele på stell, hente/levere i barnehagen etc. hvordan han fikser dette blir opp til ham, og har ingenting med deg å gjøre.

Da bør dere også se litt på økonomien, og enten må han gå med på å betale noe mer enn deg, ellers må han regne med at deres forbruk må gå ned, for du har ikke råd til dette.

 

Ikke gå i fella at du fikser hus og heim hjemme mens han tjener pengene sine og bygger seg opp - veldig mange gjør dette- og angrer sårt....

[Anonym bruker]

I det minste må du forlange at han gjør 50% hjemme. Og om dere får barn sammen må han ta seg av dette barnet 50% også.

 

Det er en vanskelig sitvasjon.

Jeg hadde ikke orket å ha det slik.

 

Jeg hadde ihvertfall ikke godtatt å gjøre mesteparten eller alt hjemme og betale 50% av alt samtidig.

Hans hjem også og han roter vel litt han også vil jeg tro.

 

Uff, nei det er vanskelig hva man skal si men jeg ville nok heller ha eid mindre i huset muligens 30% , ikke hatt så dyrt hus i hele tatt 5,4 mil. er utrolig mye. Og ikke minst ville jeg ikke orket et forhold hvor den ene kan slenge rundt seg med penger mens den andre må snu og vende på hver krone

[Anonym bruker]

Du får begynne å fakturere ham for husarbeidet, he-he!

Litt flåsete sagt, men du skjønner poenget? 50-50 er 50-50!

Synes ikke du er urimelig.

[Anonym bruker]

I min verden deler to som elsker hverandre alt, også pengene...