manglende foreldresamarbeid

[Anonym bruker]

Det var julefest i bhg i dag. Min eks kom også, sammen med sin mor (han går ikke noe sted uten henne). Det var ikke hans samværsdag, men helt greit at de kom. Kunne jo kanskje sagt fra, men...

 

Det jeg ikke synes var greit, var at det plutselig var TO gaver i nissesekken til vårt barn, mens alle andre barn fikk én. Hver familie skulle ordne gave til sitt/sine barn.

 

Er det bare jeg som synes at dette er for dumt? Burde han ikke ha sjekket med meg før han la gaven i sekken? I og med at han ikke hadde samvær i dag, og ikke hadde sagt ifra til meg at de kom, falt det meg ikke inn at han også hadde kjøpt noe.

 

[hallå]

jeg har det også sånn at i bhgn når det skjer noe der hvor foreldrene kan komme så kommer både jeg og eksen uavhengig av hvem som har samvær da, vi opplyser ikke hverandre heller om vi kommer..jeg sier fra til bghn om jeg ikke kommer, men gidder ikke gå å passe på eksen om han er der eller ikke..det får være hans ansvar!..ungene synes det er helt topp at vi som oftest er begge to der. Jeg hadde ikke hengt meg opp om han hadde kjøpt en gave også,hadde vel blitt imponert om han hadde husket å gjøre det.. er nok andre ting som er viktigere å samarbeide om ..og hvis ikke bhgn sier noe på det så regner jeg med at det gikk helt fint... Men vi er alle forskjellige der..

 

 

 

[Anonym bruker]

Bhg hadde ikke kontroll på gavene, vi la de i en sekk på utsiden da vi kom. Tror nok noen hadde reagert, heldigvis ble hans gave delt ut først, så da min dukket opp, var jeg raskt på pletten til nissefar og ba ham gjemme den, sa det hadde skjedd en feil.

 

Synes det er så unødvendig, vil ikke at barnet skal føle seg anderledes. Da jeg sa til eksen min at dette ble feil, nå fikk vårt barn to gaver, mens de andre fikk en, svarte han at det visste ikke han! Nei, det er jo vanskelig å tro at hvis jeg kommer på julefesten med barnet, og ikke vet at han kommer, så har ikke jeg kjøpt pakke...

 

For en stund siden var det høstutstilling, da hadde ungene laget en del "kunstverk" som hver familie skulle betale noen kroner for. Pengene gikk til et barnehjem. Det ble snakk om dette, hvorpå han sa at han allerede hadde betalt, så alt var hans. Jeg synes det var en litt barnslig innstilling, og spurte om det var slik at hvis jeg hadde puttet på penger før ham, om alle tingene hadde vært mine da? Ja, det hadde vel det.

 

Kanskje ikke så rart at vi er skilt? (Men helt uforståelig at vi en gang var gift, kjærlighet gjør virkelig blind!)

 

HI

[Anonym bruker]

Skjønner deg virkelig på dette at kjærlighet gjør blind og utrolig at en har vært gift...

Høres ganske likt ut at en krangler om slike småting. Vi hadde en periode for et år siden hvor sånne barnslige ting kom fra hans side, som du sier angående tingene fra høstutstillingen. Har et eksempel hvor han ene skiftet til stor avdeling og den avdelingen han sluttet i hadde laget en bok med tegninger og bilder. De hadde faktisk laget bok både til meg og barnefar så skikkelig service av barnehagen. Nå var det slik at han skulle hente den dagen de hadde lagt det i hylla til gutten vår, og han tok selvfølgelig alt med seg hjem. Da jeg påpekte at det var to bøker, sa han at skulle ha alt for han hadde hentet det under sitt samvær. Måtte da ta det opp med barnehagen og de måtte forklare han at det var laget en bok til meg og en til han. Han gav meg da min bok etter at han hadde kopiert den..Det var ganske flaut. ..Ble noen slike episoder og noen andre ting ift klær og mat så jeg bestilte en time på familievernkontoret hvor vi fikk begge prate med en nøytral til stede og det var veldig fint. Tror barnefar skjønte at han hadde vært litt urimelig og at han bare gjorde mye av dette for å straffe meg som bitterhet etter at jeg hadde vært den som ba om skilsmisse. Ting går mye bedre nå..

Så mitt tips er at du samler opp litt slike ting som er vanskelig å snakke med han om og tar en time på FVK??

 

[Anonym bruker]

Godt (men trist) å høre at vi ikke er alene om å ha det slik.

Så snilt gjort av barnehagen deres :-)

 

Barnehagen vår ville gjerne ha foreldresamtale med oss samtidig, men det hadde han sagt klar fra om at ikke er aktuelt fra hans side. Jeg er nesten glad for at han sa det, at han viser litt av sin sanne side til andre også. Noen ganger lurer jeg nesten på om det er jeg som er "på bærtur", hører selv hvor utrolig noe av det jeg kan fortelle høres ut. Det burde være mulig for voksne folk å samarbeide til barnets beste!

 

Han nekter dessverre å prate med meg på familievernkontoret også, og jeg får ikke lov til å henvende meg til hans advokat! Han svarer bare av og til når hvis jeg spør om noe via sms, jeg har gitt opp å ringe. Det er heller ikke lov å åpne munnen under henting/levering, det blir i så fall på egen risiko. Er begrenset hva en kan si når barnet er til stede også, noe han vet å utnytte til sin fordel.

 

Det er drøyt to år siden jeg gikk fra ham, ingen bedring i sikte :-(

 

HI

[Anonym bruker]

uff..det høres ikke lett ut dette..3 år siden mitt brudd, og jeg har tenkt det går tregt, men skjønner at du har det verre..

Tenker for så vidt det er greit og ikke snakke for mye ved henting og levering. Vi unngår det også, barna er jo tilstede og orker ikker mer bråk. Jeg bruker også sms, og han svarer innen et par døgn som regel.

 

Jeg har heldigvis sluppet advokat..men hvis din eks har bestemt at det er i det forumet ting skal taes opp, så kan han jo ikke stoppe deg fra å henvende deg til advokaten?? Det gjør du jo selv, skriftlig eller muntlig og så må han jo svare på det..

Blir jo det samme om du kaller inne til et møte på familievernkontoret. Møter ikke han så er det han det faller tilbake på ved senere rettsaker..så bare kall inn du hvis du egentlig tenker at dere trengere en god samtale. Da viser ihvertfall du initiativ og at du er bekymret for samarbeidet..og får det også dokumentert! Og da føler du deg mindre på " bærtur" for du får faktisk dokumentert at du vil samarbeide, men han vil ikke...

Vi har samtaler felles i bhg, men jeg skulle ønske de var adskilt. Viser seg jo at han har hatt samtaler i bhg uten meg tilstede hvor han har slengt ut usannheter om grunner til bruddet og hvor dårlig mor jeg er, og så får jeg aldri mulighet til å forsvare meg da han av en eller annen grunn alltid får vite når jeg skal ha samtaler og dukker opp..Da sitter han bare der uten og si noe som helst..og det er ganske ubehagelig..

 

Hørte på familievernk at mange par sliter opp til 6 år etter bruddet med å få på plass et ordentlig samarbeid..så jeg tenker jeg har noen år igjen før ting går bedre..Er allerede bedre, men tar fryktelig lang tid!!!

 

 

[Anonym bruker]

Jeg fikk en ganske krass mail om at jeg snart måtte skjønne at advokaten ikke ønsket flere henvendelser fra meg, og at de ikke ble videresendt til klienten! Hadde da sendt en mail ang. at faren nekter barnet i å delta i en fast aktivitet - noe begge våre advokater satt i retten og var enige om at ingen av oss kunne nekte. Kommer ingen vei, de vil ikke svare på hva slags kriterier de legger til grunn for at noe skal regnes som en fast aktivitet, men det er tydeligvis ikke nok at det er noe barnet deltar (deltok) på hver uke...

Av en eller annen merkelig grunn passer det sjelden at hun får lov til å være med i bursdagsselskaper dersom hun er hos ham. Vi byttet dag en gang han skulle i Dyreparken slik at hun kunne være med, men da jeg noen måneder senere skulle dit, passet det ikke at barnet kunne være med meg.

 

Jeg kan evt. ta kontakt via advokat, det kan han ikke ignorere, men det koster "bare" 1400 kr/timen. Det har ikke tidligere kommet noe fornuftig ut av brev frem og tilbake mellom advokatene, har bare kostet mange 10.000 kroner. Han sto f.eks. steilt på at hvis barnet var i bhg og skulle ha samvær med ham etterpå, var det jeg som skulle hente i bhg og levere til ham! Han har også nektet å starte samvær før kl 4, fordi han trenger tid til å spise, dusje og hvile etter at han slutter på jobb kl 3. Samtidig påsto han at jeg prøvde å redusere samværet.

 

Han pleide ta opp ting han visste jeg ville reagere på mens han tok barnet ut av barnesetet i bilen min da jeg leverte ungen, slik at han fikk sagt sitt uten at jeg kunne si så mye tilbake. De første gangene ble jeg tatt på sengen, og svarte, og det ble selvsagt brukt mot meg senere. Jeg er nemlig veldig vanskelig å ha med å gjøre, skjønner du. Ikke er jeg villig til å samarbeide, og jeg tenker ikke på barnets beste, kun på meg selv.

 

Uff, jeg kunne skrevet mye mer, men tror du skjønner tegningen...

Jeg har allerede mange bevis på at jeg prøver å samarbeide, har prøvd å få ham i tale både på familiekontoret og konfliktrådet, men til ingen nytte. Noen ganger så tenker jeg at jeg snart ikke orker mer, er nesten på nippet til å si at han vinner, han kan "få" barnet, fordi dette syke spillet hans til syvende og sist går ut over ungen.

- men bare nesten, jeg er tross alt kjempeglad i gullet mitt!!

[Anonym bruker]

er ikke lett når du ikke når gjennom i noe forum..men ikke gi opp..Du må jo bare fortsette å stoppe han når han tar opp temaer på upassende steder. Si at dette må vi snakke om når datteren vår ikke er tilstede, la han bestemme tid og sted hvis han har så mye han føler han trenger han burde ha sagt..

Advokater og rettsaker er dyrt, men er jo det beste i noen sammenhenger. Alt som skrives ned i en rettsavtale skal jo følges, men ble det f.eks bare snakket om ting i rettssalen så vil ikke dette være lett og dokumentere.. brudd på avtalene fører jo bare til bevis som kan brukes til å gi mindre samvær..Dere burde f.eks ha klart skrevet om han eller du skal hente i b.hag siden han kverulerer på det. Lettest er det hvis han må hente i bhg, da kan jo bhg dokumentere når du har endt opp med å gjøre det fordi han trenger å slappe av...

 

Vær tålmodig og kos deg med jenta di når hun er hos deg..så håper jeg ting roer seg..

Ha en god jul:)