Stesønnen min hater meg....

[Anonym bruker]

Jeg har en stesønn på 6 år. Jeg og faren hans har vært sammen i 3 år, bodd sammen i ett år. Jeg var ikke årsak til bruddet, kom inn lenge etterpå. Jeg har en jente på 4. De er hos oss like mye, samtidig. Ungene er bestevenner. Og min datter går flott sammen med mannen min. Men gutten hans og jeg....Det går ikke bra.

 

Det virker som om han virkelig hater meg. Han snakker ikke til meg med mindre han MÅ. Alltid negativ og sur til det jeg sier. Kjempesint om jeg irrettesetter ham, ber han gjøre noe. Sier såvidt takk om jeg gir han noe eller sier/gjør noe positivt. er slem med vilje når han tror det ikke blir oppdaget. (sparker, klyper osv....)

 

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Har prøvd å være supergrei med han (jeg er ganske hyggelig, så det er sånn jeg er med de fleste da.....), prøvd å være likegyldig til det han gjør, prøvd å være streng..... Samme uansett. Er så fortvilet. Er jo så glad i ham.....Og det er vondt å bli avvist og å være den slemme hele tida... Jeg gjør sikkert noe feil, men jeg vet ikke hva. Har snakket med mannen om det og, men han sier det sikkert går seg til....Men nå har det vært på samme måten i tre år, oppførselen hans ovenfor meg er helt lik.....

 

Råd? Noen som har erfaringer?

 

 

[Anonym bruker]

Har han vært sånn i 3 år? Høres ut som denne ungen trenger hjelp. Ikke normalt å være så hatefull så lenge når du er så liten.

[Anonym bruker]

Åjoda, tror fint en unge kan legge noen for hat på den måten, og i lang tid! Iallefall hvis han tror og mener at det var du som ødela familien hans. Han trodde kanskje foreldrene ville finne tilbake til hverandre, og så ødela du alt.

Tror ikke det ligger hos deg i det hele tatt, dette virker som en sak mellom far og sønn, og kanskje mor også. Synes ikke det er godt nok at far sier "det vil gå seg til", for dette forsurer jo hverdagen din og forholdet til hans sønn. Det kan ikke fortsette, krev at noe gjøres slik at ting ikke bare går nedover mellom dere.

[Anonym bruker]

Kanskje moren til gutten snakker stygt om deg? Er hun sjalu for at du har eksen hennes eller noe?

[Anonym bruker]

Han har ingen minner av dem sammen....hun er etablert på nytt (også før jeg kom inn i bildet), og den nye mannen der blir ikke behandlet på samme måte.

 

Det forsurer hverdagen voldsomt. Og jeg er veldig glad i ham, men det påvirker jo synet mitt på ham etterhvert og....

[Anonym bruker]

Nei, det er jeg sikker på at hun ikke gjør. Hun er etablert på nytt, dette skjedde før jeg traff mannen min. Og hun er veldig søt og hyggelig, aldri merket noen tendenser til sånt.

 

HI

[Anonym bruker]

Dette var altså HI

[Anonym bruker]

Du har tatt pappaen han fra han. Mange skilsmissebarn sier at skilsmissen var grei nok, men når foreldre finner en ny (særlig helge pappaer) da blir det krise. Da blir det lsutt på det private, koselig samværet med hauger av kvalitetstid.

[Anonym bruker]

Jeg ser den...Men hva gjør jeg da? vi kan jo ikke gå fra hverandre pga dette....Men det er utrolig plagsomt. og det ødelegger mye i hverdagen. tror ikke mannen skjønner helt hvor ille det er, og mitt barn forguder både ham og sønnen hans. så jeg er skikkelig femte hjul hele tiden. Vet han bare er et barn, og at han ikke er slem bevisst liksom....Men det sårer, det er så vondt å ikke bli akseptert, å ikke strekke til uansett hva jeg gjør Er jo så glad i guttungen og.

[Anonym bruker]

Jeg syns det høres ut som du duller litt for mye med han. Tror du det hadde hjulpet å snakke med han om det? Konfronter han med hvordan han snakker til deg og oppfører seg. Fortell han at dette liker du ikke og at heretter skal han oppføre seg pent, hvis ikke får det konsekvenser. Dette forutsetter selvfølgelig en enighet og godt samarbeid med far som også må vise at han ikke tillater oppførselen hans. Husk at selv om du er stemor som er opptatt av at han skal like deg, så er du fortsatt en voksen som skal stille krav til barns oppførsel.

[Anonym bruker]

Gutten er 6 år!

 

Han er ingen 2-åring du må "dille" med, han er en stor gutt du kan kommunisere med. Du må ta tak i dette og få ungen i tale, spør han på en voksen måte så han føler seg "viktig" hvordan han vil gjøre det. Si at nå har stemningen mellom dere vært dårlig så lenge at dere er nødt til å gjøre noe med det, dere må snakke sammen og han kan velge om han vil snakke bare du og han, eller om pappa også skal være tilstede.

 

Begynn samtalen med noen regler for hvordan dere skal snakke sammen, f.eks at alle kan få stille 3 spørsmål også skal den andre tenke seg godt om og svare skikkelig. Du kan jo begynne med å stille et spørsmål om hva han tenker om deg, noe om oppførselen hans e.l. Prøv å komme til bunns i hvorfor han er så sint på deg, hva han tenker og hvorfor han ikke vil ha det koselig sammen med deg. Men pass godt på at du ikke kritiserer på en måte som gjør ungen lei seg og går rett i forsvar. Skryt av han, fortell at du bryr deg om han og vil at dere skal ha det fint sammen, at du blir lei deg av oppførselen hans.

 

Er lett å undervurdere en 6-åring, la han svare for seg, fortelle hva han tenker og føler. Det klarer han fint.

[Anonym bruker]

Hei!

Jeg har også en stesønn på seks.

Ikke helt samme bakgrunn, men samme problem.

Forholdet mellom oss var helt topp frem til jeg og min samboer fikk et barn. Da han ikke fikk full oppmerksomhet fra meg, gjorde han alt for å få oppmerksomhet: var slem med babyen, sa stygge ting til meg, svarte frekt og var generelt lite hyggelig. Mitt barn er nå to år så det har vedvart en stund. Tok en 'voksen-prat' med barnet, spurte hva som årsaken til oppførselen. Da sa han at jeg bare brydde meg om minste og ikke om han, så da ville ikke han bry seg om meg heller (sa det ikke akkurat med disse ordene, men det var essensen). han er våken en time lenger enn minste, så nå har vi begynt med at det er hans time. da har han vår fulle oppmerksomhet, og vi (som oftest bare en av oss) spiller spill med han eller er med han og leker.

Ting har bedret seg betraktelig, men av og til kommer sure oppstøt fortsatt. Da minner jeg han på, med vanlige ord at jeg ikke liker at han er frekk med meg, og hva han hadde syntes hvis jeg sa sånn til han.

 

Hvis han er en normalt oppegående 6-åring så kan du prate med han som den store gutten han er!

 

Litt på siden kan jeg si at han har en mor som er mer interressert i å feste og være med venninner, så han får ikke så mye oppmerksomhet fra sin mor. Det er helt sikkert sårt å se hvor opptatt jeg er av mitt barn, når hans mor er mindre enn middels interressert i han.

 

[Anonym bruker]

Har far og sønn egne aktiviteter uten deg og din datter?