HYYYYL - ungen driver meg til vanvidd!!!

[Anonym bruker]

Jeg sitter her å gråter etter endelig å ha fått ungen ut døra og på skolen. Han går i 4. klasse, så det er ikke noe småbarnstrass... Er det min sønn som er helt uhyrlig vanskelig? Vanligvis tar mannen han med seg på SFO før jeg står opp, men han er mye mer autoritær og hissig så tror ungen ikke tør å være så vanskelig med han. Men jeg syns ikke det virker å være en god løsning å bli enda sintere og surere, selv om det kanskje kan hjelpe rent praktisk.

 

Slik har morgenen i dag vært:

 

Barnet står opp og leker på stua

Jeg står opp og sier at han må kle på seg, om 10 min bør han være ferdig å kle på seg. Han begynner å telle sekunder (uten å gjøre noe). Jeg minner han på at det var ting som skulle skje før den tiden var ute.

Han tar på seg en longs, og får beskjed om å gå i klesskapet for å finne flere klær. Han hopper i senga. Får påminning om å finne seg klær. Henter seg t-skjorte, genser og bukse og tar klærne ut på stua. Begynner å danse rundt på stua med klær i hendene. Jeg sier at nå er 5 min gått, må han huske å ta på klærne. Nei, svarer han og fortsetter "dansen".

 

Jeg sier at det er viktig at han får gjort slike ting selv, for om et halvt års tid slutter han på SFO og da må han kunne gjøre seg klar uten så mye hjelp. (Jeg går ut i permisjon i mars og håper å si opp SFO fra da av...)

Etter at han har danset rundt med klærne i 5 min til, setter han seg ned og forsøker å kle på seg t-skjorta ved å putte beina inn i halsåpningen. Til tross for 4-5 vennlige oppfordringer om å gjøre det ordentlig, er han fortsatt ikke interessert i å høre. Jeg går jeg bort til han og tar på han t-skjorta, genseren og buksa med tvang. Han protesterer ikke nevneverdig fysisk, men sier såklart "nei", og klager over alt alt ble feil. Longsen krøllet seg, t-sjorta stikker og hettegenseren er dum. Jeg retter så godt jeg kan, og minner han på at hadde han gjort det selv hadde det sikkert blitt mye bedre. Så finner jeg frem sokker til han som han tar på seg relativt greit. Da har påkledningen tatt 20 min.

 

Han tar fluor og vitamintablett uten noe problem, men når jeg roser han for at det var fint at han ordet det uten at jeg trengte å si det, så hiver han på "faen" inn ekstra vitamintablett, en mer enn hva anbefalt dose er. Jeg uttrykker at jeg ble skuffet over at han gjorde det akkurat når jeg sa han var flink, og at det kan være farlig å ta for mange vitaminer.

 

Jeg slår opp et glass melk til han og gir han en skive. Han vil ikke ha noe å spise og tar en tygge brød uten pålegg, men drikker melka. Jeg sier at det er 3 timer til lunsj så det kan være lurt med litt frokost. Han er ikke sulten og nekter å spise. Sier "mø" og "atsjo" til meg med tilgjort stemme hver gang jeg sier noe til han. Jeg forklarer at jeg blir lei meg når han svarer meg slikt, og at det hadde vært bedre om han kunne sagt noe snilt til meg. Jeg tar han på fanget og sier at jeg ønsker oss koselige morgenstunder der vi slipper å bruke så mye tid på kjedelige ting som å kle på seg og spising, og at jeg mye heller ville kunnet prate med han, eller latt han sett litt på barnetv. Jeg lager matpakke til han og legger i sekken. Vi går i gangen og jeg ber han ta på seg godt med klær, det er kaldt. Han tar på seg kjeledress, vintersko og lue. (Hadde jeg ikke vært der hadde han gått ut døra med en åpen jakke og lua på snei, og cherroxer. ) Jeg sier at han bør ha votter på og lar han velge mellom ullvotter og polvotter. Han sier han ikke bruker votter. (6 kuldegrader i dag)

Jeg tar på han votter og sier at det er faktisk viktig å holde varmen. Han rister de av seg og hiver seg ut døra.

 

For å si det sånn, jeg ser mørkt på at han skal slutte på SFO... for det kan umulig bli enklere når man har en liten baby å ta seg av i tillegg.

 

I helgene når vi har ubegrenset med tid, kler han ikke på seg før han må, og da kan kan bruke en god halvtime på det, med mye påminninger. Men da er han ikke ufin mot meg i det minste. Det nytter ikke å stresse han med at han ikke rekker bussen/skolen, for det er jo ikke i hans interesse å rekke noe som helst.

 

Søstra som er et par år yngre er utrolig mye enklere å ha med å gjøre. Hun kler på seg på 2 min, finner selv klær, spiser frokost uten problem og er veldig motivert til å rekke bussen. Så det heller nok mot at det er hun som i permisjonstida kan få slutte helt på SFO... men det er jo synd, han er jo eldst, og til høsten er vi jo pokka nødt til å få dette til å gå opp, da er han 5. klassing og får ikke SFO lenger.

 

Uff dette ble langt, men jeg er virkelig oppgitt, og føler jeg har prøvd alle varianter mellom "mykhet, omsorg og ansvar" og "streng disiplin, faste rammer og konsekvenser"....

 

Håper på noen forslag til videre strategi...

 

 

 

[Anonym bruker]

Jeg ser nok at jeg hadde gjort flere ting annerledes.

Nr 1: Finn frem klærne dagen før og vær ENIGE om at det er dette han skal ha på seg.

Du gir også alfor mange advarsler, og ender til slutt opp med å gjøre det selv (kle på ham).

Jeg hadde ikke giddet å dytte i han mat han ikke vil spise. Da fikk han bare gå sulten i min verden. Kanskje han lærte at å spise frokost er en smart ting. Hadde heller sendt en melding til lærer om situasjonen (i tilfelle han bli ukonsentrert på skolen) dersom dette er et vanlig problem.

Det samme gjelder vottene. Hadde lagt de i sekken hans utne å¨diskutere om votter lurt eller ikke. Han blir fort kald i 6 minus, og da lærer han kanksje det også. Han får nok hverken forfrysninger eller blir syk av det.

 

Less talk, more action, er vel min tilnærming til det hele.

 

Ellers høres han helt normal ut ;-)

[Anonym bruker]

Jeg må si meg enig med 09.23.

 

Og gutter er litt mer umodne, sånn er det bare. Ikke lurt å sammenligne så altfor mye med lillesøster;)

Jeg ville ha blitt strengere og gitt en konsekvens.

 

Gutten din ønsker mer hjelp fra deg, og du må heller bruke mer tid på han slik at han blir mer uavhengig deg en tid framover. Han er kanskje litt mer egoistisk enn sin søster? Egoistisk i den forstand at han krever mer av deg.

Og ikke aksepter svaring, gi konsekvens! Det er du som bestemmer!

[Anonym bruker]

La ham fryse, la ham gå sulten til lunsj. Det er hans eget valg, og han må tåle konsekvensene av det da. Denne måten å oppdra på bruker jeg til og med på min treårige sønn, og han lærte jammen fort at når han blånekter å ta på regnjakka tidligere i høst, ja da ble han klissvåt da. (hadde selvsagt med skift til barnehagen, og forklarte situasjonen osv, de var helt enige). Problemet var at i bhg oppførte han seg strålende, så det er kun JEG som var et problem siden jeg var alt for snill. Nå står vi opp i god tid, og er det noe tull på gang, får han dra seg inn på rommet og sutre seg ferdig der til han finner ut at han like greit kan gjøre som han får beskjed om.

 

Høres kanskje diktaturisk ut, men vi har fått en mye lettere hverdag nå når han vet at han ikke kan tvinne mamma rundt lillefingeren, og jeg får ikke dårlig samvittighet når jeg ser at det å være streng virker.

[Anonym bruker]

Jeg synes du "duller" for mye med ham og maser for mye.

Har du gitt beskjed om at han må være påkledd om 10 minutter så kan du godt si fra at det har gått 5 minutter, men ikke mas mer om påkledningen. Lan ham gå på skolen i pysjen om så er en gang (tviler på at han gjør det så ofte)

Skru ned temperaturen i huset slik at det blir så kaldt at det er ubehaglig å gå rundt uten klær. La han gå uten votter (si gjerne fra til SFO/skole at det er OK at han fryser. Han må lære.

 

Mat om morgenen mener jeg er såpass viktig for å lære bra på skolen at der bør han ikke få velge. Der ville jeg heller innført en regel om at en skive skulle spises på for eksempel 10 eller 15 minutter, ellers blir det ikke aktiviteter, TV, spill eller noe annet han liker om ettermidagen. Gi beskjed om at slik er det og ikke mas mer om det, men du må selvfølgelig være konsekvent etterpå. Ble ikke hele skiva spist blir det heller ikke TV etter skolen for eksempel, selv om det er yndlingsprogrammet som går og søsteren får se det.

[Anonym bruker]

Takk for gode tilbakemeldinger.

 

Jeg skal prøve å gjøre litt mer klart på kvelden i forveien. Han er aldri interessert i frokost når han står opp, først etter et par timer vil han spise i helgene. Så kanskje jeg skal la han slippe, en del mennesker vil jo helst ikke ha frokost. Han har vært/er ganske liten av vekst så jeg har nok pushet på mer enn jeg ville gjort med andre.

 

Men er det ok å sende ungen på skolen med for lite klær? Jeg er jo redd noen skal melde oss til barnevernet hvis de ser at ungen kommer til skolen uten å være kledd etter været... I trusa og nattskjorta kan jeg jo uansett ikke sende han, og han ville jo være såre fornøyd med en hjemmedag i ny og ne. Hva han har på seg i friminuttene vet jeg ikke, men datra mi sier han stort sett har bare jakke på uansett hvor kaldt det er så nå får han ikke ha jakke der, bare dressen. Vi har prøvd med todelt sett men han brukte aldri buksa som hørte til så det var ikke noen vits.

 

Dette med å gi han mange advarsler/påminnelser.... gjør jeg det ikke så skjer det ingen verdens ting. Han er kronisk å glemme seg og heller stå å gjøre grimaser til speilet f eks. Jeg prøver å gi han noen sjanser til å hente seg inn igjen, og det hjelper som regel litt, men det stopper ofte opp igjen ganske snart. Det han vil er antakelig at jeg skal kle på han som når han var 2 år, men de gangene det skjer at jeg overtar påkledninga så merker han helt tydelig at jeg er irritert så tror ikke situasjonen føles positiv for han. Kanskje vi skal finne frem klær på kvelden og la det ligge ved senga hans, så får han kle på seg FØR han kommer opp på stua... (Vanskelig å håndheve når han står opp før meg men...)

 

HI

[Anonym bruker]

Vi hadde en som er ekspert på barneoppdragelse som holdt foredrag for foreldrene i vår barnehage (husker selvfølgelig ikke hva han heter, for det er snart et par år siden). Han sa veldig mye av det de andre skriver her, at man ikke skal gi dem for mange advarsler og man skal vise at det hvis de ikke gjør det du sier, så skjer det noe. Han sa nettopp det noen andre skriver her oppe, at hvis han ikke har kledd på seg i løpet av de 10min du gir han, så må han gå på skolen i bare pysjen fordi det ikke er noe alternativ å ikke komme seg på skolen. Send med han klærne hans i sekken og gi læreren beskjed om hva du har gjort og hvorfor. Selvfølgelig må han ha noe utenpå pysjen på vei til skolen, men det hrøes jo ut som han tar på seg dressen uten alt for store problemer.

[Anonym bruker]

Hei:)

 

Sånn var min 6åring også før.

 

MEN så fikk jeg ett godt tips, sett en timer på 30 min (det kommer ann på hvor lang tid du har) forklar at når den ringer må han ha kledd seg å spist opp maten ellers rekker han ikke buss/gå til skolen .

 

Dette har funka så fint for oss Trenger ikke mase/kjefte på han lenger.

 

LYKKE TIL

[Anonym bruker]

Å gud. Jeg som gleder meg til mine på 2 og 4 blir så store...Går trassen aldri over? Sukk.

[Anonym bruker]

... og så kommer puberteten! *grøss*

[Anonym bruker]

Jeg har jenteversjonen av gutten din, HI!

Har prøvd timer, det funket ikke her. Men har notert meg flere av de andre rådene, skal prøve så godt jeg kan!

[Anonym bruker]

Du må mase på ham fordi han vet at du ikke mener det de 10 første gangene.

 

Gi ham 10 min på en timer. Er han ikke klar da så får han gå på skolen i trusa. Enkelt og greit!

 

Han må sitte ved bordet i 10 min. Spiser han ingenting er det hans valg. Han går i 4klasse og kan styre matinntaket sitt selv.

 

Velger han å gå uten vanter så får han heller fryse fingrene av seg. Stapp vantene i ranselen.

 

Du må overhode ikke tolerere at han svarer frekt når du snakker til ham. For meg er det helt fjernt å ta barnet på fanget og kose etter at han har sagt mø og atsjo til deg. Det er utrolig frekt å svare en voksen på den måte. Hadde noen av barna snakket slik til meg så hadde de ikke fått spille/sett tv/svømmehall ol før de hadde lagt av seg det frekke pratet.

Gi ham en sjanse. "hvis du sier mø, atsjo el.lign Så får du ikke spille data i kveld" (eller noe annet som svir i hans øyne, staffen må komme så kjapt som mulig)vær fullstendig klar på at dette tolerer du IKKE!

 

Hvis han tar for mange vitaminer så porsjoner de ut til ham.

 

Slutt med denne dullingen!