Får dårlig samvittighet

[Anonym bruker]

Jeg har en god venninne som sliter veldig økonomisk. Selv har min familie bedre økonomi.

Jeg får så dårlig samvittighet når hun klager over at hun ikke har råd til julegaver til barna, mens jeg nettopp har kjøpt ny jakke og enda har penger igjen.

 

Jeg er redd vennskapet skal settes på prøve om jeg låner henne penger. Hun er ikke så flink økonomisk og har tatt mange dumme valg på det området. Jeg nevner aldri at vi tar små weekendturer hit og dit, eller at barna mine og jeg var på kino. Hun har jo ikke råd til slikt. Samtidig har jeg bare lyst til å riste henne og si; Få deg en jobb da!

 

Flere med ok økonomi, mens mennesker rundt deg sliter. Hva gjør man?

Jeg nikker med og sier ikke så mye.

 

[Anonym bruker]

Samme her.. jeg sier ikke så mye egentlig.. De spør aldri om å få låne, og de sløser ikke med de pengene de har. Det er grunn til at situasjonen dems er slik akkurat nå. Men merker dem blir litt mutte hvis vi har kjøpt noe dem ikke har råd til osv...

[Anonym bruker]

Jeg låner bort penger til veninner som sliter. Evt. gir bort ting. Men! Jeg vet at jeg alltid får tilbake. Før eller siden.

[Anonym bruker]

Har selv ei veninne som hele tiden har dårlig råd.... men vet hun sitter med mer i mnd enn meg og samboeren min til sammen og de vanlige utgiftene som husleie,tlf regning og tv/internett er lavere enn hva vi har så i alt sitter hun med mer enn oss etter utgiftene er betalt.

 

Hun har 1 barn, vi har 2, likvel klarer vi og ta råd til ferie hver sommer fks, finne på koseligge ting i helgene av og til, som fks lekeland,svømmehallen. vi har også bil og klart og ha penger til at jeg har tatt lappen på 4 mnd.

Kunne ramset opp mye mer.

 

I hennes tilfelle så er det fordi hun har dårlig økonomisk styring, kjøper og kjøper på ting hun egentligt ikke trenger og slikt så er man flink økonomisk så kan man ha det ganske så bra. vi hadde til og med bedre råd en henne da jeg var student fordi om vi hadde da ganske så mye mindre en hva hun har i mnd.

[Anonym bruker]

Jeg har en god venninne som var alenemor med dårlig økonomi for noen år siden. Jeg valgte å tilby å låne henne 1-2000,- kr innimellom. Jeg understreket at jeg ikke vil ha de tilbake før hun er godt på bena igjen, selv om det skal ta år. I mitt hode tenkte jeg at dette er en gave og pengene vil jeg ikke ha tilbake.

 

Det endte med at jeg fikk pengene tilbake etter svært lang tid, men jeg irriterte meg aldri fordi pengen var gitt bort.

 

Jeg ville aldri anbefalt å låne bort penger dersom man da får et behov for å overvåke pengebruken eller legge seg borti øk styring.

[Anonym bruker]

Kan ikke du kjøpe noen fine gaver til barna hennes da, så slipper de lide fordi mor er et surrehode ?