Spørsmål til dere med mange barn:

[81-Mamma<3<3]

Hvordan energi-nivå har dere? "normalt", eller litt over gjennomsnittet?

Litt rart sp kanskje men jeg har lyst på mange barn! Har to nå, og vi planlegger iallefall en til med tiden. Jeg har i grunnen lyst på to til Men jeg må innrømme at jeg synes det er rimelig slitsomt med bare to også... Så er litt i tvil om jeg klarer mange barn...

 

Nå har vi ei veldig aktiv jente på 2 år og 4 md, og en baby på 2 md. Det går i grunnen greit, men jeg synes det er ganske slitsomt også!! 2 åringen er mye sutrete for tida. Kjenner jeg blir ganske fort sur, og mister tålmodigheten. Blir litt lei meg når dagene ikke blir så koselige som jeg ønsker, men ender opp med at toåringen hyler og skriker, og at jeg er sur og kjefter. 2 åringen er i barnehage om dagene, likevell synes jeg det er ganske så slitsomt. Om kvelden er jeg helt utslitt. Begynner å lure på om jeg ikke har energi til flere barn... Har ikke lyst til å bare være en helt utslitt og sur mor heller...

 

Hvordan har det vært for dere? Syntes dere det var slitsomt med "bare" to også? Eller har dere mer energi enn gjennomsnittet? Hvordan er det med 3-4 barn? Mye værre enn to? Anbefaler dere mange barn, eller bør jeg nøye meg med de to jeg har?

[*Lissi*]

Energi nivået mitt er vel normalt:-) Har 5 barn. Klart jeg er sliten iblant, men trivst med å ha mangen barn.

De har stor glede av hverandre, og de eldste er så store at de klarer å hjepe de yngste.

Etter nummer 3 merket jeg ingen forskjell. Nå i det siste har vi begynt å sove hele natten igjen, og det gjør at energinivået ha steget enda et hakk:-)

[3 små!:) Gutt, gutt og jente!]

Tja, vet ikke om 3 barn kvalifiserer som mange, men er flere enn to, så kan svare jeg også Vi har en på 4 år og 4 mnd, 2 år, og minsta på 5.5mnd nå. Jeg syns virkelig at det gikk mye bedre å gå fra 2 til 3 barn enn fra 1 til 2 barn;) Jeg var mer sliten og utafor da vi hadde 2 enn nå når vi har 3.

 

De to største er i bhg, hjemme leker de ganske fint sammen, men jammen kan de krangle også!! Den store utfordringen er jo å være rolig selv. Har nattesøvnen vært veldig dårlig blir tålmodigheten deretter, men føler det går greit. Har perioder hvor jeg er sliten, men dagene går helt fint for det.

 

Eldstemann er en ganske rolig gutt, mellomste er en særdeles aktiv 2-åring som MÅ ut en god stund hver dag uansett vær, ellers blir han fryktelig utspekulert og "rampete";) Ellers er det rimelig full fart hele tida, med noen pustepauser innimellom. Og han sover fortsatt litt på formiddagen/tidlig ettermiddag. Minsta er en rolig baby, og det hjelper jo veldig. Men gleder meg veldig til å få nettene tilbake:-p

[Fire småtroll]

Jeg har definitivt ikke mer energi enn folk flest, nesten litt tvert imot, er en sofagris som elsker å sitte for meg selv å lese en bok

 

Men jeg har fire barn og det går helt fint.

Da jeg var i samme situasjon som deg, at nummer to var baby og eldste rett over 2 år var jeg fullstendig utslitt. Eldste var trassig, minste sov ikke om natta og jeg var helt på felgen, så ingen ende på det. Så akkurat da var tanken på flere barn helt fjern.

 

Men så ble nummer to 2 år, vi hadde sovet hele natten et halvt års tid og vi begynte å lure på om dette var alt? Var vi ferdige med spedbarnstiden av livet vår alt? Var det ikke litt lite med bare to barn? Kom vi til å angre om 15 år hvis vi ikke fikk en unge til nå?

Vi var helt enige, vi måtte helt klart ha et barn til. Vi skal jo leve i mange år, og vi vil at resten av vårt liv skal inneholde mange barn, i alle faser.

 

Så vi fikk nummer tre 3,5 år etter nummer to. Det var kjempegøy og bare en ren fryd. De eldste var da 3,5 og 6 år, de gledet seg over magen som vokste, gledet seg til å få en baby. Da babyen kom tok de henne til seg med en omsorg og kjærlighet som var helt rørende. De hadde jo hverandre å leke med så de var ikke sjalu, jeg kunne amme i fred osv.

 

21 mnd etter nr tre kom nummer fire

Det har gått veldig bra altså, jeg blir selvfølgelig sliten, men det gjør alle av og til. Ungene underholder hverandre og har alltid selskap, samtalepartnere, lekekamerater osv i hverandre. De krangler selvfølgelig, og støynivået kan bli vel høyt noen ganger, men det er ikke noe problem.

 

De blir selvstendige, finner seg rolig i å måtte vente på tur og "oppdrar" hverandre til en viss grad. De lærer veldig mye av hverandre og de yngste lærer av de eldste.

 

Nå er de 10, snart 8, 4 og snart 3 år gamle og hverdagen er hektisk men helt til å leve med. Noen ganger kræsjer ting og da er vi avhengig av gode hjelpere, som når jeg f.eks jobber kvelden, eldste skal ha skoleavslutning hvor vi er i festkomiteen og nest eldste skal på fotballtrening samtidig som minste er sliten og kunne tenke seg å legge seg

Men stort sett går hverdagslogistikken greit.

 

Stort matbudsjett, masse klesvask og lite tid for seg selv er det, men det er mest kos, og en investering i egen fremtid. Jeg har selv fire søsken og kunne ikke tenke meg hverken oppveksten eller voksenlivet uten storfamilien.

[Jojo x3]

Jeg har ikke mange barn, "bare" 3 og føler familien min er komplett:-) Selvfølgelig er det slitsomt i perioder, men kosen og familiesamhørigheten oppveier for det.

Jeg svarer deg også av en annen grunn, jeg er nemlig en av mange (fler enn 4) søsken og vet derfor litt om hva det innebærer. Det jeg vil si er at barna blir store noe. De skal følges opp(fritid,aktiv,lekser mm) når de blir tenåringer også,noe som krever mye og på en annen måte. Ikke lett å følge alle like godt opp når man har mange. Men jeg kjenner ikke deg så det må du tenke gjennom med deg selv og din partner hva dere tror dere klarer. Jeg har blitt veldig selvstendig av å være en av mange og har fantastiske foreldre, men skulle ønske av og til at mine foreldre hadde hatt litt mer tid til hver enkelt av oss.

 

 

 

[camilla^]

Kan igrunn ikke si at energi nivået er så mye høyere nå med fire barn enn når vi hadde to.

Men merker nå som vi har skolebarn også at ting blir mer slitsomt. Når det var flere i barnehagen var det juleavsluttning for alle samtidig, lucia, sommeravsluttninger osv. Nå er det barnehagen og 3 forskjellige på skolen. Pluss aktivitene de er med på. Jul og sommer er slitsomt slikt, hvertfall for oss som jobber i turnus. For alle ungene vil vi skal være med, så det blir en kjempekabal å få til å gå opp.

[KineMor ♥C&M&O♥]

Nå har jeg ikke såå mange barn da, men har 3 De er 5år, 3år og 8måneder. Føler ikke har jeg har enormt med energi, men det går Nå er jeg jo i permisjon også, begynner på skole igjen neste høst så vi får se hvordan det går da

 

Jeg synes i hvertfall at det ikke har blitt så mye mer jobb med 3 enn to. De eldste er veldig flinke til å sette seg ned å leke med minste og det hjelper masse. Jeg føler nesten at jeg har mer energi nå enn jeg hadde da jeg bare hadde en

[81-Mamma<3<3]

Takk for så mange fine svar ble litt mer motivert på å få flere igjen nå ja 2 åringen er som nevnt meget aktiv. Har faktisk ikke møtt noen andre med så aktiv unge. Hun klarer ikke sitte i ro et min! Nytter ikke å være inne en dag med henne! Vi må ut, det er det eneste som funker når hun i tillegg har begynt å bli ganske trassig og sur, så merker jeg det sliter på meg. Men man blir kanskje vant til trass og slikt etterhvert, slik at det ikke tar så mye energi..

Godt å høre at det er normalt å være sliten med "bare" to også, og at man ikke trenger være superwoman for å få mange barn

 

Jeg trives godt med å ha barn! Mannen ler av meg, for jeg gleder meg mer enn toåringen til Halloween feiring, arrangement i Bhg, jul, og andre "barne ting". Samtidig liker jeg også å late meg i sofaen med bøker og slikt!

 

Vi har desverre ikke mye familie rundt oss. Og mannen jobber ganske mye. Men vi er enige om at jeg kan jobbe mindre siden ham jobber mye.så det vil vell hjelpe på. Det går vell uansett hvis man vil og må vi har nr 3 i tankene, men er usikker på om jeg får han med på nr 4.. Men jeg har en drøm om stor familie, så håper han "lar seg overtale"

[Gjest Filifjonka]

Jeg har tre barn. Det med en, to eller flere handler ikke så mye om foreldrenes energinivå, synes jeg. For oss var det en stor omveltning å få det første barnet. Da var det bråslutt på spontanturer ut på kino for eksempel. Da nr to og tre kom var rutinene på plass, og de bare tok plass i livet vårt. Spesielt nr tre ble dratt med "alle steder" - på musikkøving, på foreldremøter og foreldresamtaler.

 

Men det er lurt å tenke gjennom en del praktiske ting. Da vi gikk fra å ha to til tre barn måtte vi bytte bil, for den gamle hadde ikke plass til tre barn i baksetet. Nå har vi en "flerbruksbil" som det kalles, men med fire barn går ikke det heller. Vi har riktignok en sjuseter men de to bakerste setene er bare reserveseter og tester jeg har lest viser at de ikke er spesielt sikre heller.

 

Tenk også gjennom soverom og soveplass. Så lenge de var babyer hadde jeg mine barn inne på vårt soverom, men det funker ikke i lengden (ikke for meg i hvert fall).

 

Så er det dette med reiser og ferier. De fleste ferieturer og opplegg for familier er lagt opp for to voksne og to barn. Hotellrom med tre barn er håpløst vanskelig. Vi har nesten alltid måttet ta to rom, og så må vi voksne dele oss og ha med hhv ett og to barn på rommet.

 

Når de begynner på skolen blir det _ikke_ lettere for foreldrene, det blir mer arbeid. Spesielt desember og juni er travle måneder. Både skoler (og barnehager) og fritidsaktiviteter arrangerer "koselige" aktiviteter som juleavslutninger, julelunsjer, Luciafeiringer og juleverksted. Men det går jo, så lenge ikke alt for mange kvelder krasjer.

 

For oss har det vært en STOR fordel at mine svigerforeldre bor like i nærheten. De gir oss uvurdelig hjelp med barnepass og trår til når det trengs. Jeg hadde ikke greid meg uten svigermor.

 

Nå mener ikke jeg å ta motet fra deg altså, men dette er ting det er lurt å tenke gjennom. Kanskje er ikke noen av disse innvendingene gyldige for dere. Jeg vet at jeg aldri ville ha vært foruten noen av mine tre barn.

[Alva♂️♂️♂️♀️]

Jeg finner det alltid så fascinerende å lese innlegg der noen beskriver noe som totalt anderledes enn slik jeg føler det ;-) Jeg kjenner igjen en del av det Filifjonka beskriver, og er ikke egentlig uenig, men jeg opplever ting litt anderledes enn hun beskriver det.

 

Som det med at det ikke blir lettere når de begynner på skolen. Joooo!!!! Det blir jo bare SÅ vanvittig mye enklere jo eldre de blir! :-) Men, så synes jeg de første 2-3 årene er "verst" da. Dårlig søvn, viltre unger som har klatret på alt mulig, følelsen av å aldri kunne slappe skikkelig av, aldri senke skuldrene, stress å dra på turer, stress å bake med dem, stress å holde dem unna legoen til de eldste osv... Jeg synes det er kjempeslitsomt å ha baby og småbarn, men enkelt å ha store barn. Hadde bare de to eldste hjemme to uker i sommer (de var da vel 6,5 og 8,5 år), og det var så vanvittig enkelt og ukomplisert. Fikk gjort så masse uten at noe ble stress. Herlig! Og jeg liker å gå på foreldresamtaler, frokoster, avslutninger, kjøre til bursdager, kamper, treninger osv. Ikke det at jeg ville unnvære tiden med barna mine som små, eller at jeg elsker dem noe mindre da, men jeg ble/blir så mye mer sliten av det når de er små.

 

Vi kjøpte Caravelle da nr 3 var baby, så derfor ble det ikke noe problem da nr 4 meldte sin ankomst. Vi hadde alt stor bil. Det er dyrt med fire barn da, men vi har ikke hatt noe problem med ferier og sånt. De fleste har store rom, connection-room, store hytter el, vi får alltid plass. Da er egentlig selve økonomien en større bekymring. Mye klær kan arves, men slett ikke alt. Mye blir så slitt at det må kastes etter en sesong, og jeg lar ikke brukssko gå i arv pga ryggen ol. Og det er dyrt med bhg/SFO til fire barn, mat osv vi bruker fort 12 000 kr i mnd bare på mat/husholdning, og da flotter vi oss ikke på noen måte heller. Det bare er dyrt med så mange i familien.

 

Når det gjelder energinivå så er jeg vel litt sånn som Kristin lenger oppe beskriver. Egentlig en litt lat sofagris, hehe... Jeg har definitivt ikke mer energi enn normalt, og jeg blir sliten som alle andre. Men det er noe med vanene og at man klarer det man vil klare.

 

 

[81-Mamma<3<3]

Veldig gøy å lese svarene deres plassmessig og økonomisk skal det gå greit å få fire unger. Mye hjelp av familie kan vi nok ikke regne med, men det går jo ant med betalt barnevakt også. Er i grunnen mest skeptisk til om jeg klarer å ta meg av hver enkelt godt nok (slik det ble nevnt tidligere i tråden, i forhold til individuell oppmerksomhet og oppfølging). Og om jeg kommer til å bli helt utslitt, og en konstant sur mor. Ønsker veldig å få et godt og nært forhold med barna, og det kan jo bli vanskelig om man aldri har tid, er helt utslitt og konstant sur.

 

Men jeg blir iallefall ikke avskremt av det dere skriver. Høres ut som dere er rimelig normale når det gjelder aktivitetsnivå, så da bør vell jeg også klare fler barn

[Huldretussa ' en av hver sort']

Tror helt sikkert du klarer nr3. Du må jo lagen nr 3 først, så du har god tid til å tenke på en evt nr 4. Kos deg med nr 3, og så får dere se det litt ann.. MÅ jo ikke bestemme/ planlegge alt allerede nå. Jeg har selv to barn, VET at jeg ønsker meg nr 3.. Så får tiden vise om det også blir en nr 4 (jeg har også ønsket meg mange barn.. mellom 3 og 5 svarer jeg når noen spør hvor mange jeg vil ha)