Er det litt flaut å ha god råd?

[Anonym bruker]

Det synes mannen min, og vi har ikke egentlig veldig god råd, vi er bare sparsomme i hverdagen, og kan derfor unne oss ny bil, fin ferie osv innimellom.

Svigers spurte nemlig her om dagen hvor mye vi måtte ta i lån for å kjøpe den nye bilen vi har kjøpt, og sannheten er at vi har spart til den, og derfor ikke trenger lån. Da ble de litt lange i maska, og jeg så at mannen min ble skikkelig flau.

 

[Anonym bruker]

Mannen min tjente veldig godt før, og hadde lite utgifter. Var alene, eide leilighet i Oslo (som han da følgelig betalte lån og husleie på, men ikke mer enn 10.000 i mnd) og hadde vel 60.000 utbetalt i mnd. Dette vet ikke foreldrene hans, fordi han syns det var veldig flaut.

 

Nå har vi ikke så god råd fordi han har byttet jobb da, men jeg syns det var flaut...eller, ikke direkte flaut, men ubehagelig. Fordi folk rundt oss som ikke hadde så mye penger ble åpenlyst misunnelige. Vi kunne unne oss ferieturer på sparket, kjøpe "dyre" ting når vi hadde lyst på det, men vi kunne ikke fortelle det til noen i frykt for hvordan de skulle reagere.

 

Nå har han som sagt byttet jobb og vi har fått mye mer utgifter, så vi har ikke så mye å rutte med. Og jeg føler egentlig at vi er litt mer godtatt blant folk nå som vi også kan være blakke innimellom.

[Anonym bruker]

Nei, det er ikke flaut. Men jeg syns det er litt pinlig med folk som er veldig sparsommelige. Slike som ikke unner seg særlig i hverdagen, alltid er de som gir billige gaver, men egentlig har liten økonomisk sans der de siter med nedbetalt lån, skryter av det, har sparepenger på høyrekonto og dermed betaler formueskatt.

[Anonym bruker]

Det syns jeg ikke i det hele tatt.

Vi fikk en lignende reaksjon når vi i fjor kjøpte helt ny bil til 380.000, og bare tok 100.000 i lån... Noen ble lange i masken, men vi er ikke flaue over det.

 

Vi prioriterer å ha en økonomisk frihet fremfor å sløse bort av som jeg ser mange men tilsvarende inntekt som oss gjør...

 

 

[Anonym bruker]

Jeg må innrømme at jeg er rask på å fortelle at det meste er fra loppemarked om noen kommer hjem til oss og kommenterer hvor mye flotte klær og leker minsten har. Og at om noen kommenterer "åå så fin dress, men lille lam er jo så dyrt", så er jeg rask med å si at han har arvet dressen fra søskenbarn. Og det er jo sant - vi har fått mye fra loppemarked og arvet mye fra søskenbarna..

 

Men jeg kan jo heller si "takk" i stedenfor å skulle forklare alt hele tiden, egentlig...

 

Her har vi også kjøpt begge bilene kontant, og det er ikke mange som vet det...

[Anonym bruker]

Det er vel ikke direkte flaut, men man føler nesten at man må forsvare det.

For min del kommer det av to ting. Jeg har vært sparsommerlig og har vært litt heldig på boligmarkedet og så har jeg fått erstatning etter ulykke.

Jeg kan formelig kjenne misunnelsen og lange blikk av og til, selv om ingen sier noe. Vi legger aldri pengene "utenpå" i form av ekstremt dyre ting e.l.

 

Jeg ville byttet den elendige helsa mi mot alle pengene/tingene på dagen.

 

Har man helse, kan man jo bare bygge seg opp igjen økonomisk!

 

 

[Anonym bruker]

Vi bor på en liten plass og mannen min jobber mye og tjener bra, noe som resulterer i at han hvert eneste år havner på topp-ti lista både på inntekt og formue (og skatt, men det er det ikke så mange som ser), og det føler jeg er ganske kleint!

 

Vi lever ganske nøkternt, har et helt vanlig hus og en bil som vi riktignok kjøpte helt ny, men som nå er 5 år gammel osv, så vi flasher ikke akkurat at vi har god råd. Men så er det noen som synes det er galt også, for da er vi plutselig gjerrige!

 

Jeg er kjempeglad for at det er slutt på de offentlige skattelistene, for det ble faktisk en belastning for oss (eller spesielt meg da, gubben bryr seg ikke så mye). Jeg føler at jeg må være forsiktig med å snakke om at noe er dyrt når vi er blant folk, for da får jeg alltid slengt tilbake at "det har jo dere råd til!" Selv om vi har pengene, betyr ikke det at vi handler ukritisk og kaster rundt oss.

 

Så for meg er det faktisk litt flaut å ha god råd ja - utrolig nok:)

[Anonym bruker]

Nei, det synes ikke jeg i hvert fall og vi har ganske god råd. (1,6 mill i samlet brutto inntekt) Vi tok heller ikke opp lån da vi nylig kjøpte ny bil, og jeg synes ikke det var noe flaut.

 

Men det er jo slik i Norge at her er det janteloven som teller, så jeg er ekstremt forsiktig med hvem jeg snakker med om penger og hvordan jeg formulerer meg. Det er mange fordommer som klistrer seg til det å ha god råd, og det er alltid lov å "sparke oppover". Så jeg forstår mannen din ganske godt egentlig.

[Anonym bruker]

Hm, ja- da er det faktisk litt flaut, og det er tydelig at noen mener at det er pinlig å være sparsom også. Jeg tenker tvert imot at ungene lærer noe verdifullt når vi ikke etterkommer ønsker (små el store) straks, men lar dem ønske seg ting og spare til dem. Og vi er ikke gnien med gaver, bare så det er sagt.

 

Så vi som sparer penger før vi gjør innkjøp (altså ikke låner) bør holde en litt lav profil, for å unngå negativ oppmerksomhet, ja-ja, det må da være janteloven????

 

hi

[Anonym bruker]

nei, det er flaut å ha dårlig råd Sann som vi har.........

[Anonym bruker]

Litt flaut. F.eks på shopping med venninner eller når vi snakker om utgifter. Må liksom ljuge litt og late som om det er trangere enn det er..

[Anonym bruker]

Jeg syns det er litt flaut, spesielt når jeg snakker med folk som har dårligere råd enn meg. Unngår helst temaet.

 

Min søster har alltid vært den som har best råd av oss søsken. Nå går hun og mannen på skole og økonomien deres er blitt trangere. Dette syns ikke hun er så veldig greit, for hun er utrolig hårsår når vi prater om hva ting koster eller hva man kan gjøre. Ikke noe gøy i det hele tatt og jeg syns jeg tråkker i salaten hele tiden

[Anonym bruker]

Ja jeg syntes det er litt ubehagelig, men ikke flaut. Syntes der er vanskelig når venninner forteller hvor dårlig råd de har, og at de ikke kan unne seg ting. Jeg tør ikke å fortelle hva ting jeg kjøper koster, bare hvis jeg gjør et kupp på salg...