Hva skal jeg gjøre nå?

[Anonym bruker]

Jeg og barnfar har aldri vært sammen. Vi har hele veien vært gode venner, men aldri noe mer. Han har hatt 3 kjærester etter vi fikk datteren vår, jeg har hatt en. Datteren vår er snart 5 år og jeg har gått på høyskolen og er snart ferdig utdannet lærer.

 

Nå har vi snakket litt om vi kanskje skulle se om det er noe mer mellom oss. Vi er i tenkteboksen begge to. Siden datteren vår er så stor så vil vi finne ut ordentlig før noe mer eventuelt skulle skje. Og siden vi aldri har vært sammen, er det mye å finne ut av. Vi har det veldig fint sammen, men er det bare som venner, eller er det mer?

 

Det som stopper meg er at jeg har vært å heldig å fått overgangsstønad, også utvidet, siden jeg er under nødvendig utdanning. Jeg er et menneske som har litt for mye av samvittighet, og føler at hvis jeg skulle bli kjæreste med barnfar, så ville det ikke blitt før rett før eller rett etter jeg er ferdig med utdannelsen min (siden vi trenger tid til å finne ut) og jeg har da fått øvergansstønad for utdannelsen min(har også studielån som alle andre). Vi har aldri bodd sammen, og begge har slitt økonomisk, så jeg har ikke gjort noe galt, men føler likevel det hade blitt galt hvis jeg da skulle bli sammen med han etter utdanningen min. Så dette er faktsik en grunn som stopper meg fra å prøve. Hadde vi blitt sammen idag, hadde jeg gått rett ned til NAv og sagt ifra. Men nå er det ikke sånn enda.

 

Hva ville dere gjort/synes jeg skal gjøre?

[Anonym bruker]

Har du følelser for han? Er du glad i han?

Om du ikke hadde en datter med han hadde du da i hele tatt vurdert han som kjæreste?

[Anonym bruker]

Ja, jeg er veldig glad i han. Han er nok en type jeg hadde likt om jeg ikke hadde barn med han også. Og det er vel litt det begge synes er vanskelig med å gå videre med noen andre også, at vi har det så fint sammen. Men jeg tenker litt mer på det økonomiske. Føler jeg har "snyltet" på Nav hvis jeg blir sammen med han i slutten av utdanningen min, selv om jeg har alt på det rene. Men det er den samvittigheten min da.... HI

[Anonym bruker]

Dytt

[Anonym bruker]

Hvis dere finner ut at dere har følelser for hverandre å har lyst til å satse på hverandre, so go girl!

Hva overgangsstønaden gjelder, så kan du tenke praktisk - at dere ikke skal flytte sammen før etter endt utdanning, eller flytte sammen tidligere å gi NAV beskjed om det. Vil tro økonomien spiller inn her, for hva som er mest praktisk.

 

Men la iallefall ikke penger være hinder for lykke!"

 

Ønsker dere lykke til, å kanskje blir dere en familie!

[Anonym bruker]

Har man ikke rett på stønad som alenemor i ett år etter man er blitt samboer da, eller tar jeg feil her?