Jeg har så lyst å være hjemmeværende!

[Anonym bruker]

Jeg er i førti årene, har tenåringsbarn og mann. Har lite utdannelse, og har jobbet siden jeg var svært ung. Ble mamma som 20 åring og har hatt forskjellige jobber (butikk, kontor osv) . Har ikke jobbet 100 % siden jeg fikk barn, men aldri hatt vansker hverken med å få eller beholde jobber. Hver gang jeg har byttet jobb, har jeg gått opp et hakk, og nå har jeg en knallgod kontorjobb. Har nok nådd så langt jeg kan med det utgangspunktet jeg har.

 

Men jeg liker ikke å jobbe! Jeg føler ikke at jeg bidrar med noe på arbeidsplassen og jeg gruer for hver dag. Det er lange og monotone dager selv om jeg har arbeidsoppgaver jeg mestrer og jobber i et aktivt miljø.

 

Mannen min tjener veldig godt og vi har absolutt ikke behov for inntekten min. Jeg kommer også til å arve ganske mange penger (snakk om noen millioner), så det er ikke snakk om at jeg kommer til å ende som en fattig minstepensjonist om det skulle gå galt med mannen og meg.

 

Så er jeg helt på jorde om jeg sier opp jobben min for å stelle hjemme? Jeg vet at jeg kommer til å få rolige dager, men kanskje jeg kan begynne med noe for meg selv etter en stund. Jeg er bare så sliten og tom av den evige jobbmølla - opp hver dag kl 7, hjem kl 15 for å lage en lettvint middag før barna fyker ut til sine hobbyer. Har vært sykemeldt en stund og stortrives med å gå hjemme! Merker at både humør og overskudd er 100 ganger bedre enn når jeg er i jobb.

 

Skal jeg ta sjansen, eller må jeg fortsette på tredemølla?

[Anonym bruker]

Jeg har ikke for vane å råde folk til å slutte å jobbe, men her skal jeg jaggu gjøre det:-)

Du har stått i arbeidslivet siden du var ung, du har jobbet godt og du har jobber hardt, og nå har du økonomi / vil få økonomi til å "førtidspensjonere" deg så hvorfor ikke? Det å starte litt for set selv høres ut som en god idè og om du skulle bli rastløs så kan du alltids gå tilbake i jobb igjen;)

 

Gjør det! Det er mitt råd:-)

[Anonym bruker]

Du vet jo hva du vil.

 

Jeg tenker stakkars hjerne, og folk rundt deg i jobb. Har selv venninner som går hjemme 100% og kjedeligere folk å snakke med skal du lete lenge etter." Idag har jeg laget kjøttkaker, ryddet i kjøkkenskap, sotert klær osv"

De forteller også at de får dårøig selvtillgitt av å gå hjemme, ingen setter pris på det de gjør, og mannen mister respekt.

 

Ville heller jobbet redusert- da får du utfordret deg litt ute, omgås andre voksene mennesker, samtidig som du får stelt hjemme.

 

Lykke til

 

 

[Anonym bruker]

Hva med og finne en jobb med noe du kan trives med og eventuelt jobbe redusert?

 

Men så sant det ikke er noe problem økonomisk så hvorfor ikke, hadde selv gjort det om jeg kunne, og kommer nok til og satse på at om 20-30 år så kan jeg være hjemme, eventuelt bare jobbe litt.