Jeg tror jeg gir opp..

[Anonym bruker]

Jeg var til gynekolog i dag, og hun tror ikke jeg kan få EL på egen hånd, har prøvd en pergotimekur, men den funket ikke, så skal tredoble dosen ved neste prøving, i tillegg skal jeg få metformin, provera og jeg MÅ slanke meg 10-12 kilo. I tillegg har de oppdaget HPV og celleforandringer hos meg..

Det var slett ikke sånn jeg så for meg at det skulle bli da vi for tre år siden opprømte og entusiastiske skulle begynne prøvingen på nummer to...

 

Nå er jeg skikkelig nedslått, og kjenner at jeg har mest lyst til å bare gi opp. Legen mente nesten at vi måtte sendes rett til IVF, men da måtte jeg slanke meg for ikke å bli avvist. Men vi har allerede bestemt oss for at hvis vi ikke blir gravide på den naturlige måten, så er vi glade for å ha fått et barn. Men hva er "naturlig" med å proppe kroppen full av medisiner for å bli gravid? Selvfølgelig skal jeg slanke meg, jeg holder på, har allerede gått ned fem kilo, og er på vei ned.

 

Ville du ha gjort alt for å bli gravid, eller hvor går din grense?

[Anonym bruker]

Jeg er så kynisk at jeg mener det ikke er en menneskerett å få barn, og at jeg derfor hadde vært fornøyd hvis jeg hadde fått et i det store og det hele.

[Anonym bruker]

Du som sier du er så kynisk, har du hatt problemer selv?

Jeg hadde gått rett på ivf privat.

[Anonym bruker]

Ja, det har jeg. Jeg har et barn, og får ikke flere. Jeg kunne fått det med hjelp, men som jeg sa, det er ingen menneskerett å få barn. Hva andre gjør er ikke min sak, jeg respekterer det andre velger å gjøre.

[Anonym bruker]

Jeg må si at hvis det er bare det unaturlige i det som gjør at du gir opp, så ville jeg fortsatt. Vi måtte gjennom IVF for å få første mann, og hadde egentlig nesten gitt opp søsken etter flere mislykkede fryseførsøk. Så bli vi spontant gravide, ikke bare en gang, men faktisk 3 ganger!!! Så vi trengte bare litt hjelp på veien! Det er selvfølgelig ditt valg, men jeg kan i hvert fall anbefale IVF hvis dere ikke klarer det på egenhånd. Vår IVF-jente er 4 år, og vi tenker aldri over hvordan hun kom til, det skal jeg love deg!!!!

[Anonym bruker]

Jeg tenker egentlig sånn jeg også, men samtidig har jeg lyst til å oppleve at min datter skal få søsken, og ikke vokse opp som enebarn.. Så det er egentlig ikke kun for meg selv jeg ønsker et barn til, så derfor er jeg i tvil på hvor langt jeg er villig til å gå for å bli gravid.

 

HI

[Anonym bruker]

Det er det unaturlige som gjør det ja, det å proppe kroppen full av hormoner for å produsere egg.. Selvfølgelig tenker dere ikke på hvordan datteren deres ble laget, IVF-barn er vel like høyt elsket som alle andre barn. For oss blir det feil, det har samboeren min og jeg allerede bestemt oss for, men så var det om jeg skal fortsette med medisiner, eller bare la det stå til, slanke meg og se om kanskje kroppen greier å ordne opp selv?

 

HI

[Anonym bruker]

De hormonene lager en kunstig syklus.

Du har jo syklus ellers også....

[Anonym bruker]

Kunstig er vel nøkkelordet her..

 

HI