Antidepressiva og graviditet - HJELP!!

[Anonym bruker]

Er det noen her inne som har kjennskap til dette?? Er så redd og bekymret!!!!

:-(

 

Jeg har i åresvis kjempet mot sterk angst og bekymring i tillegg til depresjoner. Gått og går jevnlig til psykolog. Er i full jobb og det hemmer meg ikke mer enn at jeg har det fælt inni meg ofte fordi jeg bekymrer meg for alt mulig, og lar det bli altoppslukende.

 

Sa opp min lederstilling og jobber nå "på gulvplan" med mindre ansvar og plikter. Det har hjulpet. Jeg har hele veien vært så redd for å belemre mann og datter med mine problemer og har som sagt jobbet hardt for å bli frisk og ikke trykke ned mine to kjære.

 

Men etter et hardt år med sykdom og dødsfall i venninnekretsen tok angsten helt overhånd i vår, jeg har vært hos psyk to ganger i mnd og ikke vært sykemeldt. Men så sa jeg stopp. Orket ikke lenger kjempe mot alt, tok for mye krefter og jeg er livredd for at det skal gå ut over datteren vår og selvfølgelig mannen min.

 

Begynte på Cipralex, 10 mg, jeg har det så mye bedre, er en bedre kone og mor og er "normal" igjen. Går fremdeles til psyk for å jobbe med det som er årsaken til mine angstproblemer slik at jeg på sikt kan slutte medisineringen.

 

Men så, til min skrekk og gru tror jeg at jeg har blitt gravid!!!!!!!! Skulle ikke være mulig. Fikk beskjed om at datteren vår ville bli det eneste barnet vårt grunnet mine dårlige eggledere og mange cyster "der inne" i tillegg til endometriose. Etterhvert som jeg har fått det bedre, har vi tydeligvis kost oss for godt og vips. Ikke brukt prevensjon fordi jeg har fått høre at jeg ikke ville få flere barn på naturlig måte. Ikke blitt gravid siden datteren vår heller, som er 4 år gammel.

 

Aaaaner ikke hvor langt jeg er på vei, kjemperedd for å si noe til psykologen min og fastlegen og mannen min og....alle......hva vil de tro om meg???

 

Jeg burde vel ikke sette flere barn til verden med mine problemer, alltid ønsket to barn, men ikke våget. Akseptert at vi ikke ville få flere uten evt prøverør.

 

Hva nå???? Herregud.......jeg som går på antidepressiva og alt, det kan da umulig være sunt for et foster? Ikke tatt folat heller, kun vanlige kosttilskudd.

 

Skammer meg så, føler meg uskikket til å være gravid, redd for å påføre et foster skader pga medisinene, redd for hvor langt jeg er på vei.....ja bare redd rett og slett.

 

Skjønner jo at jeg MÅ komme meg til lege, men lurer altså på om det er andre med erfaringer/kunnskap vedr graviditet og slike medisiner???

 

Setter enormt pris på tilbakemeldinger, og ja, jeg fortjener også å høre hvor dum jeg har vært.

 

Beklager langt innlegg, er bare hysterisk.

[Anonym bruker]

fra felleskatalogen:

Graviditet/Amming: Overgang i placenta: Sikkerheten ved bruk under graviditet er ikke klarlagt da erfaring fra mennesker er utilstrekkelig. Dyrestudier viser reproduksjonstoksiske effekter ved toksiske doser for moren, men ingen økt forekomst av misdannelser. Bør derfor ikke brukes under graviditet uten at det er helt nødvendig og bare etter nøye vurdering av nytte/risiko. Bruk av SSRI i 3. trimester kan føre til seponeringssymptomer, inkl. organisk betingede adferdsforstyrrelser hos den nyfødte. Følgende er rapportert hos nyfødte ved brukt av SSRI helt frem til fødselen: Irritabilitet, tremor, hypertoni, økt muskeltonus, vedvarende gråt, die- og søvnvansker. Dette kan enten være tegn på serotoninerge effekter eller seponeringssyndrom. Behandlingen må aldri avsluttes brått når SSRI brukes under svangerskap. Overgang i morsmelk: Går over i små mengder. Det er mulig at barn som ammes kan påvirkes. Bør ikke brukes under amming.

 

Få deg en legetime kjapt er mitt råd det går nok bra!! Og hvis det passer seg slik: gratulerer så mye med spire!!

[Anonym bruker]

Ja, du må komme deg til lege, og du bør begynne på gradvis seponering av medisinene ganske raskt. Det er ikke anbefalt å bruke dette under svangerskap, men har aldri hørt om skader dersom man slutter tidlig i svangerskapet. Men dette må gjøres i samarbeid med lege.

 

Men du har da ikke vært dum?!?! Hvorfor sier du det? Jeg skjønner at du ikke har brukt prevensjon, og barn overlever uten at mor tar folat eller andre tilskudd. Slapp nå av og snakk med mannen din, kom deg til lege, og gled deg over at du snart skal bli mor til enda et barn.

 

God jul.

[Anonym bruker]

Ja....som jeg fryktet. Ikke bra å gå på dette ved en graviditet. Jeg innser jo det, men å gå uten betyr full panikk og frykt og bekymringer.

 

Skal psyke meg opp å komme meg til lege etterhvert.

 

Takk for at dere tok dere tid:-)

[Anonym bruker]

1711 er HI

[Anonym bruker]

Du vil få hjelp til å takle den psykiske tilstanden din, du og legen setter opp en ny og bedre tiltaksplan, og du vil bli fullgt nøye opp. Pass på at du tar i mot den hjelpa du kan få.

[Anonym bruker]

Å gå uten antidepressiva betyr ikke full panikk, frykt og bekymringer. Det er tankene dine som styrer dette i aller høyeste grad. Har selv et svangerskap bak meg uten bruk av piller. Jeg trodde det skulle bli tøft, men det ble det ikke. Har faktisk aldri hatt så lite angst noen gang de siste femten åra, som i svangerskapet.

 

Jeg har lest flere bøker som omhandler NLP, og det har hjulpet meg veldig sammen med meditasjon.

 

Lykke til med svangerskapet. Dette klarer du kjempefint :-)

[Anonym bruker]

Blir rørt over den positive tilbakemeldingen jeg har fått av dere!! Hadde jeg ikke forventet.

 

Tatt meg en graviditetstest - og jo, den er klar i sin tale den.......så det....uten morgenurin eller noe....!

 

Igjen, tusen takk!! Skal samle meg litt og prate med mannen min i kveld. Må jo det nå.

 

Håper det er riktig at jeg får litt hjelp og støtte fra lege og psykolog i tiden fremover, for jeg er veldig bekymret.

[Anonym bruker]

Kjære deg

Jeg forstår du er bekymret og redd. Jeg har en baby på 8 uker, og jeg gikk på cipralex og lamictal i hele svangerskapet (har bipolar lidelse type 2).. Alt er bra med baby, og jeg er frisk Det heter seg at man skal fortsette på medisiner om det er fare for at man kan bli mye dårligere uten. Er mamma veldig syk (deprimert) i svangerskapet, har ikke baby det bra i magen.

 

Min psykiater fortalte meg at jeg ikke kunne amme med disse medisinene. Dette leste hun inFelleskatalog

[Anonym bruker]

Gratulerer med graviditeten! Dette går helt fint! Klem

[Anonym bruker]

Ops, trykket for tidlig... Dette leste hun i felleskatalogen. Jeg ringte imidlertid føden og pratet m en lege som er ammeekspert. Hun sa at erfaringer viser at det ikke er noen fare å amme m disse medisinene. De bruker ikke felleskatalogen. Der står det jo at alt er farlig! Denne baserer seg ikke på erfaringer.

 

Hør m føden, du lykke til! Klem

[Anonym bruker]

Jeg gikk på cipralex hele min forrige graviditet, og barnet fikk mme. Han er nå tre år og helt fin! Kan skrive sitt eget navn, telle til femti og snakker flere språk, og d e heller ingenting galt med han fysisk. Vi får ofte høre at han er fryktelig blid og sosial av seg. Han fikk en tøff start av andre årsaker enn cipralexen, og hadde kolikk men d var pga for kort tungebånd som ble oppdaget etter 4 mnd. Nå i min andre graviditet så sluttet jg på cipralex i 1 trimester - har samme lege, men han mente at sist gang så var jeg på et sted som gjorde at jeg trengte medisinen, nå er det anderledes, og han mente jg burde kutte for å spare barnet for mulig sponerinssymptomer osv osv. Helt greit for meg i denne omgang! jeg tok noen runder med meg selv sist og hadde veldig dårlig samvittighet, men uten medisinene så hadde jg ikke vært en fungerende mamma for han etter fødselen. Det skal nevnes at jg gikk på en lav dosering, så kanskje du kan trappe litt ned?

Uansett så må du kontakte lege

[Anonym bruker]

Jeg gikk på zoloft (nesten det samme som cipralex) før jeg ble gravid. Sluttet så på medisinen fordi jeg følte meg fin i psyken. Ble gravid en stund etterpå (ikke planlagt) og var da glad for at jeg allerede hadde sluttet på medisin.

Men i graviditeten har jeg slitt mer og mer. Nå er jeg ganske deprimert og full av angst igjen (8 mnd på vei) og ville helst ha begynt på medisin igjen med en gang, men det tør jeg ikke...

Legen vil ha meg på medisin nesten med en gang ungen er ute, men jeg er skeptisk pga amming og overgang i morsmelk. Legen mener vi må vurdere nødvendighet mot risiko, og da må jeg begynne på medisin. Får sikkert ikke til ammingen dersom jeg ikke får roet med psyken uansett...

Vel, dette var min historie...det jeg vil fram til er vel at selv om du kanskje må slutte med medisinen i graviditeten, så går det sikkert bra. Det VIL bli tøft, det kan jeg skrive under på, men du klarer det

 

De neste månedene må du bare ta max hensyn til deg selv. Ikke utsette seg for angst-triggende situasjoner hvis du kan, og for all del sykemeld deg dersom jobben er en tilleggsfaktor på angsten/bekymringene dine.

 

Lykke til