Anonym bruker Skrevet 12. desember 2011 #1 Skrevet 12. desember 2011 Har som sagt tennåring (14 år). Har gitt beskjed om at smelling med dører, skriking og lignende ikke er akseptabelt. Har yngre søsken som ikke skjønner noe og blir skremt. I helgen ble hun skikkelig sint p.g.a. en bagatell. Prøvde å være rolig og ordne opp, men det gikk ikke. Kalte søskenene "helvetes unger", smelte med dører og ropte. Hun skulle på en sammenkomst neste helg, og jeg gav beskjed om at det kunne hun bare glemme. Jeg fikk aldri oppføre meg slik hjemme, og det aksepterer jeg ikke at noen av mine barn gjøre heller. Er jeg urimelig? Tenker det er mye hormoner. Jeg hadde en streng oppvekst. Fikk aldri si hva jeg mente hjemme, og slik vil ikke jeg ha det med mine barn. Vet venninnene mine var mye i tottene på foreldrene sine, men bør jeg finne meg i slik oppførsel iblant?
Anonym bruker Skrevet 12. desember 2011 #2 Skrevet 12. desember 2011 Du må for all del si at sånn oppførsel ikke er akseptabelt, men det er nok ikke til å unngå likevel. Greit at hun har masse hormoner men hun kan forsøke å beherske seg litt, ihvertfall når småsøsknene er tilstede. Snakk godt med henne når hun er i godt humør:)
Anonym bruker Skrevet 12. desember 2011 #3 Skrevet 12. desember 2011 Nei, du må ikke finne deg i slik oppførsel. Det gjelder å la alle handlinger få konsekvenser uten å sette igang noen moralsk fordømmelse. Noe a la "Jeg veit at du er tenåring og slites av hormoner og opprørstrang, og jeg forstår at det er vanskelig for deg. Men når du oppfører deg sånn må du ta straffen din. Sånn er det bare". Det er ikke opp til tenåringen å vurdere hva som er passende straff og hva som er en overreaksjon. Så lenge du er konsekvent og hun veit sånn ca hva hun kan forvente seg ved ulike overtredelser burde det være greit å forholde seg til det...
Anonym bruker Skrevet 12. desember 2011 #4 Skrevet 12. desember 2011 Er en god stund siden hun hadde et lignende utbrudd slik at det er sagt. Da lovte hun oss at hun ikke skulle reagere slik igjen. Heller prøve og snakke når hun var klar for det. Får så dårlig samvittighet når jeg nekter henne å reise på denne sammenkomsten da. Har gledet seg og kjøpt kjole. Venter fortsatt på en unnskyldning, så får vi se hva som skjer. Ser hun er veldig lei seg da.
Anonym bruker Skrevet 12. desember 2011 #5 Skrevet 12. desember 2011 Det er mye hormoner:( Ta en ny prat med henne der dere snakker litt om hva du forventer av henne, og hva hun kan vente seg av sanskjoner hvis hun bryter reglene. Men var likedan selv, sikkert myyye verre. Og nektet å si unnskyld også Men jeg vet det var pga en grusom pubertet. Fytti hvor hormonene kan fucke opp en ung kropp:( Unner ikke min pubertet min verste fiende. Verst rundt 14-15 år.
Anonym bruker Skrevet 12. desember 2011 #6 Skrevet 12. desember 2011 Det er du som bestemmer reglene i ditt hus. Drittslenging til andre familiemedlemmer og potensielt hærværk er ikke tillatt dersom du mener at det ikke er det. Hun får fint være på rommet sitt til hun har roet seg og kan oppføre seg som folk.
Anonym bruker Skrevet 12. desember 2011 #7 Skrevet 12. desember 2011 Du kan selvsagt si til tenåringen din at du ikke vil hun skal skrike og smelle med dørene, men tviler på om hun slutter med det allikevel. Sånn er jo tenåringer, og jeg synes de skal få lov til å være tenåringer med alt det medfører, det er den del av oppveksten og læringsprosessen. Jeg synes også du er for streng når du nekter henne å være med på sammenkomsten fordi hun smeller med dørene. Å skrike og smelle med dørene er absolutt ikke det verste en tenåring kan gjøre, hvis dette er det du har å utsette på henne er hun jo egentlig ganske snill og ordentlig. Hvis jeg var deg ville jeg heller tatt en prat med henne når hun er rolig (en dag dere ikke har kranglet). Så kan du si hva du mener om skriking og smelling med dørene. Du kan også si at hun er hjertens velkommen til å si sin mening, og at det er rettferdig at hun får bestemme en del selv nå og det er greit. Jeg synes også du kan fortelle om din egen tenåringsoppvekst, jeg tror det vil gjøre det lettere for dere begge. Å oppdra tenåringer med "dispilin" er etter min mening hverken empatisk eller særlig fruktbart for noen av partene.
Anonym bruker Skrevet 12. desember 2011 #8 Skrevet 12. desember 2011 Synes ikke å slenge med dørene, skrike tl søsken og foreldre er akseptabelt uansett....
Anonym bruker Skrevet 12. desember 2011 #9 Skrevet 12. desember 2011 Hvorfor hadde hun behov for å skrike og smelle med dørene?? Hilsen en med 3 tenåringer...
Anonym bruker Skrevet 12. desember 2011 #10 Skrevet 12. desember 2011 Selvfølgelig er det ikke akseptabelt. Det vet hun godt. Det er jo nettopp derfor hun gjør det. For å uttrykke sin sinne og frustrasjon, noe hun ikke klarer å gjøre på noe annet vis akkurat nå. Å presse henne til å undertrykke følelsene sine er uansett ikke særlig fruktbart for forholdet mellom henne og foreldrene. Og det vil heller ikke løse hennes problemer, hun vil bare bli enda mer sint og frustrert fordi hun ikke får uttrykke seg.
Anonym bruker Skrevet 12. desember 2011 #11 Skrevet 12. desember 2011 Jeg har også en 14 åring i hus, og kan love deg at det går en smule varmt til tider. Det er viktig å vise at slik oppførsel ikke er akseptabelt, og at dere forventer en unnskyldning om det likevel skjer, men det er viktig å huske på at tenåringer kan streve veldig med det som skjer i kroppen deres. Derfor synes jeg det var en altfor streng konsekvens at hun ikke får gå på sammenkomsten - hun har tross alt ikke gjort noe annet galt enn å miste beherskelsen, noe de fleste av oss har opplevd. Ikke har hun vært voldelig, ikke har hun løyet og ikke har hun brukt rusmidler. Jeg synes at man skal velge kampene man tar med barn og unge med omhu, og jeg frykter dessverre at man kan få større behov for å bruke alvorlige konsekvenser enn å straffe smelling med dørene og stygt munnbruk (selv om det også SELVSAGT skal bli slått ned på!). Sett deg ned og forklar at sånn oppførsel ikke blir akseptert, men at du nok var litt for rask med å dele ut straff og at hun får gå på festen. Å nekte henne det synes jeg faktisk er stygt gjort i denne situasjonen.
Anonym bruker Skrevet 12. desember 2011 #12 Skrevet 12. desember 2011 Takk for tilbakemeldinger. Hun har bedt om unnskyldning og får lov å gå på sammenkomsten. Hun får absolutt til å si meningene sine her i huset, men ikke skrike, slå med dører og være ufin. Man kan snakke. Ikke alltid like lett, men da får ma si man trenger noen minutt/timer å roe seg på. Har gitt beskjed om at neste gang blir det konsekvenser ved slik oppførsel.....noe hun absolutt forsto. Var som sagt en bagatell. Stefaren hadde spørt på fredag om hun kunne se etter søsteren mens han lagde mat lørdag. (snakk om 20 min.) Hun hadde glemt det, og vart rasende da han minte henne på det...
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå