Trenger å mote meg opp til legetimen i morgen..

[Ikkesåallerværst]

Jeg skal dit i morgen, svangerskapskontroll uke 20. Saken er at jeg sliter en del med hodet. Dvs psykisk, men jeg syns det høres så ille ut . Legen vet at jeg hadde fødselsdepresjon sist gang, men ikke hvor ille, tror jeg. Han vet at jeg går til psykolog fortsatt. Første kontroll prøvde jeg si noe om at jeg slet mtp fødsel og ny barseltid, men han skjønte ikke hvor ille det er. Jeg gråter hver dag, ofte må jeg gå på do på jovn fordi jeg får flashback fra sist fødsel, eller fordi jeg blir så trist av å tenke på hvor ille det var. Jeg jobber innen barnevern, og det et jo mange anledninger til å bli minnet på disse tingene.. Jeg sliter med å snakke med mannen min om det, og gråter derfor ofte når han ikke ser det. Innimellom får jeg helt panikk og tror ikke vi kommer til å klare dette en gang til. Jeg har også en veldig syk mor, som gjør at jeg ikke har noe støtte der, og dette er sannsynligvis en stor del av grunnen til at jeg slet sånn med førstemann. Etter jmtimer, legetimer og rutineul, har jeg ikke fungert på jobb i etterkant, bare er på gråten og må holde meg unna folk.

 

I tillegg gruer jeg meg sinnsykt til å veie meg, og Spiser og drikker lite/ingenting, sånn at vekta skal være minst mulig (jeg er overvektig, så ingen fare sånn sett..). Dette gjør at jeg glemmer alt jeg skal si. I tillegg måles det jo alltid høyt bt på meg, sikkert fordi jeg har et skikkelig kaos inni meg..

 

Og hvor vil jeg? He he, jo, hva sier jeg i morgen? Hvor begynner jeg? Sannsynligvis går jeg i den gamle fella mi og sier "neida, det hår greit. har mine ting, men det er jo vanlig".

[Gjest LonleyGirl]

Kan ikke mannen din bli med? Eller print ut dette og gi det til ham?

Ang vekt, så si du følger med hjemme selv. Det sa jeg, og det var helt ok!

[Underveis -->]

IKKE si at alt er ok! Dette er hverken vanlig eller normalt. Vel, helt uvanlig er det nok heller ikke, men du må huske at du skal fungere når barnet er født også. Hvis du ikke tar tak nå, så blir det jo ikke bedre. So what om du bryter sammen overfor legen? Ett sted må du jo gjøre det så folk ser det ;-)

 

Jeg anbefaler det også på det sterkeste at du får en henvisning til sykehuset ditt for oppfølging mtp fødselsangst. Dersom de har et opplegg for dette.

 

Du må bare ta sjansen på at legen tar deg på alvor, selv om det er svært skremmende. Dersom du ikke vil veie deg, så kan du helt sikkert slippe det om du ønsker det. Det er uansett sf-målet som teller.

 

Du må bare hoppe i det!

[Ikkesåallerværst]

Tusen takk for svar, beggeto. På grunn av været kom det ingen buss, og taxi var umulig å få, så da ble det ingen time. Jeg ble jo kjempelettet, men det er jo bare dumt.. Fikk ny time neste uke. Da skal jeg tenke på det du sier, Underveis, so what om jeg bryter sammen foran legen.. Han ser det sikkert 100vis av ganger i løpet av et år. Jeg må bare hoppe i det. Jm skal henvise meg til sykehuset og teamet der som tar seg av oss med angst og div.