Det verste med å ha barn er...

[Anonym bruker]

- når du selv er syk, og må underholde aktive barn samtidig som du bare har lyst til å ligge på et mørkt rom under dynen.

- å alltid ha noen å bekymre deg for.

 

Ellers er det fantastisk;)

 

Hva mener du er det verste med å ha barn?

[Anonym bruker]

Og alltid være utslitt, alt jeg ønsker meg er å føle meg uthvilt. Har tvillinger.

[Anonym bruker]

-Ikke kunne være oppe så lenge du vil.

-ikke sove så lenge du vil, eller sammenhengende.

-Ikke ha mulighet til å sløse bort en søndag på tvtitting og godterispising.. (Den siste er sikkert bra at jeg ikke har sjansen til da, og søndagen blir mer innholdsrik nå. )

-Aldri rene klær når babyen er på gulpestadiet.

[Anonym bruker]

Bekymringene!

-Å føle at man ikke strekker til..

-Å ha dårlig samvittighet for å sende ettåringen i bhg 3 dager i uka fordi du helst ville vært sammen med henne,men må ha penger også

-Å tenke på alt som kan skje ungen...

-Ser hun for mye på tv?

-Burde vi være flinkere til å få til felles måltider?

-Er vi for snille/for strenge?

-Fryser hun/er hun for varm...?

-Hvor høy feber er FOR høy?

-Krybbedød???

-Hva om noe skjer om natta og vi ikke hører det?

-Brann!

[Anonym bruker]

når man selv er syk (som du sier)

når barna er syke

att man ikke kan hvile middag etter en hektisk dag på jobb og lite søvn natten..

får nesten aldri sove lenge om morningen.

man blir sliten og trett.

 

Men ellers er det suuupert med barna mine<3

de er bare 1 og 3 år da.. så er vel omtrent verste alder... (vertfall for min del, siden jeg er veeeldig avhengig av kvile og søvn for å fungere......)

[Anonym bruker]

Jeg synes det verste er at jeg aldri får sove så mye/lenge jeg vil.

Våkner ikke babyen på natta så våkner garantert en av de andre ungene. Og de gangene 2åringen sover lenge, kan du banne på at babyen skal opp kl4-5. De få gangene babyen sover noen timer i strekk uten å amme, da skal du være sikker på at jeg ikke får sove..

 

Så ja; søvn - mangelen på den sådan.

[Anonym bruker]

Henger meg på den til a 21:45

 

For det er jommen meg et hel.es ansvar å ha barn. Man skal liksom kunne alt.... Alle de valga en må ta for barna og helst vite at det er de riktige valga og.

[Anonym bruker]

når vår sønn er syk eller har treng legebeh på sykehus.. så hjelpesløs eg føle meg..

 

 

[Anonym bruker]

Å konstant ha et lite stress i kroppen.

Alltid være sent ute, og alltid ha minst tre ting man helst skulle ha gjort med en gang.

For ikke å snakke om hvor sår jeg er blitt, både på alt som kan skje med våre barn og alt det grusomme som skjer med andre barn rundt om i verden hver dag.

 

Men gud så deilig det er

[Anonym bruker]

Ikke sove godt om natten.

Ikke føle at en strekker til når de har plager og sykdommer.

[Anonym bruker]

Er alenemamma jeg

 

- Alle bekymringene. F.eks når jeg leverer henne i barnehage og tenker: Hmm, sendte jeg med henne nok klær, tenk om hun fryser? Når jeg leverer henne og hun er lei seg..

- Når jeg selv er syk og må vaske leilighet og underholde henne.

- Lite søvn

- Den dårlige samvittigheten man får når man selv har en dårlig dag og føler det går utover ungen..

 

Ja, konstante bekymringer igrunn! Strekker ikke til alltid Skulle vært mer en 24 timer i døgnet.

[Anonym bruker]

-at jeg aldri får nok søvn

-det er alltid noen som krever noe av meg. Og man har dager en ikke orker å gi,men må.

-å ha bekymringer for resten av livet.

-at jeg aldri kan gjøre som JEG vil

 

[Anonym bruker]

Å alltid være redd/bekymret for dem; at de ikke har det bra, at de skal skade seg, at de er ulykkelige etc. etc.

 

Å være redd for å dø/skade seg selv så man ikke kan ta seg av dem; for INGEN i hele verden kan elske barna mine som meg.

[Anonym bruker]

Hahaa, det siste poenget ditt glemte jeg i lista mi... ;-D Hilsen 21:45

[Anonym bruker]

Det verste er ironisk nok også det beste med å ha barn.

 

Det er å være så uendelig glad i dem :-)

 

Som mamma går jeg alltid med en eller annen, begrunnet eller ubegrunnet bekymrin. Alt fra små ting til større ting. Synes det absolutt er det mest slitsomme.

 

(må legge til at jeg ikke har noe "bekymringsproblemer", det går ikke ut over dagliglivet mitt liksom ;-) )

 

Etter det kommer alt dette med søvnløse netter og det å ikke kunne gjøre akkurat det man vil når man vil :-P