Hvordan takler dere kritikk??

[Anonym bruker]

Jeg tar meg nær av det og blir veldig lei meg.. Hvordan lære å bare gi faen??

 

[Anonym bruker]

Spørs hva det gjelder og hvem som gir kritikk...

[Anonym bruker]

Kommer an på kritikken. Hvis jeg er uenig i den så gir jeg meg ikke med å bare ta imot. Er den berettiget så tar jeg det til meg.

[Anonym bruker]

Jeg er tykkhudet og tåler det meste. Konstruktiv kritikk er bare bra! Mannen min derimot, oh looord. Hårsår er vel bare fornavnet og det er så utrolig slitsomt!!

[Anonym bruker]

Det er da ikke meningen at man skal lære seg å gi faen..! Man skal lære seg å takle det.

 

HVEM kritikken kommer fra er også helt uvesentlig for om den er berettiget eller ikke, selv om det følelsesmessig ikke oppleves slik dersom du f.eks blir kritisert av noen du ikke har stor respekt for eller noen som har lavere kompetanse enn deg- de kan likevel ha et poeng.

 

Øv deg heller på å analysere sakligheten og viktigheten i det som sies, er kritikken berettiget og relevant- ta det til deg, er den ikke det- si at du er uenig.

[Anonym bruker]

Spørs om jeg er enig eller ikke. Jeg kan legge meg langflat og be om unnskyldning, le og si meg enig, eller protestere, alt ettersom.

 

Men helt ærlig så er det sjeldent jeg får kritikk.

[Anonym bruker]

Jeg er dårlig på det, er så stolt av meg. Men jeg har god selvinnsikt så jeg kan tenke over det etterpå og finne ut om det har noe for seg for så å jobbe med meg selv for å få endret det som evt. er å endre.

[Anonym bruker]

Det kommer an på hvordan den blir fremført først og fremst. Har ikke problemer med å få tilbakemeldinger på hva jeg gjør/sier osv, men hvis folk "slenger dritt" til meg, så liker jeg det ikke. Og to personer kan ha samme budskap til meg, men jeg hører på den ene, men ikke den andre, alt etter hvordan de sier det de har å si (både i ordvalg og kroppspråk) og om det de har noe å si om faktisk er noe jeg ønsker å ta til meg.

 

Ble litt vanskelig forklart ser jeg, men håper du skjønner hva jeg mener likevel.

[Anonym bruker]

Dårlig.

[Anonym bruker]

spørs hvordan det blir sagt.

 

tar meg nok lett nær av ting, men konstruktiv kritikk gjør bare at jeg blir et bedre menneske, lærer av mine feil og kan gjøre ting bedre neste gang:)

[Anonym bruker]

Takler kritikk på hjemmebane bra, og berettiget kritikk på jobben takler jeg også bra. Jeg jobber i helsevesenet, og det verste jeg vet er de menneskene som aldri blir fornøyd, uansett hvor langt man strekker seg og hva man gjør for dem, som alltid er sure, kritiske, selvrettferdige osv osv. Skjønner at man opplever vanskelige ting i helsevesenet, og at man er sårbar for at man er syk, men man setter seg selv i en veldig vanskelig situasjon når man biter hodet av dem som prøver (etter beste evne og under de forutsetninger som er i samfunnnet) å hjelpe dem. Blir også lei meg når jeg får kritikk på vegne av alle andre i helsevesenet, dersom man er sur på en eller annen lege, sykepleier osv, så vær så snill og ikke la det gå ut over meg.

[Anonym bruker]

Jeg tåler ganske mye og når kritikken er berettighet så tar jeg den ofte til etteretning.

 

Hakking, derimot, takler jeg svært dårlig. Jeg har en tante som hakker konstant på meg og det sliter, selv om jeg prøver å ikke la det gå inn på meg.

Hun hakker på ALT. Jeg har feil hår, feile klær, feil jobb, jeg bor i feil by, jeg har feil bil og nå er det til og med feil på barnet mitt og barnet mitt har feil klær, feil hår, feil fasong osv. Jeg kunne fortsatt i det uendelige.

Kjenner at jeg gruer meg til å reise hjem til jul for da møter jeg henne og det har jeg SÅÅÅÅÅ lite lyst til:(

[Anonym bruker]

Konstruktiv kritikk takler jeg veldig bra, egentlig.

Men, kommer det slik kritikk som mer blir hakkting, takler jeg det ikke bra. Reaksjonen kommer ann på hvem som "hakker".

Er det mamma, blir jeg mer sint.

Er det pappa, blir jeg mer lei meg.

Er det mannen min, blir jeg også mer lei meg enn sint.

[Anonym bruker]

Jeg forsøker å ta til meg kritikk på samme måte som jeg gir det. Når jeg gir kritikk, så gir jeg det ment som gode råd. Overhode ikke personlig, og jeg forsøker å ikke fremstille det som om at jeg er ute etter å ta personen på noen som helst måte. Når jeg selv får kritikk er jeg nok veldig rask til å ta det personlig, selv om jeg forsøker å tenke på det som gode råd og ikke negativ kritikk, men det er vanskelig ja.

[Anonym bruker]

Jeg tar det veldig pent utenpå. Men kan slite en god stund inni meg. For jeg liker ikke at noen har analysert meg, og sett mine svakheter, for og så kommentere det:-p