ensomhet og ingen nære venninner...

[isisa]

Jeg trenger tips om hvordan få nære venninner. Jeg er en sånn som sikkert virker tøff, men føler meg absolutt ikke slik inni meg. Har litt sosial angst og det hjelper ikke akkurat. Liker heller ikke å snakke i telefonen...Synes bare alt er så vanskelig for tida. Synes og dette er veldig flaut og tør ikke snakke med mannen min om det. Hvordan gjør jeg det? Jeg vil så gjerne ha gode venner, jeg har masse å gi...

[Tommage♀♂]

Hvor bor du? Søk etter msn-venner:) Om dere finner kjemien på nett er det enklere å møtes senere.

 

Utfordre deg selv til å delta på sosiale ting, trening osv. Ta kontakt med folk på facebook. Hils på folk!

 

Jeg er selv beskjeden, og har ikke lett for å få nye venner, men jeg finner da noen likevel bare smil og vær deg selv!

[Bad habits har tre små]

Har du barn i barnehage eller skole? Har de i såfall noen de leker godt med? Inviter foreldrene (eller bare mor) hjem på kaffe en lørdag eller søndag - en playdate er en fin måte å bli kjent på. Jeg har gjort dette selv flere ganger, og fått utvidet omgangskretsen på den måten (flyttet for et par år siden og kjente ingen). De aller fleste synes det er hyggelig med nye bekjentskaper:-)

 

 

[Anonym bruker]

Jeg har heller ingen nære venner.sliter også med sosial fobi.og har veldig problemer med å prate med folk.spesielt foreldrene i barnehagen. en einstøing er jeg..

[Smiiil :o)]

Du kan jo prøve å bruke dette nettstedet da. Skriv et innlegg der du skriver at du ønsker venner i den og den byen.

[Anonym bruker]

Har det på samme måte. Når vi flyttet hit vi bor nå, så ble jeg gravid med en gang. Det var derfor litt vanskeligere i starten og få nye bekjentskaper. På slutten av graviditeten møtte jeg de på barselgruppa, det var koselig.. Men det er liksom ingen som virker intr i noe mer enn barselgruppa, alle er så "opptatt med sitt". Gjennom jobben fikk jeg ei venninne, men hun og typen måtte flytte pga en jobb han fikk... Nå sitter jeg her, et år etter vesla er født og har enda ingen venner og dra til o.l. Savner alle vennene mine .. livskvaliteten min en snart nådd bunn, pga at alle har jo behov for og lufte tanker, dra ut litt og andre diverse ting man kan gjøre med venner... Vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre...

[It's all about me]

For andre er det kjempe lett å si gjør ditt og datt, å bli kjent med nye mennesker er så lett atte.

Men hadde det vært like lett for den som sitter alene hadde vel situasjonen vært litt anderledes.

 

Så jeg vil heller oppfordre de som synes slikt er så lett til å snakke med den som ser alene ut. å være litt mer åpen for den som kanskje ikke er aller mest frempå ved første møt.

 

Jeg er selv helt alene. Jeg er hyggelig, åpen og skravlete, men klarer ikke ta det første initiativet. Både når det gjelder første praten og interessen for å møtes igjen.

 

Skal nå flytte for å få en ny start, så håper på mer hell

[Frøken Lakenskrekk]

Hvor i landet bor du da? Sitter her helt ensom og helt uten venner sjøl. En helt ny situasjon for meg egentlig, har alltid vært frampå og utadvendt og hatt mange venner. Etter jeg flyttet til en annen del av landet og fått barn, så har jeg ingen venner/venninner i livet. Trenger å ha venner rundt meg og merker at livskvaliteten ikke er den samme.

Er ensom hver kveld, og synes nesten det er artig å dra på butikken for han i kassa er ganske hyggelig.

Er ikke lett å få seg venner hvis man sitter ensom og alene. Jeg ville anbefale deg treningssenter (sånne timer for der er de fleste blide og hyggelige og store muligheter for vennskap, kanskje er det en i akkurat samme situasjon som deg? ) arrangementer i kommunen, for barn, eller noe som kan interessere deg. Osv, finnes mange muligheter egentlig, man må bare sparke seg sjøl bak og ut av døra. Er også

Muligheten her, rundt om på nettet osv

 

[Anonym bruker]

For andre er det kjempe lett å si gjør ditt og datt, å bli kjent med nye mennesker er så lett atte.

Men hadde det vært like lett for den som sitter alene hadde vel situasjonen vært litt anderledes.

 

Så jeg vil heller oppfordre de som synes slikt er så lett til å snakke med den som ser alene ut. å være litt mer åpen for den som kanskje ikke er aller mest frempå ved første møt.

 

Jeg er selv helt alene. Jeg er hyggelig, åpen og skravlete, men klarer ikke ta det første initiativet. Både når det gjelder første praten og interessen for å møtes igjen.

 

Skal nå flytte for å få en ny start, så håper på mer hell

 

Det er ikke lett for noen å skaffe seg nye venner. Først og fremst tar det lang tid. Jeg må innrømme at selv om jeg ikke er hverken genert eller på andre måter har problemer med å ta kontakt med nye mennesker så forsøker jeg sjeldent å skaffe meg nye venner. Jeg har ikke behov for fler og vil heller ta vare på de vennene jeg har. Dere som savner venner kan ikke forventa at andre, og spessielt ikke de som allerede er etablert med venner, skal ta innitsiativ. Dere må faktisk gjøre det selv. Se dere rundt om det er andre som sansynligvis ikke kjenner så mange. Ta kontakt med folk som nylig har flyttet til stedet eller andre dere ser sitter for seg selv og husk at å bygge et virklig venskap ofte tar mange år. Finn mennesker å ha det hyggelig sammen med, men ikke forvent at dere skal bli bestevenninner som betror hverandre alt, og snakker sammen hver dag, i løpet av det første året.

[Anonym bruker]

Men hvor er alle fra da? Kanskje vi treffer noen her i tråden?

 

 

Jeg har selv lite venner. Mange bekjente, men ingen venner. Og det er ensomt, men sliter med å komme videre fra bekjente til venner. Føler at alle er oppatt med egne venner og familie.

[Anonym bruker]

Jeg er utadvent, pratsom og hyggelig. Jeg snakker med folk jeg treffer i alle sammenhenger, og jeg oplever likevel at det tar tid å bli ordentlig kjent med folk. Jeg har bodd på plassen her i 4 år, og nå begynner jeg å føle at jeg har et par gode venner, ellers er det en del bekjentskaper, men det er virkelig ikke mange jeg treffer uten ungene. Jeg opplever også at de fleste er ganske satt i sine vennegjenger, at det ikke nødvendigvis er "plass til flere". Jeg tenker at det ikke trenger å være noe problem å invitere en til på en jentekveld eller til middag... selv om du har nok venner , mener jeg.. Jeg passer i hvert fall på å ta kontakt med alle de som kommer nye hit, sånn at de skal føle seg velkommen og få muligheten til å utvikle et vennskap. Det går begge veier..

[isisa]

Hei igjen alle, og takk for fine svar. Godt å vite at en ikke er alene om problemet iallefall. Det har bedret seg litt i det siste, men det går litt i bølger...Jeg bor i Drammensområdet.

[Anonym bruker]

Hei,kan ikke dere som har skrevet i denne tråden,skrive hvor i landet dere bor,så kan vi få til ett treff både med og uten barn,går ann og dra hjem til hverandre,på cafe,en hyggehelg i hovedstaden osv.jeg bor i vestfold,kort togtur inntil drammen og oslo feks.har en jente på 8,hadde jo vært så hyggelig.

[Frøken Lakenskrekk]

Bor i Trondheim, men er titt og ofte i Oslo på besøk til søsteren..

[Frøken Lakenskrekk]

Bor en halvtimes tid utenfor Trondheim, men har familie i Oslo så drar dit også når muligheten byr seg

 

Og har en sønn på ett år

 

Har en datter på 2,5 år jeg

[Mamma`n til Will& Ailo]

Jeg har møtt mange hyggelige mennesker her inne og har vært på flere Bim/Dib treff og blir gjerne med på flere

 

Bor i Oslo og har 2 gutter på snart 5 år og en som er 7 mnd

[Frøken Lakenskrekk]

Hvor i landet bor du da? Sitter her helt ensom og helt uten venner sjøl. En helt ny situasjon for meg egentlig, har alltid vært frampå og utadvendt og hatt mange venner. Etter jeg flyttet til en annen del av landet og fått barn, så har jeg ingen venner/venninner i livet. Trenger å ha venner rundt meg og merker at livskvaliteten ikke er den samme.

Er ensom hver kveld, og synes nesten det er artig å dra på butikken for han i kassa er ganske hyggelig.

Er ikke lett å få seg venner hvis man sitter ensom og alene. Jeg ville anbefale deg treningssenter (sånne timer for der er de fleste blide og hyggelige og store muligheter for vennskap, kanskje er det en i akkurat samme situasjon som deg? ) arrangementer i kommunen, for barn, eller noe som kan interessere deg. Osv, finnes mange muligheter egentlig, man må bare sparke seg sjøl bak og ut av døra. Er også

Muligheten her, rundt om på nettet osv

 

Høres ut som meg det her... Flyttet til et lite sted i Trøndelag, og nå sitter jeg her da, uten venninner og uten så veldig mye å ta meg til. Det er litt stusselig når man ser fram til å dra på butikken, bare for å få sagt hei til noen mennesker og føle at man er en del av et samfunn. Heldigvis er folk stort sett trivelige her, men det er et stykke fra å si hei på butikken til å invitere noen på kaffe. Og i en situasjon hvor det kunne være aktuelt så låser jeg meg selvsagt fullstendig og klarer ikke si noe som helst. Skummelt

 

Ja, er et stykke fra å si hei på butikken til å be dem hjem på kaffe. Hvis jeg en eller annen gang kommer opp i en sånn situasjon så stivner jeg helt og føler at alt blir kleint og rart, så da tør jeg ikke..

Det værste er egentlig den følelsen når man kommer hjem fra butikken glad og fornøyd for å ha kunnet hilse på noen og sagt noe til noen som ikke er under 5 år og innser at man igjen er aleine og ensom..

[Anonym bruker]

det samme her. er fra kolbotn

[Mamma`n til Will& Ailo]

Jeg er 31 år.

[sep09nov11]

jeg er 25. kom fra cuba for 2 år siden, så kjenner ikke mange her

[Anonym bruker]

Hvor i landet bor du da? Sitter her helt ensom og helt uten venner sjøl. En helt ny situasjon for meg egentlig, har alltid vært frampå og utadvendt og hatt mange venner. Etter jeg flyttet til en annen del av landet og fått barn, så har jeg ingen venner/venninner i livet. Trenger å ha venner rundt meg og merker at livskvaliteten ikke er den samme.

Er ensom hver kveld, og synes nesten det er artig å dra på butikken for han i kassa er ganske hyggelig.

Er ikke lett å få seg venner hvis man sitter ensom og alene. Jeg ville anbefale deg treningssenter (sånne timer for der er de fleste blide og hyggelige og store muligheter for vennskap, kanskje er det en i akkurat samme situasjon som deg? ) arrangementer i kommunen, for barn, eller noe som kan interessere deg. Osv, finnes mange muligheter egentlig, man må bare sparke seg sjøl bak og ut av døra. Er også

Muligheten her, rundt om på nettet osv

 

Jeg bor også i Trondheim, er fryktelig usosial, å som deg syns jeg kassadama er super hyggelig

 

Hvor gammel er du? Jeg er 38

[vilduværevennenmin]

Jeg vil gjerne hive meg på denne tråden! Jeg bor i Trondheim er 30 år og alenemor til gutten min på 2 år. Jeg har ingen familie i byen og etter hvert som de jeg studerte med har flyttet begynner min omgangskrets bli mindre.

[Anonym bruker]

Hei,kan ikke dere som har skrevet i denne tråden,skrive hvor i landet dere bor,så kan vi få til ett treff både med og uten barn,går ann og dra hjem til hverandre,på cafe,en hyggehelg i hovedstaden osv.jeg bor i vestfold,kort togtur inntil drammen og oslo feks.har en jente på 8,hadde jo vært så hyggelig.

 

Jeg bor også i Vestfold og har barn på åtte år, en gutt da Bor i Tbg. Bor du i nærheten?

[frk oktober]

Jeg blir gjerne med på et treff i Oslo! jeg er 29 år.

[natti_]

Jeg bor i Oslo og blir gjerne med på treff her Er 26 år.