Angående sinne hos min mann. Noen som vil se hit ?

[Anonym bruker]

Min mann er støtt og stadig sint, sur eller grinete..

Han jobber lange dager, men når han har fri, så er han somregel sur, sint og grinete..

 

Jeg prøver å ta opp dette i en samtale, men det er en monolog fra min side.

 

Problemet er at når han blir sint. Så er det som å skru på en bryter.

Han blir sint der og da, og han blir KJEMPE sint.

Så går det 3 minutter, eller 3 sekunder for den del, så er han normal igjen..

 

Men, jeg er så redd for at han skal bli voldelig... Når han er skikkelig sint, og jeg sier : Jeg liker ikke når du blir sint, eller jeg blir redd når du er sint.. Så sier han at, du har ikke sett med ordentlig sint..

 

Dette er noe som faktisk skremmer meg. Hva er han i stand til da, når han sier til meg at jeg ikke har sett han ordentlig sint.. Når han faktisk er sint..?

 

Det kan sies at han aldri har lagt en finger på hverken meg eller datteren vår. Men jeg må ærlig innrømme at jeg kvier meg hver gang han skal stå opp med datteren vår på morgenen, og han er i dårlig humør..

 

Noen som har vært i samme situasjon?

 

[Anonym bruker]

..

[Anonym bruker]

Noen?

[Anonym bruker]

Men hvorfor er han sint da?

Om du frykter for din og din datters sikkerhet må du finne en løsning på dette. Du bør iallefall snakke med mannen din før han blir sint - og ikke når han er sint.

Kanskje løsningen for din mann er å bytte jobb/jobbtider?

 

Må være fælt å leve slik.

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar.

 

Jeg aner ikke hvorfor han er sint. Jeg får det heller ikke frem ved en vanlig samtale når han ikke er sint. Han ønsker heller ikke å snakke om det.. Derfor gjør det hele så vanskelig

 

Vi har snakket mye om å bytte jobb/jobbtider. Men han har ingen utdanning, og den jobben han jobber i nå, så tjener han veldig greit.

Og han er også veldig ønsket der han jobber nå, og han trives selv veldig godt.. Og jobbtiden er desverre ikke noe å gjøre med..

 

Ush, vanskelig dette her..

 

HI

 

 

[Anonym bruker]

Har han kamerater? Noe å drive med når han har fri? Eller kan det hende han føler seg unyttig eller ensom og blir frustrert over det? Er han verre eller bedre i feriene? Høres ikke ut som løsningen er å bytte jobb nei...

[Anonym bruker]

Han har masse kamerater. Og en hobby han liker å drive med

 

Det er litt både og med ferier. Han er kanskje ikke såå dårlig humør og sint da.. Men, fortsatt nok sint når han først blir sint.

Dessuten kjeder han seg fort når han har ferie. Uansett om vi har noe å finne på eller ei.

 

En ting er såfall sikkert. Det er vanskelig med menn som IKKE vil snakke.. Men, jeg får vell bare fortsette og snakke med han, til han slipper løs den bobla, og snakker i vei.

 

HI

[Anonym bruker]

Innser han at han har et sinne som bekymrer deg? Bekymrer det ham?

 

Første bud er selvsagt å snakke med ham. Ta det opp når dere begge har tid, og uten å klandre eller bebreide. Hvis han ikke ønsker å snakke om det, så er det selvsagt et problem. Da må du være ærlig med ham og si rett ut at dette er et problem for dere, om han vil innse det eller ikke.

Hvis han innser at dere har et problem, så er det mye hjelp å få i terapi. Eller kanskje er det så enkelt som at han trenger en hobby?

 

Hvis han ikke innser at dere har et problem (og det har dere, så lenge du er bekymret pga dette!), så må du vurdere om dette er så alvorlig for deg og datteren deres at det ikke er til å leve med.

 

Det er ikke et bra oppvekstmiljø for et barn å vokse opp i, hvis hun skal være redd for farens sinne.

[Anonym bruker]

Nei, han innser ikke dette..Han har innsett dette kun 1 gang, da jeg braste sammen i gråt pga dette..

Men, det var glemt til dagen etterpå.

 

Jeg har prøvd å tatt opp dette på et rolig tidspunkt når vi begge har tid, uten å klandre noen..

Men uansett så vrir han seg unna samtaleevnet, og enten begynner å snakke om noe annet, eller går og gjør noe annet..

 

Noe jeg glemte å skrive i hovedinnlegget var at, han har vært et par år i utlandet gjennom militæret.. Jeg har selv vært inne på tanken på om det er noe som han har opplevd der.. Men det nekter han på, og snakker generelt lite om det.. Så det må jeg nesten bare tro på..

 

Men, jeg må vell bare kreve at nå SKAL dette snakkes om.. For over lengre tid er ikke dette noe jeg ønsker å leve med!

 

HI

[Anonym bruker]

Ja, du må nok sikkert bare kreve at dere skal snakke om det, og at han må sitte og høre på din opplevelse av dette. Fortell ham rett ut at hans sinne gjør deg redd, og at du blir bekymret på vegne av både deg og deres datter. Og at denne situasjonen ikke er holdbar i lengden. Med de konsekvenser det vil kunne ha for deres forhold.

Så lenge du føler det slik, så har dere et problem, uavhengig av om han syns sinnet er et problem.

 

Lykke til.

19,35